Bilvask

Jeg blir så oppgitt av mamsen innimellom altså. Hun har så mange ville ideer på hva jeg skal sosialiseres på, med, om eller hva hun nå kaller det! Etter turen i dag så mannet, ehhh kvinnet hun seg opp til å vaske bilen innvendig. Ja for som hun sa så hadde hun mannet seg opp så hadde det sikkert ikke skjedd i dag! Jeg var med hele tiden jeg, fulgte med når hun støvsuget, dog bitte litt på avstand. Så var det fram med vaskebøtta. 

Om kvelden når vi skulle hente Merethe så var jeg ute og hilste på Max, feriekompisen til Tessy før vi dro igjen. På veien hjem måtte vi ha diesel og så fant mamsen ut at vi kunne vaske bilen utenpå også. Med polering for nå begynner veivesenet og lage mat på veiene snart.... ja de skulle salte veien i allefall! Da er det greit å ha litt polering å tære på, mente mamsen. Jeg var litt skeptisk til å begynne med, så jeg satte meg på fanget til mamsen. Sånt bråk da!

Men før maskinen hadde vasket ferdig så hadde jeg nesten sovnet på fanget til Merethe. Phu ikke noe stress det da, bilvask er helt okay.

Postkassetur

Når man følger sånne så får man se mye rart...

Siden det var så ekstremt høstvær i dag, nesten kuldegrader og sur vind så ble det ikke det jeg hadde tenkt når jeg så nydelig solnedgang i går kveld.

Når man er langt til skogs sammen med både huldra og nøkken så er det best med litt shamantromming, for å holde onde ånder borte mente Patran. Ja de tomme tønnene romlet rimelig bra i skauen. 

Når en følger slike blåmerkede løyper så ser en mye rart i naturen. Mye skau som forfaller.

Mange flotte gjemmesteder, men det er ikke så enkelt å gjemme seg godt når en har hunder til å leite.

Mounty har telt til 100 og er klar for å leite etter Patran inne i grankvistene.

Turen i dag gikk til Gunhildåsen på Holleia, dette er en skauleispost. For å greie Skauleismerket må man enten delta på 10 turer, registrere seg på 10 skauleisposter, eller foreta en kombinasjon som til sammen gir 10 registreringer. Merket deles ut i bronse 1. år, sølv 3. år, gull 5. år, liten kopp 10 år, og stor kopp etter 20. år. Superskauleismerket som er et lite og meget pent Hadelandsglass med RT-logo ingravert, får man ved å registrere seg på alle de 14 skauleispostene i løpet av et tur-år (1. oktober - 1. oktober året etter). Hvert år skiftes det ut 2 poster, mens 2 nye kommer til. I tillegg til postene må man delta på en dugnad (koier, merking av stier, arb. i styret etc.). Her følger en enkel og kortfattet oversikt over de 14 skauleispostene som ligger spredt rundt om i Ringeriks-traktene.For enkelthets skyld bruker vi her samme nummerrekkefølge som den du finner på registreringskortet. Har du ikke fått registreringskortet kan du få dette ved å stikke innom RT-kontoret på torsdager, eller kontakte oss per telefon eller mail. 

Når man er på tur så skal man ha det gøy, ellers gidder ikke unger å være med på tur. I dag var det deffinetivt ikke matpakke vær, så da blir det noen småstopp under veis.

Hundene aktiviserer seg selv ved hvert stopp.

Litt kos må man ha selv om været ikke var av det beste.

Malin

Mange av granene hadde en ekstra dott med tette kvister.

Sokna og Norefjell i det fjerne

Tyrifjorden

Ringkollen

Jentene blåser egentlig bitte litt i utsikten.

Så var vi framme ved skauleisposten, og klare til å signere i boka.

Lese hva andre har skrevet om turen er nesten like morsomt som å skrive en liten hilsen selv. Dokumentasjon er viktig!

Gunhildåsen

Skikkelig guffent var det ute i dag, kaldt og blåsfult, men tur må vi jo ha fordet! I dag fant mamsen ut at vi skulle opp på et utkikspunkt på Holleia som heter Gunhildåsen. Der så vi både til Haug og Tyrifjorden og Vikefjell og Norefjell. Skikkelig utsikt.

Kos med mamsen i lyngen før vi gikk videre.

Halloooooooooooooooooooooo!!!

Hverken Nøkken eller Huldra svarte når vi ropte så da var vi nok helt på egenhånd i dag.

Litt vanskelig å komme seg opp noen steder, men da hjalp mamsen meg. Når vi kom hjem fra tur var det utrolig deilig å ligge ved vedovnen og få varmen igjen i kroppen. 

Solsikketur

Kose seg med Mounty og mamsen i solsikke åkeren. Vi måtte ha bånd på oss for det var så nære riksveien.

Det var så mange store gule blomster å bite i der!

De luktet ganske godt, nesten til å spise opp.

Ekstra kos med mamsen altså.

Glad i deg Mounty!

Langs hele jordekanten vokser det solsikker.

Solsikker

I fjor høst rakk jeg ikke å ta bilder av solsikkene før nattefrosten kom og gjorde den brune og krøllete. I år rakk jeg det akkurat, for i natt hadde de frosset.

Jeg og mine to kjære, Ronja og Mounty.

Til helga er det spådd flott vær, så da får jeg vel prøve på et nytt prosjekt smekker...

Merethe var med som fotograf for anledningen.

Ha en fortreffelig helg!

Det var en gang...

Jeg som er langt fra noen gartner fikk en gang en orkide, tror jammen det var for et år siden omtrent...

Den sto i full blomst i lang tid...

Men så var det ikke noen blomster igjen, den ble en stygg rensket grein som stakk opp fra en potte uten jord. Tror den bare hadde to blader. Jeg gjemte den bak gardinen i påvenete av den sikre død. I julestyret glemte jeg den aldeles helt bort og nærmere påske så så jeg den når jeg skulle tørke i vinduskarmen og pusse litt vinduer. Ja vårsola er litt slem sånn... man må begynne å være litt mer nøye med husvasken igjen. Alt syns jo!

Jeg hadde helt glemt den bort og forventet å finne en brun vissen haug bak gardinen. Men nei da, det var to mørke grønne blader som møtte meg. Hmmmm tenkte jeg, kanskje jeg skulle gi den bitte litt vann? Men bitte litt er ikke bittelitt egentlig. Lillian er litt raus med vann når hun først husker på disse grønne i vinduet.

Så husket jeg faktisk på den noen ganger framover og når sommer'n kom så begynte det å vokse en lang tynn stengel ut... etter ennå en stund, fortsatt med sporadiske regnskyll i potta... SÅ kom det jammen knupper på denne stengelen. 

Viola! Så ble det nye blomster!

Det var da jeg fant ut at jeg skulle få meg en karriere som garter! Orkidegartner! Nå tror jeg at jeg har en av hvert omtrent, det er ikke mange fargene jeg ikke har. Og de blomstrer eller står med knupper hele gjengen. Var det ikke en detektiv på Tv som løste sine krimsaker mens han stelte sine orkideer? 

Det er min dag i dag...

Jeg får si som Åge Aleksandersen. "Det er MIN dag i dag, Herre Gud for en hærlig dag, Det er min dag, min dag i dag"

Kose seg meg Mountyen min på jordet!

Tessy veit ikke helt å oppføre seg innimellom, så jeg må drive litt oppdragelse. Kan ikke skjønne at hun ikke skjønner at en må ligge i ro inne. Jeg legger henne i bakken, da skjønner hun det.

Hun prøver seg stadig så jeg må være på vakt hele tiden.

Her venter jeg på at middagen skal bli servert... mamsen er litt treg innimellom. Vi må vente med å spise til hun har startet med å lage middagen. 

Etter en så begivenhetsrik dag så må jeg jo skrive litt i dagboka, så dere kan holde dere oppdatert om hva jeg har gjort om dagen.