Nye stier i nabolaget

 

Otto trengte litt kloklipping så jeg dro bort etter jobb en dag for å hjelpe til. Otto er blitt kjempeflink etter hvert, så snart går det på egenhånd. Når noen er flinke så trengs det en premie. Premien var tur med Hailey og Bella.

Årets første hvitveis dukket opp i grøftekanten.

Vi gikk innover forbi Fonkebakken og haddekurs mot Igletjern, for nå regnet vi med at snøen var borte så vi regnet med å finne Svartputt og stien mot Casino veien.

Når man først går forbi Paulsevillaen så kan en jo like godt gå nedenom for å se om det har skjedd noe siden sist.

Ingen hadde lukket døra, så da ville de vel fremdeles ha litt besøk.

Det hadde nok vært en staselig peis i sin tid.

Avisa på bordet var fra februar 2001

Når vi fant ut at grunnmuren var like tjukk som veggene i Norges Bank, så var det brått ikke så skummelt å heise seg inn døra. 

Når en først har sett en hvitveis så ser en gjerne flere og brått ble det et helt teppe på baksiden av villaen. Nå er det vår!

Igletjern badet i kveldssol og isen var vel mer sløsh enn is nå. Vi holdt oss langt på land før vi svingte inn til lysmastene for å finne stien til Svartputt.

Jeg har ikke lagt merke til denne dammen tidligere, men så har jeg jo vært her stort ett på vinteren. Men jeg har hørt snakk om den, og nå fant vi den.

Da vi nærmet oss lettet det to traner fra vannkanten. Hadde vi visst at det var traner der så hadde vi vel ikke skravlet så innmari. Kanskje de hadde blitt værende og vi hadde fått ett dem ordentlig.

Brått var jeg på nye stier. Jeg visste ikke at denne veien fantes engang. 

Bella og Otto satte pris på litt drikke.

Vi så en harepus som hoppet Nedover veien, den så ikke hundene. De var for opptatte med å snuse i alle sporene etter hjort, rådyr og elg som hadde tråkket rundt der. Vi så til og med noen spor etter grevling. Så en kan trygt si det var et yrende dyreliv å turen. 

Når det er slike hauger så må man jo se om det er noe utsikt på toppen. Lang historie kort, det var ikke noe utsikt å toppen.

Tilbake på kjente stier så la vi veien om Bjørneplassen på vei hjem.

All isen er borte og snart er det sommer.

Kveldsstemning og slike øyeblikk er vel bare å nyte?

Siden jeg og Anne er omtrent like impulsive så ble det en ny sti fra brua og retning hjemover.

Siden vi begge hadde badet i en kulp lenger ned i elva i ungdommen så måtte vi prøve å finne igjen dette stedet. Det skulle være en murkant og en foss. Greie ting å finne om alt annet rundt skulle være forandret.

Men hundene insiterte på et bad før vi gikk videre.

Vi kom til noen pilarer, men jeg kan ikke si jeg veit hva som har stått oppe på dem. Men i og med at det er helt nede ved elva så kan det kanskje ha vært en mølle sak eller noe.

Vi fant en foss. men feil foss. Det var jo ikke noe hytte der, og denne hytta er ikke direkte ny.

En ting det er mye av i denne skauen er jakttårn.

Så var det å balansere seg videre nedover elva for å finne riktig foss og mur.

Den lille fredelige kulpen var ikke  særlig hyggelig lenger. Så tror ikke vi kommer til å dra dit å bade til sommeren nei.

Da gjensto det bare å finne retningen opp mot veien igjen.

Solnedgang