Juletre

 

Juletreet markerer starten på julepyntingen innendørs slik vi kjenner den i dag. Juletreet kom inn som en helt ny skikk vi hentet fra Tyskland via Danmark. Med juletreet ble julefeiringen gradvis også mer barnevennlig og mindre skummel, med stadig mindre fokus på dødsvarsler og gjenferd som kom tilbake til huset, slik den tidlige julefeiringen var. Det første juletreet vi vet om i Norge ble pyntet i Vestby prestegård julen 1811 eller 1812. For å hedre sin danske morfar som kom på julebesøk, pyntet barna i prestegården et juletre, slik de hadde hørt at det ble gjort i København. Så spredde denne nyheten seg sakte gjennom samfunnslagene og gjennom landet. I bygdene var gjerne prestefamilien de første som hadde juletre, og så tok folk flest opp skikken etter hvert. Først rundt sekelskiftet 1900 var juletreet blitt allemannseie.

Det var også fra rundt 1900 grantrær ble mer og mer enerådende som juletrær. Tilgjengeligheten økte ved at det ble fraktet gran fra skogrike strøk på Østlandet og solgt som juletrær på Vestlandet. Fram til dette hadde det blitt utvist en utrolig fantasirikdom med å skaffe juletrær i skogfattige distrikter. Furu ble brukt, men der det ikke var skog i det hele tatt, kunne en hesjestaur som det ble boret hull i gjøre nytte som juletre. I hullene ble det satt einerkvister. Det finnes også kilder om ståltrådstativer kledd med grønt kreppapir, trestativer med tuja surret fast til «grenene», sopelimer satt opp ned og pyntet med glitter og stas – eller fjellbjørk med papirpynt og et lys i toppen.

Der man brukte gran, kunne juletrærne både være store og stå midt på gulvet, det kunne være små bordtrær, og det finnes endatil beskrevet at man i trangbodde hjem kunne henge juletreet i taket, slik at det fremdeles var plass til å ligge på flatseng under. Gavene kunne henges på treet, innpakket eller uinnpakket, de kunne stå på et bord ved siden av treet, og etter hvert ble det vanligst å legge innpakkede gaver under treet.

De første elektriske juletrelysene ble laget allerede på 1800-tallet i USA. I Norge hadde Frelsesarmeens utejuletre på Universitetsplassen elektriske lys i 1920. På 1930-tallet ble det annonsert for både elektriske lys og levende lys til juletreet. Under og etter andre verdenskrig var det vanskelig å få tak i elektriske lys, men fra rundt 1950 ble de levende lysene mer og mer sjeldne.

Juletrær må ha juletrefot. De første føttene var hjemmelagde, korsformede føtter av tre. Det er også beskrevet at juletreet ble stukket ned i en krakk med hull i setet eller satt i en bøtte. Metallføtter med mulighet for vanning kom i handelen tidlig på 1900-tallet, men bildet vist over fra 1964 viser at den korsformede trefoten lenge var i bruk parallelt med andre varianter. En trefot med nisser som sitter langs kanten er dokumentert i salg fra 1921 og finnes i beskrivelser av sløydbøker de neste tiårene. Det ble også produsert ulike varianter av metall.

Det tok tid før det ble vanlig med andre former for julepynt enn juletre. Men på slutten av 1800-tallet ble svibler, konvaller og tulipaner annonsert som juleblomster. Rundt 1910 holdt disse stand, sammen med julekaktus, alpefiol og krysantemum. Julegleden kjenner mange fra midten av 1900-tallet. Den kom til Norge allerede på 1800-tallet, men er ikke lett å finne spor etter i kildene så tidlig. Julestjernen blir skrevet om på 40-tallet, men det var først på 1960-tallet den ble lansert som juleblomst i stor stil.