Hjemme fra ferie

 

Kattene hadde holdt seg hjemlig. Kenneth hadde vært innom for å vanne planter og drivhus. Patran hadde kommet på fredagen, så det hadde vært folk i huset jevnlig. Kattene stortrives i den store eskehuset de har fått på verandaen isteden for pavliongen som knakk sammen. 

Mår en har fått landet litt så ble det en runde i hagen for å se hvor mye som har begynt å blomstre mens jeg hadde vært borte ei ukes tid.

Varga dilter i beina mine hele tiden uansett om vi er hjemme eller borte. Klart hun må være med på sjekkerunden når vi er kommet hjem igjen.

Markjordbæra hadde virkelig blitt moden.

Jeg hadde trodd irisen var avblomstret, men de sto mannsterke ennå.

Vepsen hadde flyttet inn i fuglekassa, så der ble det gjort kort prosess. Veps er jeg ikke særlig begeistret for.

Det var ikke bare på ferieturen det var tunge mørke skyer på himmelen som truet med regn.

Disse tre var glade for at ferien var over og hverdagen startet igjen. Da ble det besøk av Sofie og det ble tur på Sokna med Virre. Da er disse fornøyd.

De var hyggelig turselskap

Det er ekstremt mye blomster som blomstrer alle steder nå. Jeg burde egentlig tatt med Varga på bytur alene, det er det en god stund siden vi har gjort.

Ringblomstene har blitt store mens jeg var borte, de er sådd litt i overkant tett i denne potta ser jeg.

Druene hadde virkelig blitt store, Tomatplantene måtte bindes opp. Kommer det tomater på alle de blomstene de har så blir de tunge i toppen.

Det var ikke bare markjordbæra som hadde funnet ut at det var på tide å bli moden.

Solbær blir det endel av. Stikkelsbær blir det ikke noe av, for den gikk under plenklipperen når jeg slo gresset på torsdag. Må innom Hageland og kjøpe et par planter av dem.

Bjørnebær blir det også noen håndfuller av.

Blåbærkjærret ser også ut til å komme med mye bær.

Det nye løytnantshjertet mitt blomstrer, hadde ikke trodd det ville blomstre i sommer for det er så lite.

Tistilen blomstrer og da kommer disse rare billene flygende og blir der resten av sommeren virker det som.

I jordekanten blomstret geiteramsen villig

Disse blomstene kan du plukke og lage saft av.  Klart med 2 liter vann og 14 deciliter sukker så er det ikke akkurat noe slankedrikk.

Smørblomsten har forvillet seg inn i alle bedene mine. De er jo litt fine, så de blir jo ikke luket vekk. Snart så tar de vel over det meste de ikke egentlig var beregnet å vokse opp.

Noen få bringebærroser har kommet. De holder det gående helt til frosten kommer, så egentlig minner de litt om høsten.

Når jeg kom hjem fra ferie gikk jeg opp i skauen for å hente minnebrikka på viltkamera. Jeg hadde fått mange varslet på telefonen, men alt for mange av bildene var av busker som leer seg. Der det står nå får jeg heller ikke kamera til å filme. Så jeg må nok flytte det dit jeg hadde det først for å få til filmingen. Der var det heller ikke så mange buskene som forårsaket bilder i hytt og pine.

Rådyrsimla har ennå ingen kalv på slep, så jeg tror ikke hun har fått noen unge i vår.

Bare å nyte de to siste månedene av sommeren...

* *

Marius fremmer anleggsmekanikeryrket

På toppen av Geiteryggtunnelen

 

Jeg parkerte på Aurlandsiden av Geiteryggtunnelen og gikk et stykke innover veien som går mot Geiterygghytta. Det virket som hundene satte pris på en liten beinstrekk i sola også. Det var blitt ettermiddag, så noen svær runde ville vi ikke rekke.

Selv om det så si var Sangthans så går jo sola ned på disse trakter.

Vi fulgte veien et stykke innover, helt til det begynte å bli snø både i og utenfor veien.

Det er mange flotte fossefall innover, så det ble endel bilder av vann, bekker og elver iløpet av turen.

Når man kommer midt i smeltingen, så er det mye vann som skal forsvinne nedover til havet

Hadde egentlig holdt å sitti på en stein ved fossen noen timer, bare for å kose seg. Men hundene trengte virkelig å få strekt på beina sine.

Om vi hadde fulgt veien innover så hadde det vært lettere småkuppert hele veien.

Men brått var det en del snø i veien.

Da valgte jeg å gå oppover i terrenget. Det lå en fjelltoppinnsjekking et par kilometer unna som jeg satte retningen imot. Lang historie kort, det ble ingen innsjekking for siste 900 meterne var bare steinrøys.

Javnt bratt oppover, men et terreng som du kan gå hvor du vil i. Ikke noe lyng og vier, bare mose og fjell. Helt til du bikker 1500 høydemeter. Da er alt bare steinrøys.

Jippi snø 

Jeg holdt meg unna de store snøflekkene. Man vet ikke hva som er under snøen om man ikke er kjent i terrenget. Brått kan det være et stort hull. Det vil man ikke falle ned i om man er på tur aleine.

Noen blomster var kommet, men det bar preg av tidlig vår egentlig.

Det virket som sauene ble sluppet denne helga, for det var mange biler med nettinghengere langs veien.

At det var smeltevann var ingen hindring for å ta seg et bad.

Det var så mange pene motiver og jeg gikk kun i en tynn genser, som like gjerne kunne hatt korte ermer.

Isen lå fremdeles litt delvis på de fleste vannene innover

Det var ikke oss de skulle fange

Det flatet ut litt sånn stykkevis oppover

Før det ble ganske bratt oppover igjen

Snøflekkene ble større også etterhvert som det ble bratt igjen.

Hundene hadde mer enn nok av muligheter til å slukke tørsten

Det hadde nok vært en hard vinter i fjellet, for det var mange døde, tørre lemmen.

Her var det bare så vidt noen mørke flekker på isen som dekket vannet.

Seinere i sommer har jeg tenkt meg på tur innover her, men det lå mye snø der, så det blir nok august før jeg skal prøve meg på den.

På 1486 moh satte vi oss ned for ei pause og nyte utsikten, før vi satte kursen mot bilen igjen.

* *

Se filmen for å få 360 graders omvisning der vi satt.

Brukte norgeskart.no litt for å holde retningen mot bilen. Dumt å brått havne til feil tunnelåpning.

Hadde vi hatt dagen på oss så hadde runden blitt lenger

Mye fin utsikt

Og det ble mange bilder iløpet av turen

Jeg nyter alle turer i fjellet i oppholdsvær

Litt skart lys så en hadde egentlig trengt solbriller

Egentlig har man ikke lyst til å dra hjem når det er sånn

Men vi hadde ei innsjekking på Thon hotell på Ål i Hallingdal. Dit var det ennå noen mil.

Så bar det inn i bilen og en times tid eller så etterpå kunne vi sjekke inn på hotellet halv ni om kvelden. Jeg rakk akkurat middagsserveringen som stengte klokka ni, Kylling og ris med grønnsaker og en saus, eller så kunne jeg velge tomatsuppe. Suppe er ikke middag.

Feriens største hotellrom med god plass, dobbeltseng og badekar. Jeg så fram til et varmt bad, men den fornøyelsen ble så som så. Enten måtte jeg sitte i badekaret for å få strekt ut beina, eller så måtte jeg ha beina oppetter veggen for å få vann på ryggen og opp til nakken. Men bad er bad.

Bilen var ikke stjålet og smågodtposen i forsetet med sjokoladebiter hadde ikke smeltet, så nå var det bare glede. Dette er siste innlegget fra ferieuka, for jeg dro rett hjem etter Ål overnattingen. Været var både grått og ispedd noen regndrøpp søndag morgen. Da er det greit å komme seg hjem for å starte litt klesvask og greier. Jeg dro rett etter frokost, så ved elleve tiden svingte jeg inn på gårdsplassen hjemme.