De sier at gaupa er kattedyr, kattedyr er sære dyr som gjør akkurat som de vil. De innbyr ikke til kontakt om de ikke vil og gir blaffen i deg om du er i nærheten. Når vi var inne hos gaupene etter at vi hadde gått fra ulvene så møtte vi en helt annen holdning både hos dyrene og hos henne som var guide der. Veldig rolig holdning og ingen niforing for å få oppmerksomheten deres. Vi var rett og slett på besøk hos dem.
Som guiden sa, de har ikke noe behov for å bli klappet, det er mitt behov.
Så sa hun vennlig i fra med kroppsspråket sitt at nå kunne jeg reise meg opp igjen og gå til "min egen flokk av tobeinte"
* *
Smekre spenstige dyr, et lite jump så er de "i toppen av et tre"
Her er ingen skepsis, kun stor selvtillit og en holdning som tilsier at hun er fult komfortabel med at vi er inne hos henne og at hun bestemmer.
Kunne vært godt med en liten dubb.
Gaupa er det eneste kattedyret som lever vilt i Norge. Den er en rask og effektiv jeger og spiser hovedsakelig hjortevilt.
* *
Hannene veier i snitt cirka 23 kilo, og hunnene i snitt cirka 17 kilo. Det er svært sjelden at individer veier over 25 kilo. Gaupa kan bli opptil 1,2 meter lang og den har en kort hale med svart tupp. Hodet er rundt, med lange øretufser og kinnskjegg, og beina er lange med store pelskledde poter, som er godt tilpasset snø om vinteren. Pelsen er dekket med mer eller mindre tydelige svarte flekker. Om vinteren er den tykk og gråhvit, mens den om sommeren er tynn, glatt og rødbrun med hvit buk.
Gaupa spiser hovedsakelig hjortedyr der disse er tilgjengelig, og de viktigste byttedyrene er rådyr og tamrein. Sau kan også være et viktig byttedyr for gaupa i sommerhalvåret. Den spiser også mindre dyr, som hare, fugl og rev.
Kattedyret smyger seg inn på byttet og angriper med noen få, raske sprang. Gaupa er en svært rask og effektiv jeger, men til gjengjeld ikke særlig utholdende. To av tre vellykkede jaktforsøk blir avsluttet etter mellom bare 20 og 30 meter, og det er sjelden at en vellykket jakt går over 100 meter.
Gaupa foretrekker å spise kjøttet ferskt og hamstrer derfor ikke etter jakten. Hvis den ikke blir forstyrret, kan den ofte bli ved et kadaver til det meste av kjøttet er spist opp.
Voksne gauper tilbringer tiden mest for seg selv i løpet av et år, og er kun sammen med andre voksne gauper når det er parringstid. De forsvarer sitt revir mot andre av samme kjønn, men det kan være stor overlapping mellom områdene til hann- og hunndyr.
Størrelsen på leveområdene avhenger av hvor tett det er med byttedyr. I områder hvor det er lite byttedyr, lever voksne hanner på i gjennomsnitt 900 kvadratkilometer, mens hunnene lever på 600 kvadratkilometer. I områder med høyere tetthet av byttedyr er leveområdene i snitt 600 kvadratkilometer for hannene og 300 kvadratkilometer for hunnene.
Omtrent 60 prosent av hunnene blir kjønnsmodne allerede i løpet av det andre leveåret. Parringstiden er i mars og hunnene går drektige i 70 dager. De fleste ungekull blir født i slutten av mai og begynnelsen av juni. Størrelsen på kullene varierer fra en til fire unger, men det vanligste er to til tre unger.
Ungene veier fra 300 til 350 gram når de blir født. De er velutviklede, men har lukkede øyne, som åpner seg først etter tre uker. Ungene vokser fort. De får morsmelk fram til de er mellom fem og seks måneder gamle, selv om de spiser fast føde allerede fra de er cirka åtte uker gamle.
I starten jakter mora i opptil 24 timer mens ungene fortsatt ligger i hiet. Når ungene er rundt to måneder gamle, begynner de å følge mora rundt i området. I perioden fra februar til mai skiller ungene lag fra mora, og de fleste vandrer bort fra området hvor de ble født.
Gaupebestanden ble i 2018 beregnet til cirka 340 dyr i Norge, ut fra 57,5 registrerte familiegrupper. Dette var status før kvotejakta i 2018.
Gaupe finner vi i dag i store deler av landet, med tettest bestander i Midt-Norge og på Østlandet. Den lever hovedsakelig i skogsområder, og forflytter seg i revir på noen hundre til flere tusen kvadratkilometer, På dagtid ligger den vanligvis på dagleier i bratt og utilgjengelig terreng. Under jakten om natten beveger den seg i alle typer terreng, og kan bevege seg nært opp til bebyggelse.
De er rimelig komfortable når de starter reinholdet i nærheten av tre fremmede folk.
Fra 1940-årene og fram mot 1960 kom gaupa tilbake til andre deler av Norge og nordgrensen for utbredelsen ble flyttet til Troms. I 1980 ble ordningen med skuddpremie avskaffet, og i 1981 ble det innført fredning under yngletiden. I 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge. I 1994 ble det innført kvoteregulert jakt i hele landet, med unntak av Finnmark og deler av Sør- og Vestlandet, hvor det var jakt uten kvotebegrensning innenfor jakttiden. På midten av 1990-tallet økte gaupebestanden kraftig.
Fotavtrykkene viser fire tær, likner forstørrede kattepoter og skilles fra hundedyr ved at gaupa har mer asymmetri på de to fremste tærne. Den har vanligvis ikke kloavtrykk.
Framfot: Lengde 6,3-11 centimeter, Bredde 5,5-13 centimeter
Bakfot: Lengde 5,5-10 centimeter, Bredde 6-12 centimeter
I løs snø synes ofte hasemerker etter bakfot, og det er det er mye luft mellom tåputene. Sporrekke: Gaupa beveger seg mest i skrittgang, men trav er også vanlig. Sporene går målbevisst i terrenget. Kloavtrykk vises helst når gaupa går i bratte motbakker og andre steder hvor den har behov for å få godt feste i underlaget. I løs snø der gaupa spriker med tærne for å bære vises også avtrykk etter klør.
Det kan være utfordrende å skille gaupespor og ulvespor i snø når poteavtrykkene er utydelige. Gaupa kan bevege seg like rettlinjet og målbevisst i terrenget som ulv, men ofte vil gaupesporene ha avtrykk av bakfotens hase. Gaupa er heller ikke så tung som ulven og bærer derfor lettere i løs snø.
Kloavtrykkene til gaupa viser lange, sylkvasse og krumme klør på 4 centimeter. Den beveger seg oftest i gang og har kortere skrittlengde enn ulv.
Kul att jag nu fick lära mig att lodjur heter gaupa på norska :) Fantastiska bilder på väldigt vackra djur och intressant information. Jag har sett ett vilt lodjur en gång när jag bodde norrut, i Jämtland. Men det försvann fort och sedan såg vi det aldrig mer.Jag vet inte hur stor den svenska stammen är men kanske vandrar de över gränsen ibland så att vi ser samma djur här som ni ser :D
SvarSlettDet er veldig fasinerende dyr. Kriblende å se de på så nært hold.
SvarSlett