Høstdag på Høgnipa

Ser du etter de beste turstiene i området rundt Sokna? Enten du gjør deg klar til å gå fotturer, sykle, løpe på stier eller utforske andre utendørsaktiviteter? Omtrent på dagen 6 år etter forrige tur la jeg og Hilde i vei mot Høgnipa ennå en gang. I 2018 var det heller ikke snø så seint på høsten. 

Jeg hadde vært her aleine i 2016, i geocache ærend. Så nå var det denne Fjelltoppjakten som trakk. Det er jo stort sett helger som benyttes, for kveldsmørket kommer ufattelig raskt etter jobb. Sist gikk vi fra Havikskogen, denne gangen skulle vi gå fra Redalen. Høgnipa 660 moh ligger i Krødsherad kommune like ved kommunegrensen mellom Krødsherad og Ringerike. Utsikten fra toppen innbefatter Norefjell med skibakkene, Krøderfjorden, Blefjell, Gaustatoppen, Holleia, Vikerfjell, Storrustefjell og Nautskarfjell for å nevne noe.

Vi parkerte ved bommen og gikk veien på toppen av hyttefeltet. Fra hyttefeltet går blåmerket sti på venstre side av vannet innover mot Bikkjemyråsen. 

Her er det sikkert veldig trivelig på sommeren. De hadde både laget stor brygge og grillhytte.

Så lite vann så blir det sikkert godt badevann tidlig.

Tåka la seg ned på bakken og der frøys den på. Det ble ganske sleip på både steiner og røtter.

Det er greit å gå tur i Krødsherad, der er det merkede stier og god skilting for å finne fram.

På Bikkjemyråsen er det en gapahuk. Der satt det noe med humd. De hadde nok planer om å bli der en stund, da de hadde fyret opp bål. Men man trengte ikke helt opp på gapahuken for å få scannet inn toppen på Fjelltoppjakten.

Synd det var like tåka nå som sist gang vi var der. Jeg får prøve igjen til våren.

Det er jo ikke så bratt å gå fra Redalen som det er fra Sokna siden.

Det var best å se hvor man satte ned beina, brått var det kjempeglatt.

En liten sjekk på Hr Yr han hadde lover solglimt, men de så vi ikke noe til så lenge vi var der.

Så var vi på toppen og så varden.

På toppen er det postkasse også, ikke bare en varde.

Klart Varga måtte sjekke ut utsikten over tåkehavet. Ja det er så bratt som det ser ut der.

Viktig å signere slike bøker som er plassert rundt i terrenget.

Der nede kan du altså se Bergsjø, med litt fantasi.

Noen er gammel og grå... Naturens eget kunstverk.

Så snudde vi rundt og gikk samme veien tilbake til bilen.

En stund begynte det å yre også, så vi var ganske klamme og småvåte innen vi var tilbake til bilen.

Da vi nærmet oss hyttene igjen så havnet hundene i bånd. Det var folk på noen av hyttene og vi hørte noen som bjeffet.