Samarbeid på høyt nivå

Ingen ihuga FTF-cacher, men når andre ikke får ut fingeren så blir jeg først... men det var ingen enkel sak å komme til konklusjonen på denne her. Leif har nattarbeid og jentene med løpetid, så ble det en runde i byen på meg og Mounty. Tilfeldigvis så sjekket jeg mailen før jeg la meg i går. Tre nye bokser på kartet og jeg hadde fri i dag, da kan en likegodt ta med Mounty ut på bytur isteden for skautur. Melding til Åse på kvelden om hun ville være med på samarbeidscaching som var publisert... nei ikke noe svar før jeg fant senga mi, så hun hadde tydeligvis funnet sin allerede. 

I dag tidlig fikk jeg svar at hun hadde litt annet å gjøre, for vi pleier jo liksom å holde dagen når vi først setter igang. Ja ja tenkte jeg, jeg kan jo logge en av de nye for å få en FTF i dag. Livbakken ble første cache å logge i dag. En gjenstand utpekte seg raskt for å huse loggen, men den var ikke der jeg regnet med. Og ikke nok med det, det virket som alle skulle forlate hjemmene sine akkurat når jeg var der. Når jeg endelig fikk nærmet meg så var det bare å søke rundt.

De skruene som satt der var ikke falske og ikke noe annet rikket seg heller. Da var det bare å plukke og pelle på alt på denne tingen og plutselig så kjente jeg noe i hånda mi. Jeg fikk logget som førstemann og så gikk ferden til en parkering på Nordsiden av byen. Rema-parkering er greit, da slipper man å betale og man kan være borte en times tid. Fotoapparat og cachesekken på ryggen, Mounty i bånd og ferden gikk ned til elva. Om du ikke har gått elvelangs tidligere så er det absolutt en flott tur som du kan få med deg en god del cacher samtidig. Jeg traff på utrolig mange hyggelige pensjonister på runden, og Mounty fikk kos av mer enn en av dem, 

Det ble over hundre bilder i dag, så alle fuglene får komme en annen dag. Det er egentlig mange små detaljer og fine ting en kan ta bilde av når en tusler rundt i gatene. Man trenger ikke reise til en annen by, en kan leike turist i egen by. I lokalavisa for noen dager siden så var det en artikkel om alle fra bygda som kjøpte seg leilighet i byen. De ville ha det enkelt og ikke vedlikehold eller snømåking. Er folk virkelig blitt så late, eller ser de rett og slett ikke gleden ved å ha noen meter rundt husveggen som en faktisk kan gjøre som en vil?

Takke meg til å ta en liten kjøretur for å oppleve byen så kan jeg nyte landsbygda forøvrig.

Krematoriet og den nye kirken som blir bygget.

Det bygges også i sentrumskvartalet. Mengder med leiligheter er det planer om rundt om i byen, men hva med å få på plass et voksende næringsliv med arbeidsplasser også? Nei det virker som om politikerne kun ønsker skatteinntekter fra de som bor der og ikke skape noe som gjør at folk blir boende.

Siden Åse var opptatt og det krevde litt samarbeid så tenkte jeg at jeg kunne jo rekognosere terrenget litt. Gravearbeide og stengte anleggsgjerder holder selv meg ute, så da ble runden til multien litt lenger enn jeg hadde tenkt. Men når sola skinner og det er knall turvær så var ikke det noen ulempe. En ulogget cache ved Ullerålkirken fikk jeg plukket i samme slengen før jeg igjen befant meg i et tilnærmet 17. mai-tog på byggefeltet. Hundeluftere, barnefamilie og postmannen var ute på oppdrag. Jeg og postmannen holdt følge med samme farten over flere kvartaler, så det ble en ekstra runde for å sjekke ut når vi nærmet oss 0-punktet. 

Ikke mye vann i fossen nå om vinteren. Da går alt vannet til kraftstasjonen.

Hmm tenkte jeg, skal jeg opp på taket, er det derfor en omtenksom CO vil at vi skal samarbeide? Han vil nok ikke at vi skal ødelegge oss med beinbrudd og lignende når det nærmer seg påske. En god tanke ble sendt til CO. Ehh siden det var snødd i natt så var det veldig lett å se at jeg var ikke førstemann til å runde hjørnet for å klatre opp på taket. Men jeg trengte ikke klatre opp. Cachebeskrivelsen sa at jeg skjøte det når jeg kom fram... Jo da jeg skjønte jo hva det var, men hva heter det nå da... sånn prikkebilde. Jeg vet at det har et sånn fancy navn så flere skal skjønne hva det er og kunne søke det opp, men jeg kunne ikke klare å komme på det. Google prikkebilde hjalp lite.

Åse sin bedre halvdel er datageni og vet sikkert sånt tenkte jeg... men den ennå bedre halvdelen av Teamgeris visste det selv. Da var det bare å gå en liten runde for å få til en ny apekatt på telefonen. Mobilen sa "ha det bra" og ble mørk. Da var det jammen bra at en har sånn batteribank å koble til så mobilen kviknet til og jeg kunne få noen stikkord som brakte meg til trøndelag. Prosjekt skrinlagt, vel tilbake til bilen og snuta mot Dalsbråten for å fylle opp kjøleskapet. Så var det bare å dra hjem igjen.

Åse var nok ikke helt upåvirket av mine aktiviteter i byen i dag, selv om hun var fryktelig opptatt i offisielle ærend. Med et halv øye på telefonen så hadde hun plukket opp at det var en i det andre fylket som kunne trenge litt hjelp. ÅÅÅ det hjalp meg bitte litt da! Godt en har sånn sekretær med opplysningsevner. Mat fikk være mat i poser i bilen litt til og jeg styrtet til PC for å sjekke. Jeg var jo brått litt nærmere en løsning og med min tålmodighet så vet jeg å prioritere. Etter så mye styr og av likevel ha sjanse på en FTF til i dag... Tre minutter seinere hadde jeg fått hjelp av en desperat sjel lenger nord som ville ha kontakt med en søring for koordinatutvekselse. 

Igjen ble det en liten bomp i veien. Jeg hadde jo akkurat kommet hjem fra de trakter som boksen befant seg! En kjapp telefon til sekretæren om hun hadde et ledig kvarter innen rimelig tid? Jepp Åse hadde tid akkurat NÅ! Kunne hun være en engel og signere loggen tro? Da ble FTF monsteret tent i øynene til Åse, og loggen signert! Dette hadde jeg ikke klart uten hjelp fra BBuvarp og Teamgeris, tusen takk for hjelpa i dag! Og jeg hørte rykter om at det ble en FTF nordover også. Med en logg der som omtaler meg "but with cooperation with a woman with some dogs it went quite well. Thanks for the special cache and the opportunity to "meet" a nice stranger". Da blir det bare stilig da vel?

Jeg tror nok ringerikes cachere skal være glade for to ting: 

1. at jeg ikke er på tur så fryktelig mange mil hjemmefra. 

2. at jeg ikke skjønner hvordan jeg lager sånne cacher... da kunne det brått blitt mange av dem!  

Dette var knallgøy og egentlig er alt utenom det helt ordinære mye morsommere enn det som er vanlig.  Tusen takk til Knut Olav for dette utlegget! Blå pynt etterlates og Kosunde kan godt lage flere sånne, eller lære meg hvordan 😏.

Dette var det nærmeste bushing på cachetur jeg kom i dag. Kan vel si at man merker at man er i byen, der skal man ikke gå seg bort nei, alt er tydelig merket.

Og apropos tidligere uttalelser på måtte vel mitt hus i byen bli dette her, om jeg skulle flytte til byen... Det finnes altså noen sjarmerende perler her også.

Ikke hadde de så klein utsikt heller. Her ser man hele Hønefoss med kirka litt til venstre for midt på bildet.

"Overvintring"

Så ble det ettermiddag og loggene for dagens tur skulle skrives. De to første gikk veldig greit, men på den siste så sleit jeg litt... Jeg fikk ikke logget!!! Jeg fikk beskjed om å begrense meg!!! Har du hørt på slikt tull da?

Ronja nyter kvelden

Når de andre har lagt seg til kvelds, så kan Ronja slappe av uten å bli maset på av Mounty som virkelig har fattet poenget. I kveld virket det nesten som om Ronja begynte å bli litt lei. Hun lå under kjøkkenbordet isteden for å ligge ved grinda så Mounty kunne rundsleike henne.

I går derimot var hun rimelig våt hele lille kroppen. Så om et par dager så blir det fult bad med shampoonering, så lar han henne være i fred. Men da blir det nok mer styr, for Lady og Tessy nærmer seg toppunktet regner jeg med. Da er det en ukes tid til før det blir bading og teppevask av hundetepper. Så kan Mounty slappe av og sove litt mer enn bare når han er med på jobb. Og ikke minst spise skikkelig igjen.

Ronja derimot har stor matlyst, særlig på alt som ikke er tørrfor, men tyggepinner er ikke så ofte på menyen her i huset. Desto mer setter de pris på det når det blir servert.

Mamma hadde bursdag i dag, men hun skulle ikke feire noe. Jeg og Patran gikk bort etter middagen med ei pakke. Så får vi ta kake når Merethe kommer igjen om ei stund. Merethe driver og lager innbydelser til konfirmasjonen, bunaden er bestilt og sølvet ordnet, lokalet er bestilt og det skulle ikke være så mye som gjenstår. Jammen har tiden gått raskt, nå er det ikke lenge før minstemann forlater redet også for å studere.

I morgen er det fridag, og siden Leif jobber natta så er det vel best å rømme huset noen timer så han får sove før han skal på jobb igjen.

Yre mannfolk

Ja det er i alle fall en yr mann hjemme her. Nå som alle tre jentene har løpetid og Ronja som var først ute er høyløpsk om dagen. Ja da er det slitsomt å være en herremann hos oss.

Jeg prøvde å ha Mounty i hundegården ved siden av jentene i dag. Ja siden det var varmegrader så var det ikke synd på han tenkte jeg. Det er jo hus med tepper i der, så selv om det ikke er varme så er det tørt og lunt. Men jeg skjønte fort at det kom til å bli både bjeffing og piping når jeg dro, så jeg puttet han i bilen og tok han med på jobb isteden.

Når det var lunsj så fikk han den vanlige runden rundt kvartalet på Hensmoen for å tømme tankene for både det ene og det andre. Lest "lokalavisa" siden sist han var med da det var løpetid her. Vel tilbake i bilen ble han bindt i en stolpe og bakluka står åpen til jeg skal dra hjem. Bilen står rett utenfor vinduet mitt, så jeg har full oversikt over hva han driver med. Og tenk det, han sover stort sett hele arbeidsdagen... leiter nok på å være herremann i løpehus,

Så synd dette mildværet virkelig satte inn i går kveld og natt. Nå har jeg ratt fått meg min siste skitur på jordet denne sesongen. Veldig kjekt med en times skitur der når hundene har løpetid, da slipper en å annonsere for hele bygda at det er åpent hus. Mounty får en runde til slutt for da må han jo sjekke ut hvor løpetispene har løpt tidligere.

I dag ble det laks og ovnsbakte poteter med grønnsaker til middag. Det tar litt lenger tid å lage slikt, men Patran har maset om laks til middagen lenge nå, Jeg kan ikke si jeg er så begeistret for fisk, men jeg lager det innimellom så de skal bli fornøyde disse jeg deler hus med.

Morgan Freeman er en amerikansk skuespiller og filmregissør. Han er født i Memphis i Tennessee. Freeman hadde sin første filmrolle i Who Says I Can't Ride a Rainbow? fra 1971. Freeman spilte i flere storfilmer i 1980-årene. Ganske seint på kveldene går det dokumentarer på National Geographic hvor han er den som forteller og prøver å finne ut av forskjellige ting ved livet som det egentlig ikke finnes noen bevis for eller mot. De siste kveldene har han tatt for seg religioner, at flesteparten av jordens befolkning tilber en og samme gud. Han har tatt for seg hvordan hver enkelt kultur tar for seg livet etter døden. Ritualer verden rundt, bevis for at noe kan ha hendt, eller ikke kan ha hendt. 

Jeg ser mye dokumentarer og leser jeg ting så er det for det meste dokumenterer om forskjellig, så jeg kan lære noe nytt. Ellers går det i komedier og krim. Skandinaviske eller nordiske produksjoner ser jeg ytterst sjelden, I går kveld dumpet jeg innom en episode av "Petter uteligger" hvor han tok for seg pårørende til ei som til stadighet ruset seg. Jeg har hørt mye skryt om programmene han har laget, men aldri sett noen av dem. Så jeg så det for å kunne se om jeg hadde gått glipp av noe stort. Det hadde jeg definitivt ikke. Når mora får seg til å si at de må stille opp for sin voksne datter som ruser seg fordi systemet har feilet. De må komme om hun ikke er ved sine fulle fem, for ellers så blir hun så utagerende og angriper politi og helsearbeidere. Alt hun klarer å si er at det er systemet sin feil og systemet er ikke bra. Hallo er det ikke hennes datter da? Er det ikke hun som har lagt grunnlaget så datteren skal få et bra liv? Er det ikke hun og ikke systemet som har feilet, Velger noen rusens vei, så får de følge rusens vei og ta konsekvensene. Ikke så rart at en blir paranoid og tror alle rundt deg er sivil politi som spaner og avlytter deg, dersom hverdagen din består av ulovligheter. Det mest tragiske var at foreldrene syntes det var gromt at hun hadde hunder, ja for da glemte hun det tragiske en liten stund. Hva med livet til de hundene da?

I går ble det en runde i skauen med Mounty og Ronja, da passerte vi denne Svartmeisen som var riktig så fotogen. Den kvitret i vei og snudde seg fra side til side.

Svartmeis, Periparus ater, art i meisefamilien. Grå og svart med hvit underside. Svartmeisa ligner granmeis og løvmeis, men har et svart felt på hver side av nakken mellom hvite kinn og hvit sentral nakkeflekk. Veier 8-10 gram. De 7–11 eggene ruges av hunnen i 14–15 dager. Ungene blir flygedyktige etter 16–19 dager. Stand- og streiffugl. I Norge vanlig nord til omkring Salten. Svartmeisa er den minste av meisene og har det spisseste nebbet, noe som gjør den bedre skikket enn andre meiser til å finne mat i nåleverket øverst og ytterst i bartrær hvor den beveger seg raskt og rastløst.

Ellers denne uka så er det vel ikke så mye som skjer. Ikke mye å finne på med tre løpetisper i hus, så da blir det vel ett eller annet på meg og Mounty på onsdag. Torsdag blir det et lite kulturelt innslag i Tigerstaden, med en innebygd overraskelse eller to. Så skjer det vel ikke så forferdelig mye mer denne uka. Wips så er det helg igjen.

Grip dagen

Gjør det du ønsker å gjøre NÅ. Vi lever ikke i all evighet. Vi har bare dette øyeblikket. Det glitrer som en stjerne i hånden vår - og smelter som et snøfnugg.

Blodige territorier

En stykk desperat cocker og en stykk hannhund som ikke tar poenget i det heletatt.

Ronja er høyløpsk, men det blåser Mounty en lang mars i. Ronja byr seg fram etter alle kunstens regler og dytter rumpa si helt opp i snuta på han, men han bare ser en annen vei.

Etter en god stund med mas så gir han rett og slett opp og legger seg til å sove. En lettere frustrert Ronja står igjen og vet ikke helt hva hun skal finne på.

Det er begrenset for hvor lenge en får sove når en iherdig cocker nærmest sitter på snuta de, så han nedverdiger seg i en kattevask. Bedre en ingen oppmerksomhet sukker Ronja.

Men man kan jo styre oppmerksomheten bitte litt, kan man ikke?

Ett lettere oppgitt uttrykk og mangel på engasjement fra den andre...

Så gir Ronja opp og legger seg til lading isteden... hardt liv å ha løpetid...

Småfuglene om vinteren

Det er noen flotte måneder som nærmer seg nå, våren er en flott tid før det blir så mye vår at pollenet kommer snikende. Det er ikke bare ute, men kommer feiende inn i alle kriker og kroker. Setter seg fast i både hår og klær. Men den første vårsola som kommer skinnende litt og litt lenger for hver dag. Den liker jeg.

Småfuglene er riktig så aktive om dagen, om det er solskinn eller ei. De er ikke så vanskelige å ta bilder av når de er mest opptatt av å spise. Fuglebrettet er iherdig besøkt, og jeg skal henge opp noen flere fuglekasser om en måneds tid. Det ser nemlig ut som de aller fleste blåmeisungene fra ifjor har klart seg. Det er nemlig stort flertall av blåmeiser som henter mat. Tidligere år var flertallet kjøttmeiser.

Spettmeisen er det bare et par stykker av, så om jeg får dem til å ruge også, så kunne det bli litt mer variasjon på brettet neste vinter. I fjor sommer var første året jeg foret fuglene gjennom hele året. Tidligere har de bare fått om vinteren, men da jeg hang opp fuglekasse med kamera så var det om å gjøre å kunne ha dem i nærheten hele tiden. Kameraprosjektet kan du lese om HER. 

Ikke mange andre arter klatrer opp og ned på en trestamme med samme ferdighet, og på nedoverturen har den gjerne hodet pekende rett mot bakken. Denne fuglen har også et svært spesielt rede hvor den oppforstrer sitt avkom. Den ruger i hule trær eller fuglekasser, og murer inn åpningen slik at den såvidt kommer inn selv. Dette er nok ment som et vern mot ytre fiender og eggrøvere. Selve redet er også litt utenom det vanlige, stort sett bestående av barkflak fra furu. Ikke særlig mykt underlag for de fjærløse ungene, vil jeg tro. Når man observerer en spettmeis, kan man vite at denne fuglen er født og oppvokst i samme område. Fuglen er nemlig ikke særlig interessert i å utforske nye områder, men lever livet i en snever omkrets fra der den er født. 

Spettmeisen tilhører ikke meisefamilien, slik man kan tro at fuglens navn. Den tilhører en egen familiegruppe. Har man litt solsikkefrø på fuglebrettet om vinteren, er spettmeisen gjerne en aktiv gjest. Om man ikke hjelper til med vinterforsyningene, er det sannsynlig at fuglen må oppsøke nye områder for å overleve. Og dette ville stride mot dens natur.

Noen foretrekker det som de andre har kastet ut fra fuglebrettet, der er det større plass og forholdsvis stort utvalg. Vet ikke om jeg kommer til å kjøpe flere kasser med kamera, da de var forholdsvis dyre, men jeg må se om jeg finner igjen programvaren til kamera før våren. Jeg hadde nemlig et bitte lite data kræsh i vinter, så alle tilleggsprogrammer ble slettet. Tror jeg har en anelse om hvor cd er, men en vet aldri før en har sjekket det ut. Har jeg flaks så ligger det også fritt på nettet. Mengder med forskjellige typer du kan både lage selv og bestille nå nettet.

Ved hundegården står det en bjørk som begynner å strekke seg litt i været, der virker det som det er en ventestasjon. De samler seg side om side og venter til frøene og meisebollene har synket ned i magen før de drar på ny tokt til fuglebrettet.

Innimellom så får en både ett og to blinkskudd, det gjelder bare å ha litt tålmodighet så fuglene får roet seg etter at du har tatt oppstilling. Står du helt i ro inntil ett eller annet og ikke har på deg for mye klær med friske farger, så går det utrolig raskt før fuglebrettet har sitt vanlige køsystem og henterutinen er operativ igjen.

Fuglevennen er en fin og informativ side på nettet om du lurer på noe om småfuglene. Her finner du en grei beskrivelse om hvordan du kan lage din egen fuglekasse bl.a. Her kan du også finne oversikt over fugletellingen som foregår hver vinter. Finn din egen kommune...

Etter jobb og vel laget middag i dag var det fortsatt lyst. Da var det bare å ta på seg skiene på trappa og ake nedover jordet. En timestid etter begynte det å bli litt skumrint, så det var ikke så gøy å ake nedover lenger. Det virket som hundene ikke hadde så veldig mye overskudd lenger heller. Da vi kom inn igjen flatet dem ut ved vedovnen og jeg hoppet i dusjen.

Nå er det sofa tid, og jeg tror ratt det blir både vanilje is, blåbær og peanøtter med pepsi ved siden av litt seinere i dag. Morgenkåpe og tv titting er slett ikke å forakte en fredagskveld. Siden disse jentene har fått løpetid, så blir helgas utflukter på jordet her. Ikke noe vits i å annonsere hele bygda rundt at det er noe på gang. Ronja og Mounty kan heller få seg en runde...

Å overleve er ikke bare et spørsmål om å finne mat. Det gjelder også å unngå å bli mat for sultne ugler eller spurvehauker. Fuglene må hele tida avgjøre om de skal lete etter mat eller speide for å unngå å bli offer for rovdyr. I vanskelige perioder holder de seg derfor ofte samlet i flokk, trolig fordi flere par øyne oppdager en fiende raskere enn få par. Matsøket foregår derfor ofte på steder hvor sjansen til å bli tatt av en predator er mindre. De sikreste stedene er i øvre halvdel av trærne.

De fleste som liker å kikke på fugler - gleder seg over å kunne fore småfuglene vinterstid. Det er viktig å huske på at du har et ansvar - dersom du starter å fore fuglene - nemlig gjevnlig å fylle opp matfatet og holde på med det gjennom hele vinteren !

Enkelte fugler - slik som som dompap og grønnfink har en lei tendens til å sitte pal på et foringsbrett - men snur seg fra maten for å følge med på omgivelsene - samtidig som den skiter oppi maten ! - Dette har medført at flere fugler dør pga bakterieinfeksjoner. 

- Vi har derfor gått bort ifra de gamle fuglebrettene og benytter kun foringsautomater som bare slipper ut litt for/frø av gangen. - Det er flere typer foringsautomater å få kjøpt i butikkene - eller du kan lage en sjøl. Oppskrift kan du finne HER

Alle meisene har sterke bein og er eksperter på å henge under f.eks. meiseboller og fett/talg som henger fritt under en grein. Finkefuglene - med kraftig nebb - sitter gjerne rolig på kanten av foringsautomaten og knekker skallet av frøene. - Meisene flyr frem og tilbake og henter ett og ett (solsikke)frø og hakker ut innholdet av frøet med nebbet, mens de holder på frøet med den ene foten.

Variert fuglefor og annet til småfuglene kan du kjøpe HER