Test av nytt kamera

Nikon D7100 i hus og en liten testrunde både inne og ute. Litt overrasket over vekta på kamera når jeg satte på linsa mi. Godt det fulgte med skulderreim til det, for det kan bli i tyngste laget å gå med i hånda på langtur innover i villmarka.

Bokfinken kjennes på sine hvite fjær på vingeknoker og vingebånd. Hannens ansikt og bryst er brunrødt, mens hunnen generelt er brunere på farge og ikke så iøynefallende. Hannene synger om våren med en karakteristisk akselererende trille som kan beskrives som: “tje-tje-tje-…-tjenestepi”. Mange forveksler bokfinkens sang med løvsangeren, men bokfinken er kraftigere og har en tydelig avslutning på strofen – i motsetning til den dalende trillen som løvsangeren har.

Utbredelse: Den er en av norges mest tallrike arter, men er bare utbredt som en spredt hekkefugl i Nord-Norge. Næring: Om sommeren ernærer bokfinken seg på insekter og edderkopper, mens den om høsten skifter til en diett som består mer av korn og frø. Bokfinken er lite kresen og trives i mange typer habitater (i parker, i løv- og barskog, ved skogkanter og i hager).

Forflytninger: Det meste av den norske bestanden trekker til Vest-Europa fra september. Det er ikke uvanlig at noen individer overvintrer i Norge, men aldri i så store antall som hos slektningen bjørkefink. De som trekker ut av landet kommer tilbake allerede i slutten av mars.

Hekkebiologi: Reiret bygges vanligvis i tre av mose, strå og fjær. Eggene legges vanligvis i perioden 20. april til ut juni og ruges i 12-13 døgn av hunnen. Ungene blir i reiret 12-15 døgn.

Bildene er tatt med litt forskjellige innstillingsprogrammer, ikke godt å se store forskjellen egentlig. Men kamera tar bilder veldig hurtig til tross for at det ikke er innstilt på serieopptak.

Fuglene fikk matpåfyll i dag, og da måtte alt sjekkes og godkjennes. Kjøttmeisen er først frampå som regel.

Men de andre er ikke mange minuttene etter for å se om det er noe nytt og fristende som ikke har vært der tidligere.

Hakkespetten liker godt de fylte konglene. Men han er veldig var og er ikke enkel å få tatt bilde av. Han flyr bare jeg tar i håndtaket til verandadøra for å snike meg ut. Blir bedre til sommeren når døra står oppe det meste av tiden.

Svarttrosten er heller ikke særlig medgjørlig for å bli tatt bilde av, men jeg skal nok klare det før sommeren er over. En må jo ha trua.

Det hadde ikke gjort noe med et bad og en klipp av denne her heller. Men med den smeltingen som er om dagen så kan en vel vente litt til, så det får tørket opp litt.

Mens jeg holdt på ute fikk jeg hengt opp de siste fuglekassene, så gjenstår det bare å se om det er noen som vil flytte inn til våren.

Hundene fikk noe slaktebein på fredag, så de ville mer enn gjerne inn i hundegården når vi hadde vært ute på tur i formiddag.

Det ble mange fuglebilder i dag, men de er jo så lett tilgjengelige i og med at de har matforskyning rett utenfor her.

Litt overrasket at vingene ikke kom tydeligere fram, men det kan godt hende at jeg hadde feil innstilling akkurat her. 

Bildene jeg tok av hundene på tur i dag ble jeg veldig fornøyd med, Gode detaljer til tross for svarte huder og snøflekker her og der.

De bildene får komme i morgen. Blåmeisen liker også fylte kongler.

Side om side...

Merethe hadde med et hyggelig selvlaget kort til meg, jeg synes det var skikkelig stilig. 

Husk å stilleklokken en time fram i natt.

Endelig helg!

I dag smakte det skikkelig med helg. Merethe kom hjem i går for hun hadde tannlegetime, mens Marius kom etter jobb i dag. Etter middagen ble det snakk om der Marius kommer fra og så ble det nevnt et flyvrak. Der hadde jeg tilfeldigvis plukket opp at det var en cache. Marius ble litt ivrig og plutselig hadde han laget seg en profil og var klar for geocaching.

For at han skulle skjønne litt hva det var og hva han kunne finne ute i skauen, så ble det en runde i nærmiljøet i kveld for å plukke noen av mine og noen andre sine i nær omkrets. Det var ikke mye hjelp han fikk for å finne dem, om de var store eller micro så var de ikke så vanskelige før han fant dem.

Siden de bor så sentralt så kan han bare sykle rundt og virkelig sanke bokser. Han lurte på om vi skulle konkurrere og da hjelper det ikke mye at jeg leder med 800 bokser er jeg redd. På en ettermiddagstur med sykkelen så har han raskt både 10 og 20 stykker. 

Jeg ble kvitt noen sporbare som jeg plukket med meg fra Svelvik, men endte opp med to nye fra TB-hotellet på Veme. Har jo planer om å ta meg en liten runde med det nye kamera i morgen, så da kan jeg kanskje plukke en boks eller to for å bli kvitt en av de nye også. Jeg har tenkt en runde på onsdag også, så de skal nok få flytte inn i en cache ganske snart.

Siden det er så mage timer forskjell på Malaysia og her så er det ikke mye å høre til Leif, men om en ukes tid er han hjemme igjen. Har sett litt nærmere på kamera i dag og prøvd litt mer, men bare inne. Kan jo ikke bare vase ute når Merethe var hjemme og middagen skulle være klar til Marius kom. Cachetur i mørket blir det lite bilder av.

Så dette er en av de siste innleggene med bilder fra det gamle kamera. Må jo bruke opp de først...

De siste dagene har det blitt litt lite på hundene, så i helga får de bli med på en skikkelig runde tenker jeg. Har iallefall håp om å finne noen vårblomster. Hestehov og blåveisen har dukket opp flere steder har jeg sett på FB, nå gjelder det bare å finne dem for meg også.

Sist jeg vaset grøftelangs så plumpet jeg skikkelig, ikke fant jeg noen blomster å ta bilde av heller, så bedre lykke neste gang tenker jeg og Ronja.

Norges 3. eldste

Gravåsen er den tredje norske cachen som ble lagt ut. Det var viktig å markere Norge på verdenskartet og hva var vel da mer naturlig enn å grave den ned ved en vikinggrav.

Hva planen var i går vet jeg ikke helt om jeg skal si, men vi endte opp med å cache noen mil unna der vi opprinnelig hadde tenkt å gjøre en runde. Siden vi hadde planer om Bygdøy og endte i Oslo en gang tidligere, så satset vi på Drammen i går og endte opp i Svelvik.

Jeg endte opp med å se på noen "?" i Drammensområdet, og de som jeg enkelt fikk en løsning på var litt utenfor sentrum, Når en løser mysterier så leser en gjerne tidligere logger for kanskje å få et lite hint eller to. Da kom jeg over norges 3, eldste cache. En melding til Åse og gårsdagens turmål var endret. 

Været var spådd knallfint, så da la vi inn en liten lysløypetur for å så strekt litt på beina etter noen mil i bil. For geocachere er det helt normalt å kjøre 8-10 mil for å ta en liten runde i ei lysløype.

Det var noen bokser som lå i nærheten av lysløypa som vi tok en liten avstikker til. Den ene beskrivelsen viste at om vi fulgte stien videre så kom vi ned til lysløypa. Det vi ikke tenkte på med en gang var at vi kom fra lysløypa, så vi ille ikke ende i lysløypa. Etter noen hundre meter så glimtet det til og vi peilet oss inn på neste cache som var nærmest. Litt bushing må til, ingen cachetur uten bushing. 

 Ebbestadvannet ligger ca. 147 m.o.h. og er reserve drikkevannet til Svelvik kommune.

Det var overraskende mye is og snø som fortsatt lå igjen i turløypene. Men vi hadde slett ikke tenkt at hele Svelvik ligger på skyggesiden så snøsmeltingen ikke hadde blitt ferdig ennå.

Vel nede ved havet igjen startet jakten på noe spiselig, men det var ikke så enkelt på de tider av døgnet når vi ikke var særlig kjente der. Vi plukket noen bokser på veie for å se om vi dumpet bort i et gatekjøkken eller kafe.

Med trange gater og små hvite hus fikk en litt følelse av å være på Sørlandet egentlig.

De fleste cachene vi fant var enten små pippiphus eller forholdsvis store bokser under steiner som var vel utstyrt med bytteting. Alle var forholdsvis "parkandgrab" og som Åse sa, det skader aldri med en tur i fjæra!

På veien hjem hadde vi bestemt oss for å ta serien med "Biler", så der ble det brått 10 stopp på begge sider av en forholdsvis trafikkert vei. Nummereringen gikk feil vei i forhold til bonusen, så vi måtte ned igjen og forbi selve sentrum igjen. Men vi fant den da rimelig greit,

Vi dumpet innom Sønsteby, bronsealder gården er en rekonstruksjon av et langhus og en boplass fra bronsealderen (1800-500 f.kr). 

Et svanepar måtte vi gå forbi for å komme bort på en liten holme som det var en boks. 

De så seg nok om etter et passelig sted å bygge rede.

Vi drar nok tilbake for å plukke flere bokser i området, det var en Kyststi som fristet meg i alle fall. Ikke sikkert Åse sier neitakk til en tusletur i fjæra når det er litt varmere i været. Kanskje vi kan legge inn en bade stopp eller to...

Ellers så kom det nye kamera i posten i dag, levert fra Netonnet. Nikon D7100 med en bruksanvisningsbok på 355 sider! Jeg må jo ta endel bilder så jeg lærer meg å bruke det, så det kan nok hende ett og annet blinkskudd dukker opp her også... 

Våren kommer

Til og med på måsasia lakker det og lir mot vårfornemmelser de siste dagene. Et bitte lite snøfall for noen dager siden, men med mange varmegrader og regnvær i går kveld så er det duket for vårfornemmelser. 

Nå står alt som kan lades til lading og nye batterier er funnet fram til det som ikke kan lades. I morgen er det fridag og planene er lagt for morgendagens utflukt. Dog planer og geocaching er sjelden går som hånd i hanske. Leif har reist på guttetur til Malaysia og Patran er så gammel at hun ikke trenger barnevakt om jeg skulle bli til litt over middagstid på hjemturen. Om det går som vi har tenkt så blir det både smilefjes og ny kommune på statistikken til Project GC. Forhåpentligvis de tre siste på 0 MOH også i boks, så skal jeg være veldig fornøyd med turen.

Jeg satser på noen penger til bursdagen min, så i helga bestilte jeg meg nytt kamera. Nå er det vår og en mengde ting jeg kunne tenke meg å dra for å ta bilder av. Da er det så kipt å komme hjem for å se på bildene i etterkant at de slett ikke har blitt som jeg har tenkt. Så i slutten av uka håper jeg at jeg kan ta meg en tur på posten og hente hjem mitt nye Nikon D7100 som jeg har ønsket meg siden det gamle sluttet å virke. Er liksom et hav av muligheter på det i forhold til et gammelt D40 liksom. Var godt fornøyd med både D80 og D5100, men jo mer en er vant til jo mer savner e ting som er borte. 

Leita litt rundt i gå for å finne igjen stativet mitt, men fant bare ett eldgammel. Jeg mener jeg har ett som er nyere med flere alternativer på. Med skikkelig kamera kan en jo ta bedre bilder med stativ, en er jo ikke alltid like stødig på hånda selv om en legger ann på noe. Aller helst må en holde pusten i tillegg. Det er så lite som skal til når en prøver seg på litt makrofotografering.

Gåsungene har bare så vidt begynt å titte fram, hestehoven var det ikke antydning til i det hele tatt ennå, så det er en liten stund til våren kommer for alvor til måsasia. Tipper vi får en skikkelig vår fornemmelse i morgen, med måkeskrik og bølgeskvulp.

Skiløypa er blitt bare isen, så jeg kan nok trygt sette bort skiene for denne vinteren. Bildene er fra helga, så nå er det enda mindre snø og klina har virkelig gjort sitt inntog på jordet.

Med kuldegrader om natta og smelting om dagen så blir det mye lekkert å ta bilder av.

Fuglene kvitrer mye mer enn tidligere, de roper vel på en make. Snart dukker trekkfuglene opp også, da kommer våren for alvor. I begynnelsen av april er det stort sett både linerler og stær som dukker opp.

Om det flytter noen inn i alle kassene mine så blir det liv her til sommeren. Blir spennende å se om en måneds tid. 

Sist jeg var på Rema og handlet kjøpte jeg med meg en potte med påskeliljer til meg og en til mamma. De var bare skudd, men så fort de fikk litt vann så ble det både knupper og blomster iløpet av få dager. Tviler vel egentlig på at jeg har påskeliljer på kjøkkenbordet når det endelig er påske. Det er jo begrenset hvor lenge slike løker blomstrer.