Om man ikke har planer, så får man planer. Denne uka her er ikke noe unntak. Må nesten starte med slik ukesoppsummering som jeg hadde i fjor tror jeg, om en skal få med seg alt som skjer. Det er vår blitt, i allefall om dagen, natta så er temperaturen som svarte vinteren. Så en får nyte dagen. Nesten synd at en jobber. Kan ikke skjønne de som ikke får dagene til å gå, eller ikke har noe å fylle dagene sine med jeg. Nivået mitt ligger vel mer på at dagen ikke har nok timer, at uka ikke har nok dager og måneden ikke har nok dager. I samme slengen kunne godt året hatt noen flere måneder også.
I helga var Ingrid og Kenneth her for å fikse litt på en bil. Da hadde Ingrid med noen små appelsiner som var på størrelse med Cherry tomater. Å si de var søte ville vært en stor overdrivelse. Ikke var de steinfrie heller! Men en gartnerspire med ledige potter og jordsekk på kjøkkenet... ja da havnet steinene i en ledig potte og jeg krysser fingrene for at det kommer en spire eller to.
Sitrontreet jeg plantet fra steiner for noen år siden er 70 cm høyt blitt og burde snart blomstre. Det trenger mye vann har jeg funnet ut og får en halvliter omtrent i døgnet. Det er ikke alle steder det trives, så det har vært litt huset rundt. Nå har det endt opp i et vindu uten sol og ser ut til å trives best.
På mandag endte jeg brått opp på Tuperwareparty. Jeg sendte ei melding i helga og skulle bare spørre om noe, og brått endte jeg opp på party. Når vi kom fikk vi en hyssing med knuter på, og på slutten av kvelden spurte hun om hvem som hadde tråden med fem knuter på. Det var meg! Så jeg vant en boks helt gratis. Jeg liker å være forberedt og søkte opp produkter på nettet før jeg dro hjemmefra. Så jeg visste egentlig hva jeg kom til å ende opp med før jeg dro. Denne jentegjengen her var en praktisk gjeng og alle ting med for mange finesser og kriker og kroker ble raskt avskrevet med at de genererte for mye oppvask. Dama disket opp med kake for å demonstrere silikonformene sine, så det ble varm formkake med fruktkompott. Pisket krem i tupperwaremixer, som var snordrevet for bruk på steder uten strøm. Varene jeg bestilte er lovet mottatt før påske.
Tirsdag etter jobb gikk med til såpekoking hos Anne. Akkurat det kom det et eget innlegg om på fredag. For såpene skal stå i formene til i dagen etter. Derfor avtalte vi like godt å gå en tur med hundene først, slik at vi kunne ta såpene ut av formene og dele de opp i passe biter i morgen.
Onsdag etter jobb ble det tur med Anne og Otto. Det ble en skikkelig runde etter hvert. Først gikk vi inn til Igletjern for å avslutte runden om Bjørneplssen. Det ble mye løping på Bella og Otto, så de ble ganske grisete av søle, forholdsvis reine igjen av snøen før de ble skikkelig sølete igjen.
Etter turen stakk vi innom såpeverkstedet for å ta såpene ut av formene, slik at de kan deles opp til såpestykker. Så skal de stables opp til tørk en måneds tid. Gjett om jeg gleder meg til de kan tas i bruk!
Torsdag etter jobb dro jeg opp til Sokna for å plukke opp noen pakker som kom i posten.
Det har så smått begynt å våres hos meg også. Så jeg tok en runde for å sjekke etter knopper og spirer.
Jeg ble så glad for at begge disse opnedtrærne mine kom med gåsunger den første våren de var her. Jeg glemte helt å se om epletreet og plomme treet hadde klart seg. Når jeg kom på det etter både middag, tur og dusj, ja da var det mørkt.
Etter middagen skulle jeg ut på tur med Ingun. Men før det så var det uthuset rundt på jakt etter Oliver. Han hadde egentlig tenkt seg inn, men når han skjønte at jeg skulle ut på tur, nei da skulle han i alle fall ikke inn. Han endte opp inne før jeg kom meg på tur rundt Bjørneplassen.
Torsdagens solnedgang, halvveis i runden. Bare å slå fast t det er lenge til hestehov og blåveis dukker opp på disse trakter.
Etter jobb på fredag laget jeg pizza til Merethe og Marius skulle komme på besøk i helga. Lørdag ble det tur opp til Store Fiskelaustjern med hundene og Marius. I morgen er det nye planer for tur i nærområdet.
En redaktør leder arbeidet i en redaksjon eller et mediehus, og avgjør hva som skal publiseres. Redaktøren har det faglige, etiske og ofte også rettslige ansvaret for innholdet. Ergo er det redaktørens skyld at en lokalavis er elendig. Om det er personangrep når en ikke bruker navn, men tittel er så sin sak, men litt kritikk bør en redaktør tåle spør du meg.
Tidligere var det faktisk saker om bygdesamfunnene rundt Hønefoss by som var på trykk i avisa. Små og store begivenheter som skulle finne sted, og ikke minst hadde funnet sted. Vi husker vel alle fra barndommen og i voksen alder når vi kunne plukke ut en journalist på mange meters avstand der en fremmed ankom forsamlingen med notatblokk og penn i hånda og et kamera på skuldra. Lettere usikker i blikket og speidet etter noen å huke tak i for informasjon.
Lokalavisa fikk store endringer i negativ retning med ny redaktør.
Nå er det veldig mange saker i denne kategorien som er merket med "innsendt" det vil si at ting har skjedd og det er for seint å få med seg noe som kunne vært interessant for flere. Noen ganger så blir ikke innsendte saker trykket heller. Greit nok, men på nettet er det stor plass. Der kunne kommet mange flere bilder og utfyllende dokumentasjon på det som foregår. Det er faktisk mange som blåser i sport og stoff fra andre steder i landet for ikke å snakke om utlandet. En lokalavis bør bry seg om lokale tilstander. Alt annet tar riksdekkende aviser seg av.
For å ta utgangspunkt i fredagens avis. Gressbrann på Tyristrand. Brannvesenet har rykket ut og det var et uthus som måtte gi tapt. Ett poeng til Ring blad som dokumenterte med bilder. Atle Brynestad blir selv sjef på Hadeland Glassverk, tja han er jo eier så i praksis så har han vært sjef der lenge. Så kan en si sin mening om hva vi skal tilhøre når Vikenfylke blir opplyst. Om leserne mener Buskerud eller Akershus tipper jeg ikke blir tatt til følge når saken skal til politisk behandling. Hvorfor de graver ved kirka, som skal bli ferdig til sommerferien... De begynte jo ikke akkurat å grave der i går liksom. Så er det to som foreslår sykkeltrasse og hevder at dette er snarveien. Ringblad dekker et forholdsvis stort område og flere kommuner, burde ikke overskriften vært en annen? Bernt er gjenvalgt i bondelaget, lokalt bondelag eller norges bondelag? Hvilken Bernt? Og i samme overskrift trues matsikkerheten. Om Bernt fortsetter er matsikkerheten sikret da eller?
Neste sak hevder at det nærmer seg avduking av minnesmerke, hvilket merke, hvor ligger dette merket og hva skal vi minnes? Onsdag 6. april blir det avduking av minnesmerket «Innsikt» på Utsikten ved gapahuken på Borgersetra på Ringkollen. Minnesmerket er en hyllest til dem som har satt, setter og skal sette spor i fremtiden, - til glede for fremtidens skiløpere og turgåere generelt. Dette er inspirert av ønsket om et minne om vår folkekjære løypebas Svein Gulbrandsen som døde under løypepreparering i 2014, etter 35 år som løypebas. Hadde ikke "Minnesmerke reises på Ringkollen over løypebas Svein Gulbrandsen" vært en mer passende overskrift?
Mildvær og fare for snø, dette sier meteorlogen. Her har de laget en artikkel om hva prognosen på Hr Yr sier...
Jeg er helt sikker på at det også er mange andre enn meg som går glipp av mange interessante artikler rett og slett fordi det er blitt umulig å sortere artikler i interessant og uinteressant basert på overskrift og bilde på forsida. Nå må man egentlig bare klikke seg inn på måfå og bruke mye tid på å sjekke om det er noe interessant og bruke opp tida på mye tull, istedenfor å rett og slett lese de interessante sakene. Jeg vil anta at de fleste av Ringblad sine lesere er mer interessert i hva slags forening / klubb artikkelen handler om enn fornavnet på lederen og hvor gammel han er. Samme greia med bedrifter osv også, bedre å få med bedriftens navn og / eller bransje enn et fornavn og alderen på vedkommende. Dette er gjengangere som i det siste har gjort Ringblad til ei ekstremt dårlig avis. Kan det være så vanskelig å lagge overskrifter som forteller hva saken handler om? Er Ringblad blitt så desperate etter kortsiktig antall klikk at det er viktigere å tvinge folk til å trykke mange ganger på leting etter noe interessant enn å gi abonnentene som betaler lønna deres det de har betalt for, som jo er nyheter og informasjon levert på en grei og oversiktlig måte.
Dette var innledningen på en kommentar til en artikkel i dagens nettutgave av lokalavisa Ringerikesblad. Vet du hva? Jeg kunne ikke vært mer enig med Rune. Jeg hadde en samtale seinest i går om hvor elendig denne avisa har blitt etter at den "nye" redaktøren fikk jobben for noen år siden.
Såper er litt som mat, det lages på kjøkkenet med forkle og kjøkkenredskaper, med et hav av oppskrifter å velge mellom. Imidlertid krever prosessen nøyaktig beregning av ingredienser og temperatur, vernebriller og en god dose tålmodighet, for såpelaging er også en kjemisk prosess.
Den største forskjellen mellom hjemmelagde naturlige såper og de som er laget i industrien er deres produksjon. Kunstige såper inneholder mye syntetiske ingredienser, som det meste av kosmetikk.
Med veldig liten arbeidsinnsats og et fåtall billige ingredienser kan du lage for eksempel såpe for flere måneder. Det er nesten magisk hvordan helt vanlig olje blir til såpe, bare ved å tilsette litt lut.
Den skummer ganske godt, og det er ikke farlig å lage såpe, selv om såpeproduksjon ikke anbefales for barn. Man kan for eksempel la noen mynteblader trekke til en velduftende myntete, og bruk den som væske. Noe som kan være greit å huske på, er at jo søtere væsken er, desto vanskeligere er det å lage såpe. Dette hørtes enkelt ut, så da var det å google seg fram til egnede former som man kunne benytte seg av. Akkurat setningen om at en trengte tålmodighet som sto flere steder på nettet vet jeg ikke helt om jeg er veldig begeistret for.
Såpe blir altså til gjennom en reaksjon mellom fettsyrer og lut. Ulike oljer gir såpe med ulike egenskaper. Kokosfett, gir en fast, hvit såpe som skummer mye. Såpe laget av kokosfett er gjerne litt hard mot huden, men det kan løses ved å bruke ekstra olje i oppskriften. Såpeoppskrift med 20% overfettet, det vil si at etter at all luten har reagert med fett er det fortsatt 20% olje igjen. Slik blir såpen mild og god!
Denne oppskriften er for nybegynneren, en allsidig kroppssåpe med et nokså treffsikkert resultat. Den skummer godt, og tar vekk vond lukt selv etter en lang tur i skog og mark. Såpen er uten farge og duft, dette kan enkelt tilsettes om du ønsker. Denne oppskriften bruker plantefett, du kan også bruke dyrefett, som nyretalg, men bruk da gjerne olivenolje i tillegg. Lut kan du finne på Biltema, Felleskjøpet, Fargerike eller annen byggevarehandel.
Alle mål må gjøres på vekta, volummål er ikke nøyaktig nok! For å finne ut hvor mye lut man skal bruke må man først velge oljer. En såpekalkulator hjelper deg å regne ut nøyaktig hvor mye lut du trenger. Når du har alt målt opp og klart til bruk kan du begynne. Start med å blande lut og vann. Du må helle luten i vannet, IKKE omvendt! Ikke innhaler gassene, gjør gjerne dette utendørs eller ved ett åpent vindu. Luten vil varme opp vannet, og du må la den kjøle seg ned til ca 30-45°C før du bruker det. Sett eventuelt lutvannet i ett kaldt vannbad så blir det fortere kaldt. Imens smelter du eventuelt harde oljer/smør du skal bruke, og blander i resten av oljene.
Såpe med farge og tilføring av egenskaper. Aktivt kull farger sort. Det sies også å ha antibakterielle egenskaper, og å dra urenheter ut av huden. Derfor kan såpe med aktivt kull være bra for uren hud.
Kakao gir såpen en fin brun sjokoladefarge, og kan også sette igjen ett svakt hint av sjokoladelukt.
Alkannarot gir rosa-lilla farge avhengig av hvor mye som brukes. Annattofrø gir gul-orange farge. Indigopulver gir «Dongeri-blå» farge. Krapprot (Madder root) gir rosa-rød farge. På våren kan du plukke høymolerøtter, renser de og la de trekke i olje en ukes tid. Når oljen tilsettes i såpe får såpen en fin gammelrosa farge. I tillegg skal uttrekk av høymolerot være bra for kløe og irritert hud. Fransk grønn leire gir lys grønn farge. Leiren renser og eksfolierer, og inneholder mineraler som gir næring til huden. Marokkansk rød leire gir orange-rød farge. Leiren renser og eksfolierer, og inneholder mineraler som gir næring til huden.
Ta på deg klær du ikke er altfor redd for, ta på deg beskyttelsesbriller og gummihansker. Allerede her begynner det kanskje å høres farlig ut, men det er virkelig bare for sikkerhets skyld. Lut er etsende og kan forårsake brannskader på huden eller ødelegge klærne dine. Derfor skal du være ekstremt nøye med å sørge for at ikke et eneste korn av luten kommer på avveie. Verken kattunger, barnemager eller voksentarmer har godt av lut.
Smelt kokosfettet og bland inn olivenoljen. La den avkjøles litt.
Mål opp vannet og hell det i glasset. Mål opp lut og hell den i væsken. Merk deg at det er veldig viktig å helle luten i væsken og ikke motsatt! Skru på lokket og rist glasset forsiktig til all luten har løst seg opp i væsken. Du kommer til å kjenne at glasset blir skikkelig varmt. Lut varmer nemlig opp væsken den havner i, og hvis væsken blir altfor varm, sprekker glasset.
Jo søtere væske, desto varmere blir den. Med denne metoden gjør man det derfor veldig vanskelig for seg selv hvis man bruker honningvann eller en søt fruktjuice som base. Det blir rett og slett for varmt. Hvis du vil lage såpen med te, skal du altså passe på at den er helt avkjølt før du heller i luten. Væsken kan gjerne være kjøleskapskald.
Det er nå en del såpekokere får lyst til å ty til måleapparater. Forskjellige såpeoppskrifter oppgir nemlig forskjellige grader for når oljeblandingen og vann-/lutblandingen kan settes sammen. Men det enkleste er å tenke at de to blandingene skal holde omtrent samme temperatur. Du trenger altså ikke bruke en måler hvis du ikke vil, men kan nøye deg med å dyppe fingeren i oljen og kjenne
utenpå glasset med lut.
Hell oljeblandingen i den skålen du vil blande såpen i. Deretter heller du i væsken med oppløst lut. Det er viktig at det ikke er det minste lille korn av uoppløst lut igjen. Hvis du vil, kan du helle væsken gjennom en gammel sikt. Både lutblandingen og de smeltede oljene må være like varme. Sjekk at temperaturen på begge blandingene ligger mellom 48-54 grader før du blander de sammen.
Begynn å mikse blandingen med stavmikseren. Miks i korte intervaller på 20–30 sekunder med noen sekunders pause imellom. Prøv å ikke bevege stavmikseren for mye opp og ned i blandingen. Hvis du gjør det, kan det danne seg luftbobler, slik at såpen blir hullete. Dette er overhodet ikke farlig, det er til og med mange som synes det er ganske sjarmerende. Miks blandingen med stavmikseren til det blir en tykk krem. Du ser at såpekremen er ferdig ved å løfte opp stavmikseren og forsiktig riste av den over glasset. Hvis såpekremen som lander på toppen, ikke synker ned i blandingen, men danner et lite mønster på overflaten, er såpekremen ferdig. Dette pleier å ta 10–15 minutter, men kan variere avhengig av temperaturen på ingrediensene eller på oppskriften du bruker.
Frossen geitemelk
Hvis du vil tilsette noe i blandingen, for eksempel noen dråper eterisk olje eller knuste havregryn eller tørkede blomster, skal du gjøre det nå. Miks bare kort med stavmikseren for å blande det inn i såpekremen. Bare husk på at både blomster og havregryn må være i små, små biter, ellers er det fare for at de begynner å mugne. Du kan også eksperimentere med å farge såpen med for eksempel safran, paprikapulver eller gurkemeie. Bruk bare eteriske oljer av god kvalitet; du skal med andre ord unngå oljer beregnet på badstuduft eller duftlys.
Skrap ut såpekremen med en skje. Det aller enkleste er å helle såpemassen i en rengjort melkekartong som du siden river opp for å få ut såpen. Når du har fått kremen i kartongen, dunker du kartongen lett i bordet noen ganger for å få ut eventuelle luftbobler. Forsegl kartongen og pakk den inn i et kjøkkenhåndkle.
Nå skal såpen modne, altså hardne, i et døgn. Deretter river du opp kartongen (på med hanskene igjen) og skjærer såpen i passe store stykker. Hvis du vil trykke noe mønster i såpen, er det nå du
skal gjøre det.
Legg såpestykkene i for eksempel en luftig kurv. Sett kurven i et mørkt skap, og la såpen ettermodne i minst en måned. Nå forsvinner den skadelige luten, og du får en fin såpe å vaske kroppen med. Det er et par ting du bør være oppmerksom på når det gjelder såpene. Er det hvite «steiner» i såpen? Eller væskefylte lommer? Da skal du kaste såpen, fordi den kan inneholde for mye lut. Hvis du derimot ser et tynt, hvitt pudder på såpens overflate, kan du trygt bruke den. Det er ufarlig natriumkarbonat som det er lett å skylle bort. Hvis såpen er full av oransje flekker, kan det være at noen av fettstoffene har harsknet. Ikke bra, kvitt deg med såpen. Hvis du blir bitt av såpebasillen, finnes det massevis av oppskrifter på nettet.
Etter ca 1-2 døgn bør såpen være hard nok til å tas ut av forma og kuttes. Den trenger fortsatt å modne/tørke i minst 4 uker før den er klar for bruk.
Såpen er vanligvis ferdig saponifisert og mild nok til å brukes etter ett par dager, men bør få disse ukene for å tørke og hardne. Såpen blir enda mildere og bedre for huden, og du får ett hardere såpestykke med bedre skum når såpen får litt tid på seg.
* *
Litt tips til hvor du får tak i ting får du her hos Jordnært
I går satte jeg meg for å redigere resten av bildene når jeg var litt sånn latesombondekone. Og som du ser av bildene, så er det kanskje ikke så rart at ting tar litt tid liksom...
Det er noen aktive uker i det siste, og de blir vel ikke mindre aktive utover er jeg redd. Men sitte i sofaen og tvinne tommeltotter kan en gjøre en annen gang i livet. Til vinteren kanskje?
Så vidt jeg veit har det ikke kommet noen lamunger ennå, men jeg tenkte jeg skulle stikke innom og se på kalvene igjen en dag. Spørs om det må bli neste uke, for i helga kommer Merethe og Marius en tur. Da har jeg og Marius planer om tur. For når jeg får beskjed om å planlegge en tur på en time eller to... ja da blir den nok brått på det dobbelte kanskje?
Stikker jeg innom her så går det fort en time eller to da også.
Sauene var nyklipte da jeg var der. De tror jeg spiser døgnet rundt om de ikke sover. Det er alltid en håndfull som gumler i seg høy. Disse setter også stor pris på kos.
Når jeg går mot gjerdet for å se på kuene som sto i solveggen, så fulgte de nøye med. Det kunne jo hende at jeg kom inn til dem også.
Den ene kalven hadde funnet ut at det var gøy å grave i søla, sånn som alle unger stortrives med. Ikke sikker på om det smaker like godt som det ser ut. Men han var grå av leire langt oppover nesa og i munnvikene.
De er skjønne da...
Hey, hvor skal du?
Så når jeg krabbet over gjerdet for å se på kalven som koset seg i fjøsveggen, da kom hele saueflokken etter gjennom luka si.
Da måtte jeg klappe meg gjennom flokken så jeg kom bort til kuene. Denne gangen hadde sauene det helt fint på egenhånd, det var bare værene jeg skulle sjekke om hadde vann og mat.
Nei man må ikke være hyggelig. Det er faktisk ikke alle mennesker som fortjener at man er hyggelig med dem. Man trenger ikke være slem eller ekkel med slike mennesker, men man trenger ikke være hyggelig. Det finnes et tomrom i midten som gjør at man kan forholde seg helt nøytralt til enkelte mennesker. Innimellom kjenner jeg at jeg rett og slett ikke har lyst til å være hyggelig. Jeg har rett og slett bare lyst til å være meg og ikke ha noe forventninger om at jeg må være hyggelig når jeg møter folk. Man kan si "Hei" og bare gå videre. Man må ikke stoppe og tjatre med de man møter. Man trenger ikke komme med noe unnskyldning om at man må gå videre. Men alt for mange kjenner på "forklaringsproblemet" om man ikke vil ting. Man kan kan bare si "Nei" om man ikke føler for det akkurat da.
Man trenger ikke lure på om andre lurer om man ikke stopper, ikke gjør som andre forventer at du burde gjøre. Man har bare seg selv å forholde seg, man velger bare eventuelle konsekvenser man velger. Og stort sett så får det ingen konsekvenser om du ikke stopper eller stopper når du møter noen på gata.
Det begynner jammen å bli en stund siden jeg leika bondekone, men det har liksom vært mye annet å formidle som jeg har holdt på med. Men bilder av kuer, kalver og gårdslivet er det da aldri for seint å komme med. Jeg setter i alle fall pris på bilder av dyr i solskinn året rundt. Kan jo ikke se om disse er knipset i går eller for to uker siden.
Jeg kommer stadig nærmere disse "småjentene" som er i egen innhegning. Denne gangen fikk jeg klappe tre av fire, så nå er det håp neste gang jeg skal assistere litt.
Men det var om det hadde kommet kalv jeg egentlig skulle sjekke der. Og et par av kuene som har sett meg mange ganger, de dytter hverandre bort for å få all kosen selv. Det beste som finnes er å bli klødd i panna og bak ørene. Hadde de vært katter så hadde de malt så det dura langt ned i magen på dem.
Det var ikke mange som sto inne når morgensola varmet godt i fjøsveggen.
De kalvene som allerede var født var også ute for å sjekke verden. De var litt mer skeptiske til meg, så selv om mammaene kom for å klappes, så holdt de seg litt i bakgrunnen.
Etter hvert fortsatte de med sitt og fluene som surret i varmen var veldig spennende.
Det er ikke alle som vil komme for å få litt kos. Men å studere meg fra topp til tå når jeg snakket med dem var helt greit.
Hereford er en ekstensiv storferase. Det vil si at den fôres best opp på gras, og at den ikke legger på seg fort slik som intensive storferaser gjør. Dersom hereford blir fôret opp med mye kraftfôr så vil kua bli fet og kjøttkvaliteten vil dermed bli redusert.
I helga gikk siste rest av herefordkjøttet jeg hadde i fryseren, så nå er det bare å jobbe på utover året, så jeg får litt kjøtt til høsten også. Tipper de trenger litt tilsyn utover...
Jeg måtte sette vekk fotoapparatet, for det var de litt skeptiske til. Da var det to steg bakover med en gang. Rart det der, det er vel som et stort blankt øye som kikker på dem...
Koser seg og det ser ut som de setter pris på litt selskap.
Når de først ble litt modige så skulle de smake også. Kutunga er mye lik tunga til katten. Du kjenner at de rasper. Man må bare være litt forsiktig så de ikke får hånda inn i munnen, selv om de ikke har tenner i overkjeven kan de bite forholdsvis hardt.
Da er det bare å takke for tillitten og lade opp til neste besøk. Det kommer flere bilder, for jeg har jo tatt litt av sauene også. Der er det ikke lenge før det blir noen lamunger og titte på. Da er det skikkelig vår da!