Med utgangspunkt ved havet og ender opp på 1300-1400 meter iløpet av kort tid. Da er det bratt og svingete.
Og fordi vi befinner oss på vestlandet så blir det løst ved å lage en tunnel... eller to...
* *
Jeg liker tunneler. Kanskje det kommer av at vi ferierte mye på disse kanter når jeg var liten.
Det fine med tunneler er at når man har kjørt gjennom så er det alltid en ny utsikt på andre siden.
Hol er en kommune med mye kraft
Vassdrag er demt opp og strømmen sendes videre til resten av landet.
Her var det mer eller mindre snøfritt og vannet så nesten badbart ut.
Det er ikke mye snø igjen i fjellet her. Når vi kom så langt at vi hadde nådd så langt som til Strandavatnet så var det like nedtappet som sist jeg var der på ferie for et par år siden. Denne gangen tok jeg ikke bilde av det. Slik nedtappet natur er ikke pent i det hele tatt.
Slike demninger er heller ikke særlig pene
Vannet som var demmet opp hadde fremdeles endel snø og is på seg.
Snø og knall blå himmel, sola som skinner og bra temperatur. Det sier litt om hvor vellykket ferien ble.
Vi så ikke mange turistene denne dagen heller. Merkbart flere bare skolen slutter regner jeg med. Overraskende lite utenlandske turister også.
Det er mange flotte fosser, det er bare ikke så enkelt å få tatt bilder som gjengir hvor fine de egentlig er.
Man skulle hatt både lyd og lukt for å få det optimalt
Når vi passerte Strandavatnet begynte tanken på middag og melde seg. Men det var lettere sagt enn å finne et sted. Ingen hadde åpnet for sesongen ennå. Siden vi var på tur midt i uka, så var det bare å glemme. Vi måtte faktisk helt ned til Ål for å finne et sted som var åpent og serverte middag.
Så lenge man slipper å se strandkanten, så er det ganske idyllisk ved Strandavatnet, med Hallingskarvet ruvende i bakgrunn. Turen vår til Geiterygghytta kan du lese om i morgen.
