Fjelltoppjakten på Røyse

Ja jeg veit det høres merkelig ut at jeg har vært på Røyse og leitet etter fjelltopper. Røyse er rimelig flatt, men jeg huket av tre "blå?" på kartet etter jobb. Det var forholdsvis fint vær og antydning til sol på Hensmoen når jeg og Varga dro derfra. Men når vi parkerte på Røyse så lå tåka tjukk som graut. Vet du ikke hva Fjelltoppjakten er kan du jo lese denne artikkelen i Askøy24

Jeg har vært der et par ganger før i forbindelse med stolpejakt og geocaching, så jeg visst at jeg burde rekke disse tre på den timen med dagslys jeg hadde til rådighet etter jobb. Jeg hadde tatt med meg lommelykt i jakkelomma i tilfelle det skortet på tiden.

Jeg har alltid parkert her når jeg har gått i området, så jeg stoppet her i går også. Stien var litt småsleip oppover da alt løvet var falt av buskene og skjulte leira på bakken.

Geocachinga var jeg og Hilde på tur mener jeg. Det var vel omtrent denne runden som jeg gikk i går. Vi gikk den når det var kvelden, for det var en runde som var merket med reflekser.

Greit å følge litt med på kartet, for der er det veier og stier på kryss og tvers. Det er det de fleste steder med turområder. Merkelig det der.

Tåka holdt seg ganske lenge. Det er ikke utsikt her, men et jorde. Jeg er så lei av å gå tur i tåke. Man ser jo ingenting noen steder. Men jeg var vel ikke der for utsikten, men for å rydde kartet. Nå har jeg ikke så mange igjen i Hole. Der er det stort sett lite snø, så jeg kan rekke endel av de som jeg har igjen selv om vi skulle få bitte litt snø.

Til resten av fjelltoppjaktens topper i Hole er faktisk litt oppoverbakke Jeg kan lage en runde fra Kleiva opp på Kongens utsikt og ta den siste på veien tilbake ved Rørvik. Så er det både Mørkgonga og Gyrihaugen. Toppene i Krødsherad som jeg har igjen skal jeg ha fint vær på, for der er det utsikt.

Her så jeg en hvit bakstuss som forsvant mellom buskene, men det fikk ikke Varga med seg.

Det er litt trolsk stemning i slikt tåkete landskap.

De hadde ikke unngått vindværet her heller, men det var ikke så mange vindfall som jeg hadde forventet.

Tåka lettet lenger inn når vi kom inn på veien som passerer Bjønnemyr.

I følge kartet heter det Bjønnemyr her, men jeg har aldri sett at det er ei myr. Her har det alltid vært mye vann de gangene jeg har gått her tidligere. Ingen endring denne gangen.

Jeg øynet et håp om solnedgang på vei tilbake til bilen.

Vi tok av veien og fulgte stien opp til Leinåsen.

Når alle bladene ligger på bakken så ser man andre detaljer tydeligere. 

Siste høydemetrene før innsjekk på første Fjelltoppjakten denne dagen.

Vi sjekket inn og tok et bilde for dokumentasjon i appen.

Stien snor seg framover på toppen av åsen, men vi skulle ta en sti som gikk til venstre for å komme oss bort til neste sjekkpunkt som var ved vanntårnet.

Har du vært på tur i Hole tidligere har du sikkert sett slike skilt langs stien. Det er liksom slike eller Pilgrimsleden som dukker opp der.

Herfra var det fin tørr sti helt bort til neste sjekkpunkt

Vanntårnet var mindre enn det jeg husket. Men i mørket virker vel alt større enn i dagslys?

Vi tok stien som gikk på venstre side av vanntårnet, den gikk rett ned på veien som passerte Bjønnemyr.

Veldig mye rognebær som fremdeles satt godt fast på buskene.

Det var ikke folksomt der. Vi møtte kun en gammel mann på hele runden.

Rett før bilen ble det en antydning til solnedgang, før tåka kom sigende igjen .

Siste rest av dagslys nytes

Nede ved bilen var det fremdeles tåke

Ha ei skikkelig flott helg! Nyt den, nå er det snart advent.