Snøvær

Og ikke minst mye mildere. Ti kalde grader kjennes ut som sommeren!

Jeg måtte gjøre reint hos hønene i dag, for når det har vært så kaldt så har det ikke vært så enkelt å gjøre det. Da er det best å ha døra mest mulig igjen så de får beholde varmen inne hos seg.

Etterpå var vi en tur oppe i skauen så hundene fikk ut litt energi før vi gikk innigjen for å spise litt mat.

Hundene spiste masse snø i dag.

Mounty gaflet innpå og svelget unna!

At snuta blir helt tett virker ikke som dem bryr seg om. Det må da være kaldt?

På ettermiddagen var vi på skitur på jordet, så hundene skulle få ut litt energi til kvelds. For i kveld skal jeg ikke gjøre noe annet enn å kose meg forran Tv'n med iskrem med peanøtter og dajmkuler. 

Mounty demonstrerer når vi kommer inn igjen. Om jeg fryser? Nei egenlig ikke nå lenger....

Hæææ... Jeg???

Jeg ligger da aldri i senga uten å få lov!

Jeg koser meg i allefall ikke med bamser jeg ikke får lov å bite i heller...

Kvelds kos

I går kveld ble Ada tatt på fersken. Hun syntes Patran gikk å la seg alt for seint, så når det var sengetid så hadde hun snorket godt i senga allerede.

Innen Patran hadde pusset tenner og var klar for senga så hadde Ronja begynt å vente også.

Friiiiiiiiiiiiiiiiiiiisk!!!!

Mamsen ble så glad i dag at hun kjøpte seg en helt unik orkidè. Dyrlegen som vi var hos brant ned på fredag, så mamsen kontaktet dem for å høre om hvor alt blodet han hadde tappet av både meg og Mina var. Det hadde han sendt og det var bare å vente på svaret fikk vi vite på mandag. Og tenk i dag allerede så fikk mamsen telefon på jobben om at vi var friske både i øyne og innvendig FN både jeg og Mina! Ja mine øyne kunne det ikke være noe galt med for jeg har helt friske foreldre, men mamsen var ikke helt sikker på Mina sine foreldre, så da er det helt greit å få det bekreftet.

Unike hunder fortjener unike blomster, sa mamsen. Så denne blomsten er helt og holdent bare MIN!

Mamsen er litt spent på om blomstene er malt så når knuppene spretter ut så kommer det hvite blomster. Eller kanskje blomsten har fått blått vann for å bli blå, må jeg fortsette å ha blått vann for at den skal fortsette å være blå da? Eller kanskje den har fått blod fra konglige!!! Kanskje jeg har en adelig blomst??? Da er den sikkert verdt enormt masse!

Et kjapt søk nå internett så fant mamsen ut at det nok ikke var noen kongelig blomst hun hadde kjøpt til meg...

Flott plante, men jeg må nok skuffe deg med å fortelle at blomstene med all sannsynlighet har blitt farget blå ved å tilsette fargestoff ved vanning, på samme måte som man lager blå nelliker til 17.mai. Blått er en ekstremt sjelden farge hos orkideer, de eneste eksemplene jeg vet om er innenfor et par australske slekter med terrestriske orkideer. (Vanda blir ofte omtalt som blå orkideer, men de har bare lys blålilla blomster, aldri rent blått.)

Sognafarets Romance in Nice

Den forhåpentligvis vordene mor koser seg sammen med mamsen sin på en herlig fridag i Eggedal!

Nå er det ikke lenge til ultralyden!

Jeg er redd, sa dama...

I kveld ringte det på døra hos oss. Jeg ble med mamsen ned og sjekket hvem det var som kom. Tror kanskje jeg har hørt dørklokka tre ganger etter at jeg flyttet inn her, så den er ikke ofte i bruk. Mamsen lukket opp og jeg gikk ut jeg også. "Jeg er redd!", sa dama. Mamsen skjønte ikke noe hun da, ikke jeg heller. For hvorfor skulle en fremmed dame ringe på døra vår for å fortelle mamsen at hun vsr redd??? Vi så nok ikke særlig forståelsesfulle ut hverken jeg eller mamsen, så dama fortsatte med å spørre om det var Flaskerud som bodde her. Jo da sa mamsen. Dama sto fortsatt bare å så på mamsen, mamsen ble litt utålmodig for hun dreiv å laget middag. Har ikke tid til sånt kims da veit du, mat er mat. Middag er i allefall deffinetivt middag! Langt om lenge så viste det seg at dama ikke skulle til oss, men til pappa'n til mamsen. Jeg og mamsen fant ut at kanskje dama var redd meg???? Men jeg tror heller hun var redd for mamsen jeg!!! 

Men jeg kan være vakthund jeg, så bare pass dere, så lenge jeg passer på så er klesvasken til mamsen helt trygg for skumle menn eller gamle damer!

Så får mamsen passe på at vi ikke fryser. Herlig med vedovn!

Pose mat

Etter turen i dag så ble jeg sittende inne og fyre i ovnen og snoke rundt på nettet. Det er jo hundrevis av matblogger. Min matinteresse er så si null, det er et nødvendig onde man må ha og jeg legger ikke timer i noen middag for å si det sånn. Men litt inspirasjon gir det til kveldens innlegg. Som heter så fancy som "Form -i-ovnen"!

Først steiker du kjøttdeig og har opp i en passe stor ildfast form. Jeg skulle vel kanskje tatt bilder av hvordan jeg steiket kjøttdeigen fra Gilde... men så inne i matbloggverdnen er jeg tydligvis ikke ennå. Så koker du opp en pose med frossen grønsaker fra frysedisken og lager potetstappe etter anvisningen bak på pakken fra Mils. Ja da, jeg vet jeg vet, jeg er ingen Helstrøm, men det blir da mat og jeg blir mett. Er ikke det det som er vesentlig da?

Vannet helles av grønsakene i et døslag.

Grønnsakene helles over kjøttdeigen, så har du potetstappen på toppen av formen.

Til slutt dekkes det hele med Norvegia ost... for ost er vel ikke ost eller?

Så puttes det hele i ovnen på 180 grader til steikeskorpen har fått en flott gylden farge.

Kaldt nok i dag

Patran syntes det var greit nok å bli kjørt til skolen i dag. Jeg liker vinteren, men når det er så kaldt da er det litt i kaldeste laget for ute aktiviteter. Men har man hunder så har man ikke noe valg en liten tur må man ut. Greit nok å få litt frisk luft om dagen så en holder seg frisk også. Nok av dem som klager over forkjørelser gjennom hele vinteren. På jobben går dem å snufser og hoster i gangen også. 

Erfaringsmessig så er det mildere i høyden, da kulda samler seg i bunnen av dalen langs elva. Så når jeg skulle ut med bilen til Sokna så tok jeg like godt med meg alle hundene for å prøve å finne en mild krok i høyden som vi kunne gå tur.

Når en er på tur så tidlig som oss så får en også med seg en nydelig soloppgang. Vi parkerte på Øvre Kollsjøn og gikk skiløypa innover mot Partisanersteinen. På parkeringa var det -22 så litt mildere var det blitt. Etterhvert som vi kom høyere opp så ble det reint mildt. Vil nok tippe på en rundt -10 grader og det var nesten så en måtte lokke opp jakka.

Naturens unike motiver...

Det eneste som var dumt var at sola sakte, men sikkert krabbet seg nedover dalsiden på den ANDRE siden enn der vi gikk. Så den første solstrålen som nærmet seg oss fikk vi ikke før vi hadde startet på tilbakeveien mot bilen igjen.

Vi gikk nesten helt inn til Partisanersteinen før vi snudde og jeg var glad jeg ikke hadde tatt med meg ski i dag. Løypene var stein harde og ikke særlig egnet for ski egentlig. Hadde blitt bra nå med noen cm snø for å myke opp litt og en 15 grader mildere. Da kan en snart ta med nistesekken sin og spise i det fri.

På ukjente stier så er det mye nytt for hundene å sjekke ut av lukter. Snart begynner orrhanen å spille igjen, så da får vi se om vi får til en tur. Den må bli uten hunder, for det er en dårlig kombinasjon... men med litt gaffatape så hadde det kanskje blitt en løsning...

Stemningsfull morgen. Etter halvannen time var vi tilbake til bilen og satte nesa hjemmover for å fyre i ovnen.

Når vi har vært ute på tur og skal hjem i bil er Mounty litt vrang å få inn i bilen igjen. Han vil MER på tur. I dag tok Ronja saken i egne poter. Hun hoppet utigjen av bilen, tok en runde så hun kom bak Mounty og gjenget han nærmere bilen. Til slutt beit hun han i bakbeinet, han hylte og hoppet inn i en viss fart. Hun var kjempefornøyd med seg selv og forsvant etter inn i kofferten. Jeg lo godt for meg selv en stund. Vesle teita loset svære pelsdotten inn i bilen i beste bordercollie stil på sauegjeting. Moounty ble så paff at han egentlig ikke skjønte noe særlig før bakluka var igjen og vi var klare til å dra.

På ukjente stier... æh løyper!

Siden det er iskaldt hos oss så måtte vi opp i høyden å gå tur i dag. Mamsen kledde på meg, men jammen var det litt kaldt for det. Etterhvert som vi kom lenger opp mot fjellet så ble det mildere og vi kunne løpe og leike som bare det. 

Vi må ut på tur sier mamsen  enda det er bitte litt kaldt, da er det så mye bedre å komme innigjen  etterpå. I dag fant vi toppen av verden! Her var det bare himmelen over oss.

Mamsen har startet på en genser til til meg for noen dager siden. Hun må liksom ha noe å finne på om kveldene. De andre pelsdottene skulle kanskje hatt seg noen gensere dem også, for når vi kommer hjem fra tur så legger Mounty seg nesten under ovnen for å få igjen varmen i kroppen.

Sognafarets Royal Pearl

"Stella" har blitt stor jente

Det varmer ett oppdretter hjerte når mailen avsluttes så koselig... Da har jeg fått betalt for all jobben jeg har lagt ned med valpene de få ukene i livet de er hos meg.

Vi synes vi har verdens snilleste hund. Hun har aldri hatt problemer med å kjøre bil. Aldri hatt problemer med å sove i bur. Aldri hatt problemer med å være alene. Hjemme er hun alltid i bur når hun er alene, men på kontoret er hun ofte alene i lunsjen (uten bur), og det har alltid gått helt fint. Hun har taklet helt fint å være hos andre også over flere dager. I høstferien var hun en uke hos «farmor» og de har fått en veldig god kontakt. 

Hun virker alltid blid og glad. Hun må faktisk kunne sies å ha et veldig lite krevende lynne og humør. Vi er i hvert fall superfornøyde og er overbeviste om at Stella også er fornøyd med livet sitt!

Takk for at dere tar så godt vare på henne!

Sognafarets Black Chevrolet Corvette

Hippie er søsteren til Lady, og etter Bloggen å dømme så har de omtrent samme energi nivå.  Det er en veldig trivelig blogg å følge med på. Så ta en titt du også, Miriam og Hippies dagligliv.

Bildene er det Miriam som har tatt. Jeg er stolt av all jobben du legger ned i Hippie, stå på videre Miriam!

Vil du være med meg på tur?

Vil dere være med til skauen i dag? Jeg stortrives der med all snøen og alle luktene som er der etter de ville dyrene. Også får jeg løpe alt jeg orker forran mamsen.

Når jeg løper kjempefort så ser det ut som jeg flyr! Legg merke til de flotte lange ørene mine!

Se nå lettet jeg...!

Jeg simpelthen elsker vinteren, da er det så utrolig godt å komme inn igjen etterpå og sove ved ovnen eller på fanget til mamsen i kosestolen vår.

Med nyklippede poter så slipper jeg at snøen fester seg som små isklumper og jeg kan løpe kjempefort uten at det gjør vondt.

Det er litt tyngre å løpe der det ikke har gått noen tidligere, men det er mer gøy å løpe i bare snø!

Kom da pelsdotter!