Busufjellet 1057 moh

 Har du lyst på en liten fjelltur? Duskregn gikk over til solskinn før vi dro hjem.

Jeg og Åse hadde fulgt iherdig med på Hr Yr siste uka. Siden Åse kun hadde kun fri tirsdagen, så var turmålet det viktigste. Hvor var det mest sannsynlig at sola kom til å skinne? Vi hadde et håp om et par innsjekkinger i Fjelltoppjakten, så det ble både plan A, B, C, D og kanskje ennå flere. 

Etterhvert som vi nærmet oss en topp så ble yr sjekket og vurdert opp. Siden vi skulle oppover Hedalen så lurte Kenneth på om jeg kunne svinge innom å ta med stigen hans fra Hedda Hytter i samme slengen. Så var spørsmålet om vi skulle gå for Hedalen eller svippe til Begnadalen.

Åse er en eminent kartleser, så jeg hadde store sko å fylle på turen. Hedalsfjellet er ikke der jeg er mest kjent, så når vi skal velge riktig grusvei så er det bare å krysse fingrene. Jeg hadde en anelse om at jeg hadde sett skiltet langs veien tidligere, og jammen så hadde jeg rett og vi svingte nedover veien til Fledda. Brått var det kjetting over veien som ikke var på kartet, så da ble det litt rygging før vi fikk snudd og valgt oss veien til høyre i krysset isteden. 

Da visste vi at det var bom på den ene veien og vi håpet at vi kom fram på den andre veien. Lykken viste seg for oss, litt duskregn når vi gikk ut av bilen og Åse hadde et resonnement om at dersom vi la igjen nista i bilen så kom sola, tok vi den med så ville det regne. Det var ikke så veldig lang tur opp på Busufjellet fra der vi parkerte.

Vi hadde ikke gått langt før det ble litt utsikt mor Busuvatnet som jeg og Wenche Lill har en  liten plan om å rundt når det ikke er så vått i terrenget. 

Ideologien med niste i bilen fungerte, sola dukket opp etterhvert også. Så det ble riktig så varmt og trivelig.

Vi så ikke antydning til at det hadde vært sau i terrenget der i det hele tatt, så siden vi skulle ned samme stien igjen som vi hadde gått opp så fikk hundene løpe løse på vei ned igjen. 

Lite høstfarger, men litt rød lyng var det. Bare å nyte en fjelltur på 1057 meter over havet.

Busuvannet var større enn det jeg hadde forestilt meg. Men det kan nok bli en flott tur.

Mens vi hadde ei pause på toppen da kom Åse med et forslag om neste turen i Hedalsfjellene. Om snøen ikke kommer så er planen en søndag i oktober. Ja vi har jo allerede noen planer og Åse har litt jobbing, så da krysser vi fingrene for at snøen holder seg borte ut november,

Hver flekk av blå himmel er kjærkommen.

Når sola kom fram så ble det skikkelig varmt

Varga er flink til å holde seg i nærheten og kommer når hun blir ropt på. Så da er det ikke noe problem.

Åse har lomma full av bestikkelser, så de er veldig lydhøre disse firbeinte.

Det var stablet opp mange varder som var veldig forseggjort og store langs hele toppen langsetter.

Stien gikk langs en veldig våt myr som var blitt et vann. Kan nok hende det egentlig var noen dammer der ellers også, men jeg tror ikke de var så store.

Slikt gras vokser stort sett på myr og ikke ute i åpent vann.

Nede ved bilen satte vi oss i solveggen på ei hytte for å spise nista vår. Vi hadde vært innom butikken i Nes i Ådal for å kjøpe skolebrød. Så det ble god pause med mye kos før vi satte kursen hjemover. Jeg var fremdeles kartleser og Yr sjekker, så jeg kom med en ide om å kjøre den andre veien tilbake til E16, da passerte vi avkjøringen til den fjelltoppen vi opprinnelig hadde tenkt oss opp på. Nå var det nemlig spådd opphold med solglimt der, ikke regn som tidligere på dagen.

Regnværsdag på Stalla

 

Ferien startet med regnvær, men man må jo lufte noen hunder om det regner litt. Mandag tok jeg en tur opp mot Stalla, for å få et nytt sted å gå tur. Der er det en god stund siden jeg har vært nå. På veien dit ble det en liten stopp i veikanten for å se på grisene, som koset seg ute i regnværet.

Grisene rullet seg rundt i søla og storkoste seg.

Disse enset ikke at jeg stoppet ved gjerdet for å se på dem og ta noen bilder. Herfra er et sted jeg ikke har vært innom, ikke skal innom heller. Men sikkert et bra sted for de som har stor tro på økologisk mat i alle varianter. 

Høner er ikke like begeistret for regnvær som det frisene er.

Det er nok ikke så lenge til de kommer til å gå her, jeg regner med at de skal slaktes så det blir julemat.

Jeg parkerte like ved veien, for det er ikke så lange biten bort om jeg bare skulle gå til Stalla. Det duskregnet litt, men et hadde det gjort mer eller mindre hele dagen. 

Mengder med blåbær i veikanten.

Blåbærene var store og søte

Det er ikke noen spiselige sopper der heller. Jeg gikk ikke inn i terrenget der, for jeg hadde bare joggesko. Men de jeg så fra veien var ikke et slag jeg hadde kjennskap til at kunne spises.

Varga smaker på alt som ser spiselig ut

Det var masse tyttebær der også. Så ikke ut som det hadde vært en bærplukker innover der.

Etter alt regnet i det siste så er det veldig vått i terrenget der.

Det var hogget ned det meste av skauen i et stort område rundt Stalla,

Jeg snudde ved den innerste Stalla. Da hadde det begynt å regne mer, så det var ikke så trivelig å være på tur lenger. Vi var ganske våte innen vi kom tilbake til bilen og jeg skulle innom butikken for litt melk og smør før det var på tide med middag hjemme når vi kom hjem.

Høst i hagen

 

Jeg tor jeg må begynne med dykking, det er helt væruavhengig. For når jeg har ferie så bøtter regnet ned. Jeg er så lei regn nå, så det blir noen turer i regn. Man kan jo ikke sitte inne i ukesvis når man har hunder. Jeg trives ikke inne hele uka jeg heller, så når jeg har ferie så hadde jeg jo tenkt meg på fjelltur. 

Noen blomster har ikke skjønt at det kommer kuldegrader og snø snart, nei de har gjort en ny innsats med både knopper og blomster midt i september.

Høstfargene kommer ikke med kuldegradene, de kommer av like vel. Hvert blad har vel sin tilmålte tid da, regner jeg med.

Rogna har knapt fått noen røde blader, så der må man kanskje vente på kuldegradene?

Dere så jo på dronevideoene at det ikke er flust med høstfarger her. Litt småturer ute, men det varierer mellom duskregn og mer regn. Ikke nok opphold til at jeg dro fram drona, men håper jeg får flydd litt i ferien min.

Innen ferien er over så bør jeg nok ha ryddet inn hagemøblene for vinteren.

Husker dere jeg kjøpte ny klematris i sommer, den kommer jammen med nye knopper igjen. Så får vi se om den rekker å sprette ut før snøen kommer.

Ved hundehuset har det blomstret en natt og dag i hele sommer, den blomstrer fremdeles.

Jeg har knapt sett en spiselig sopp i høst.

Når jeg tømmer regnmåleren på ettermiddagen så er den stadig full. Hittil har det kommet nærmere 200 mm i september. Nå vil jeg ikke ha mer nedbør før vi får snø i desember.

Plommetomatene vokser iherdig og jeg kan høste over en håndfull daglig fra dem.

Plukke tomater og putte halvparten i munnen med en gang.

Om denne rekker å bli jordbær før snøen kommer er vel heller tvilsomt

Druene har virkelig vokst i sommer. Håper de to nye plantene overlever vinteren også.

Ringblomstene blir også høstet inn så si daglig. Jeg lar noen stå, så jeg får noen frø å høste inn også.

En professor i økonomi fortalte at han aldri hadde strøket en enkelt student på en eksamen – men én gang strøk han en hel klasse. Denne klassen insisterte nemlig på at sosialisme fungerer: Ingen skal være fattig, ingen rik, alle skal være like. Professoren sa: «Greit, vi gjør et eksperiment i denne gruppen om sosialisme. Alle karakterene blir slått sammen og delt på antall studenter. Slik stryker ingen, og ingen får toppkarakter.» Etter første eksamen ble resultatene regnet ut, og gjennomsnittet ble en god karakter. De som hadde jobbet hardt, var skuffet, mens de som hadde gjort lite, var fornøyde. Til neste eksamen anstrengte de svake seg enda mindre, og de flittige tenkte at de også kunne nyte godt av «systemet» – så de leste mindre. Resultatet ble et gjennomsnitt på «så vidt bestått». På den tredje prøven endte gjennomsnittet på «ikke bestått» – og til stor overraskelse strøk hele klassen.

Professoren forklarte:

«Det finnes knapt et enklere eksempel. Sosialisme bryter uunngåelig sammen: Når den ene halvdelen av folket forstår at de ikke trenger å jobbe fordi den andre halvdelen forsørger dem – og når den arbeidende halvdelen skjønner at det er meningsløst å anstrenge seg fordi andre får fruktene av deres arbeid – da er det slutten for enhver nasjon.»

Den indre kretsen

 

En ung kvinne finnes myrdet på Gotlands vestkyst. Offeret viser seg å være en av de internasjonale studentene som deltar i utgravingen av en havn fra vikingtiden. Merkene på kroppen hennes tyder på at drapet har rituelle undertoner. Politietterforsker Anders Knutas og kollegaene hans undersøker om den unge kvinnens død har sammenheng med en hest som har blitt funnet med hodet hogget av. Da hodet kort tid etter blir funnet spiddet på en påle øker dramatikken og tar politiet i Visby med på en reise langt tilbake i øyas blodige historie. Saken får stor oppmerksomhet i pressen, og TV-journalisten Johan Berg rapporterer om de mystiske hendelsene samtidig som han forsøker å få forholdet til sin kjæreste Emma til å fungere. Mens alt dette pågår utøver en liten gruppe mennesker deres tro i det skjulte.

Dette var det dårligste boka av de tre jeg hittil har lest i denne serien. Mye har sikkert å si at temaet i handlingen ikke interesserer meg vesentlig. Lite som skjedde og vi fikk jo morderens synspunkter underveis, så det var ikke så store spenningen.