Snøen laver ned

November har vært her, lagt igjen sludd, ser solen går ned i svarthvitt. Gatene her har bare brente broer, i kveld blinker byen som et mareritt. Året så langt har vært bare myke pakker, er redd det er for sent å ta det pent. Glorien falmet før bladene falt, grenene hvisket jeg fikk som fortjent. Det er ikke alt jeg har sagt som er bull, hadde jeg gods skulle du fått gull.

For i natt, når snøen laver ned, lager vi engler, og vi er i himmelen. Alle snille barn er kjøpt og betalt, på skjermen har sjarmen gått tom. Gatens løse fugler er lagt under tre, herberg er lagt ned så ingen har rom. Jeg trenger noen svar, så jeg ringer en svarer, stemmen lyder kjent, så lenge det varer. I natt, når snøen laver ned, lager vi engler, og vi er i himmelen.

Det hadde vært litt gøy å kunne leve av å ta bilder. Ikke bilder for utstilling som folk kom for å kjøpe, men ta bilder som skulle brukes til noe. Enten som illustrasjoner, i reklame, annonser, eller fagbøker. 

Endelig så laver snøen ned igjen, det er spådd litt mildere utover dagen, men det vil vi ikke ha noe av! Jeg var en tur ute med fotoapparatet på formiddagen sammen med hunder og nisseluer. Uten at jeg har sett på de bildene så har jeg en god følelse av at det ble noen bra stemningsbilder i det minste. 

For å være ærlig så vil jeg ha snø nå, jeg vil kunne gå på ski og jeg vil ha julestemning. Nå er det ikke mange dagene til julemåneden starter og julenissene skal fram fra kjelleren. Om jeg skal ha juletre eller ei har jeg ikke helt bestemt meg for, men jeg regner med at det blir en liten grankvist i en krok. Erfaringsmessig så må denne grankvisten nå taket for at det skal kalles juletre.

2017 har vært et litt slitsomt og kavete år, omtrent som Tessy og Hailey føler det i kvisthaugen. Så for at 2018 ikke skal bli like ustrukturert og kavete, jeg vil ikke ha så mye uforutsette hendelser og styringer jeg ikke rår med. Så da blir det et regime uten sidestykke for å få et helt vidunderlig år til neste år. 31. desember settes sluttstreken for uhell og ulykker og ikke minst dårlig stemninger. 2018 skal bli lykkens år. Definitivt.

Hailey er blitt Tessys store stalker. De to er som erteris når vi er på skautur, eller om de bare er med ut for å hente litt ved eller ut med søpla. Ronja og Hailey leiker ikke så mye nå som Hailey er blitt såpass mye større enn Ronja. Men innimellom så tar de litt av.

Lady tusler med, ikke den store farta, men holder godt følge. Når jeg vasket henne så merket jeg at hun hadde fått en liten kul på skuldra også. Nå begynner hun å få mange av dem, men ikke alle har noen særlig størrelse å snakke om. Det er bare den ene ved brystbeint som er stor. Dog ikke farlig mente dyrlegen. Hun har begynt å røyte veldig, når hun ble vasket så var det ikke mye underull igjen på ryggen hennes. Hun skulle ha litt pels når hun er såpass mye ute som det hun er. Men ligger hun bare under varmelampa i hundehuset når jeg er på jobb, så trenger hun jo ingen vinterpels. Vi får se det ann, for både matlyst og gleden over å være med er absolutt tilstede.

Fuglene er veldig ivrige når det snør, om de spiser hele tiden når de sitter der så kan jo nesten flygeevnen settes i tvil. De skulle ikke ha behov for å hamstre med seg, for de burde skjønne at jeg fyller opp etterhvert som de spiser. Er vel litt som en regnskapsjobb, fram mot jul så er det mer enn nok å henge fingrene i. Med både månedsavslutninger, årsavslutning og ikke minst revisorbesøk. Men jeg skal ta det rolig i år. Jeg skal bare nyte resten av 2017, og legge planer om neste år. Datoer har allerede fylt seg opp, og jeg må absolutt kjøpe meg en almanakk så jeg får strukturert alle lappene mine og kølinger på notatsider bakerst i nåværende almanakk. Kanskje jeg rett og slett skal lage meg en fotoalmanakk i år også. Det har vært veldig trivelig med nye bilder for hver gang en blar over for en ny uke.

Kvelden endte opp med at jeg bestilte meg en fotokalender på nettet. Hos Smartfoto er det halv pris i dag og i morgen fant jeg ut. Jeg bestilte meg kalender der i fjor også og var veldig fornøyd, så da satser jeg på at det blir bra i år også. Det er plass til over 70 bilder som du setter inn, så det er en fordel å ha gjort litt grunnjobb før du putter dem inn i kalenderboka. Problemet mitt er at jeg har alt for mange fine bilder jeg så gjerne skulle hatt med.

* *

Pur renhet

Dagen i dag har vært en dag i reinhetens navn. Ikke bare litt av dagen, men hele dagen. Hailey har ikke helt skjønt vitsen med å sove litt i helgene. Så hun bare må ut å tisse ved halv sju tiden, så holder hun fred til litt over åtte. Men da må en opp altså. Tenk på alt som er ugjort allerede, dagen er mange timer gammel alt. 

Siden jeg ikke var på noe svart handel i går, måtte jeg til Hønefoss og ha brød i det minste. Siden jeg allerede var tidlig oppe, ble handling første punkt på lista. Siden resten var hjemme så satte jeg på en vaskemaskin med klær før jeg dro. Da ville den være nesten ferdig når jeg kom hjem igjen. 

Hailey, Ronja og Mounty fikk en runde om hengebrua når jeg hadde vasket gulvene og satt på en vaskemaskin til. Tilbake tok jeg en dusj og fant ut at jeg skulle begynne på middagen. Det ble en miks som Patran fant på nettet for et par uker siden. Den var knallgod, så jeg laget den igjen i dag da noen av ingrediensene som ble handlet inn sist måtte brukes opp. Sånne ting som en putter i en form i ovnen og steiker med ost på, er stort sett gode. Nesten som pizza, det er stort sett godt det også.

Fuglene fikk fylt opp matlageret sitt og jeg tenkte jeg skulle sette meg ned for å ta det rolig resten av dagen. Men merket at jeg ble ganske seig på hendene av å kose med hundene, da er det virkelig på tide med et såpebad av hele gjengen. All snøen regnet ikke bort, så da holder de seg kanskje litt reinere en stund framover.

Flatene ble vasket nede, for da kan de ligge ved vedovnen og tørke og jeg slipper å ha det så vått oppe siden jeg hadde vasket i dag. Gjør slikt i gal rekkefølge stadig vekk, for badet må jo vaskes når en er ferdig med å bade hunder. Hailey og Ronja ble badet oppe i badekaret, da de ikke står så rolig i dusjen som de andre. Egentlig trengte jeg en ny dusj når jeg hadde badet hundene også, men det ble joggebukse og genser isteden. 

I morgen skal det snøregne litt igjen, så om det snør skal jeg ta julenissebilder med hundene. Om det regner så skal jeg sitte plantet i sofaen og se på tv hele dagen. Med andre ord i morgen er det ikke mange planer... ha en god helg uansett vær. Men en tur med hundene blir det uansett, de ligger ikke rolig en hel dag fra morgen til kveld. Det er vel derfor jeg har hund også, så jeg skal komme meg ut uansett vær. 

Fotomotiver

Slikt varierende vær gir flotte fotomotiver. Det er bare å bli litt mo i knærne så en når ned til de vakre motivene.

Greit å ha på litt klær når en skal være ute i våt snø. Lite underull på Ronja og når den pelsen som er blir våt så fryser hun raskt. Hailey har utviklet skikkelig tjukk lang pels, så det skal bli spennende å se hvordan det blir når hun får skikkelig voksenpels til neste vinter.

Formen er blitt bedre, men jammen ble det en dubb på sofaen i kveld også. Ikke fult så lenge som sist, men lenge nok til at en egentlig skulle legge seg å sove for natten snart.

Ukene går fryktelig raskt, og nå er det jammen helg igjen. En helg som jeg absolutt må gjøre litt husarbeid. Både gulvvask og klesvask, så må jeg handle litt i morgen også. For i dag var det helt uaktuelt å nærme seg en butikk etter jobb. Sikkert bedre i morgen tidlig.

Kanskje jeg får tid til å se på bildene jeg tok på onsdag, de gleder jeg meg stort å vise fram. Skikkelig snøbilder i landbrukets navn.

Ha en flott helg, om du skal ta det rolig eller være aktiv!

En glassert verden

Det var slett ikke bare jeg som voknet opp til en glassert verden i dag tidlig. Etter gårsdagens snøvær som etterhvert gikk over til regn i kalde grader så fikk alt en tykk isete flate.

Jeg var en tur i Hønefoss i går kveld for å hente Patran etter traffikaltgrunnkurs. Med slikt føre så var det litt uvisst hvor lang tid en bruker, så jeg endte opp med 20 minutter for tidlig til de sluttet. Da ble det en liten runde i byen for å ta noen stemningsbilder i mørket. Første stopp var Hønefoss stasjon.

Hønefoss hjelpefengsel. Tidligere distriktsfengsel, nå er det en restaurant. Med sur vind og snø i lufta så ble det bare korte stopp med bilen og ingen tusletur med Hailey som jeg hadde tenkt. Jeg har vært i litt dårlig form noen dager, så fryse mer enn jeg har gjort på dagtid var ikke særlig sannsynlig å utsette meg for. 

Hønefoss kirke

Når vi skulle hjem så var ikke bakken brøytet i og med at det var spådd regn og skikkelig mildvær. I håp om å slippe holke så lar vi snøen ligge. Det resulterte i at jeg ikke kom opp på første forsøk. SÅ var det å vrenge ut på jordet for å få snudd så en slapp å rygge ned hele bakken. Jeg kom litt og litt lenger for hvert forsøk, så etter fjerde forsøket var jeg nesten helt oppe. Da hentet jeg en spade og måket noen meter av veien så jeg fikk bilen ut av veien og inn mot huset til mamma og pappa. Jeg kjørte så langt jeg kom og der parkerte jeg midt i veien. Pappa var borte, og kom ikke hjem før jeg la meg til kvelds, så han måtte parkere på gårdsplassen. 

Så i dag tidlig var det to glasserte biler her. Jeg gikk for å starte bilen når jeg slapp ut hundene, så den sto og gikk til jeg skulle dra en halvtime seinere. Da kunne jeg pirke av store flak med is som hadde løsnet fra ruta. Dørene hadde også et lag med is, så jeg måtte dunke på dem for å få den til å sprekke såpass at jeg fikk opp døra for å komme inn i bilen. Godt en har tatt silikon på dørlistene så de ikke satt fast.

Søndre torg

På vei til jobb i dag var det saltet så det var nesten bare veier hele tiden. Regnet har det gjort i hele dag, men nå skal det forhåpentligvis bli litt kaldere igjen. Kanskje vi unngår holka på gårdsplassen i det minste. I dag har jeg ikke vært det minste aktiv, for jeg sovnet to timer på sofaen etter ribbemiddagen som jeg stekte i går. Da trengte jeg vel litt søvn da. Kan ikke si jeg føler meg videre uthvilt, så jeg tror det ikke blir lange stunden til jeg skal fortsette søvnen i senga.

32 dager så er det julaften!

Jul er ikke jul om vi ikke kan nyte den slik barn gjør: med litt grådighet, litt tåpelighet og overraskelser!

Når man ikke har sola lenger, for den har forsvunnet bak Holleia til begynnelsen av februar, da blir det en grå hverdag å forholde seg til.

Da er løsningen å ta med noen firbeinte å traske over elva på andre siden av dalen. Der skinner sola så sant skyene tillater det.

Så går en fra en svart/hvit verden, til en verden full av farger. Viktig å fylle opp lageret av D-vitamin når en har sjansen. Naturlig tilgang er den beste. Du trenger ikke engang å tenke på begrepet "å sole seg", for at det skal produseres D-vitaminer i kroppen. Det holder med at ansikt og hender ikke er tildekket. For å produsere D-vitaminer, må det være ultrafiolette stråler (UVB). Solkrem stenger ute disse strålene, så det er bedre å være i sola en kort stund uten solkrem isteden for en lang stund med solkrem.

Når temperaturene svinger så blir det litt morgentåke. Noen ganger holder denne tåka seg hele dagen gjennom.

De tenker ikke på at gammel redskap blir ødelagt om det skal stå ute i vær og vind året rundt.

Tenk om vi kunne få en slik hvit vinter med passelig med kuldegrader og en halv meter med snø. Slippe saltlake og skitt som spruter fra topp til tå langs veien.

Jeg vil ha vinter til ut februar, så kan det bli våren.

Sånn ser det ut der huset som brant sto. Stor aktivitet, så det ser ut til at det popper opp et nytt hus iløpet av neste år.

Når jeg kjørte hjem fra jobb på mandag så var det lastebil som lesset av stålkonstruksjoner nede ved hengebrua, så nå blir den nok snart revet og erstattet av en ny.

Veien svinger over et hyggelig gårdstun. Når en går tur på dagtid er det sjelden å se folk der, men i helgene kan en møte både den nye og den gamle bonden.

Nesten påskestemning nede i havnehagen til hestene. 

Over jordet langs en kant går traktorsporet

ingen merker etter hover synes mer

Du har trukket siste lasset - kjære Brunen

det blir aldri - aldri noen fler

Bakom løa der står vogna di - den gamle

hvor to armer spriker tomme etter deg

Og i skjulet henger seletøy og grime

aldri mere skal de henges på deg - nei

Bortved stabbursnova står den gamle grinda

øvste bordet har en ujevn bølgegang

Slik du gnagde den da du sto der og ventet

når du syntes kvila ble for lang

Du var lykkelig når du fikk trekke lasset

opp en bakke mens en vilter ungeflokk

satt på toppen og var glad og vinket til deg

Du var hverdagshelt som gav dem mer enn nok

Det var vi som hadde dagen vår i skogen

det var vi som slet oss fram i mark og fjell

Det var vi som kom til gards med svette kropper

og fant fred og ro en sommerkveld

Du fikk ingen laurbærkrans på Bjerkebanen

og ditt liv fikk ingen glans av Ville West

Men den røys av store steiner du dro sammen

er et minnesmerke til en arbeidshest

Nå er mye blitt forandret kjære Brunen

stål og olje er blitt tidas melodi

Ingen hestemule napper meg i ermet

når jeg kommer krybba di forbi

Skal for alltid tid og penger være målet?

og en motor og et ratt et ideal?

Skal en guttepåsa aldri kjenne gleda

over lukt av gamp og varmen i en stall?

Jeg kan huske deg den dag du kom til verda

som en gulbrun, langbeint, skranglet liten fyr

Men du vokste opp og ble en vilter ungdom

og til sist et voksen trufast dyr

Du har gjor din jobb og bygd din del av landet

du er borte - men en liten drøm jeg har

at en dag en liten fola står ved grinda

og tar arven opp i dine fotefar

Langt der borte på skyggesiden av dalen bor jeg, jeg trøster meg med at jeg har sola lenger om sommeren enn de som har litt solglimt om vinteren.

Nede ved riksveien ligger min gamle barneskole, nå er det blitt bolighus. Eller "mansion" som det ble annonsert som sistgang det ble solgt.

Et kort stykke langs riksveien før vi svinger over hengebrua.

Snart er den historie og tilhører en svunnen tid

Det er ikke bare jeg som bruker hengebrua, det er ofte å se spor etter andre eller at man møter dem. Her har jeg travet over to ganger om dagen i 6 år på skolen, og utallige ganger etterpå med hunder.

Isen har begynt å legge seg på elva, da er det vinter.

Litt seint ute med forsankingen i høst ser det ut til

Ha en flott onsdag videre!

Morgenmys

Jeg vil bare minne om at det beste i livet er gratis. Det handler om å se ting i det store bildet. Ekte lykke i livet koster ingenting, for det kan du ikke kjøpe – det samme gjelder for det beste i livet, det er nemlig gratis.

Det beste med november er at en slett ikke trenger å stå opp fryktelig tidlig for å få bilder av soloppgangen. Dog ikke langt til fjells, men etter en liten kjøretur til Nedre Kollsjø'n. Snøen hadde kommet og gradestokken var veldig behagelig.

Fint bløtt lys på morgenen og ettermiddagen til å ta bilder i.

Den hvite engelen med den andre lille engelen var med denne dagen. Possering er ikke så gøy når det er så mye snø å base i.

Hailey var ikke helt enig i å krysse bekken der hvor jeg og Ronja hoppet over, men etterhvert så fant hun ut at det ikke var veldig mange andre muligheter.

Nydelig og fred fult langs vannet, jeg har mange timer langs vannkanten på Nedre Kollsjø'n. Vår-sommer og høst. Litt lettere vinter går også greit der. I enden av vannet, der hvor fossen er, der er liksom mitt sted. Der er det "aldri" noen der, så det er et flott sted å samle eller stokke tankene. Få ut frustrasjon og samle energi.

Før en kommer til fossen er det et par bruer en kan gå over for å komme til fossestupet. Disse bruene er flott trening for hunder, uansett alder. Er de vant til å forsere bruer de ser gjennom, så er det ikke noe problem om du skulle trenge det en dag.

Min lille engel skuffer ikke.

Når vi nærmet oss fossen så hadde sola kommet så høyt på himmelen at vi fikk et glimt av den på toppen av haugen.

Det ble mange bilder denne dagen, noen finere enn andre. Men det er sånn når en tar bilder. Noen dager kan en gå en mil uten å få tatt ett bilde, andre dager popper motivene opp som perler på en snor.

Fossen var ikke så stor, men nok vann til et skikkelig fossebrus.

Om en står på brua så ser en ikke fossen, en ser bare et stort juv.

En må passe seg for kanten, særlig når det er snø og glatt. Ja om du ikke har et dødsønske, der er sannsynligheten stor om du faller ned.

Etter en stund var det enklere å få litt oppmerksomhet for litt possering. Men de fineste bildene uansett hvem du tar av, blir når de egentlig ikke vet at en blir tatt bilde av.

En sommer når det er lite vann skal jeg gå elva oppover og ende opp i bunnen av denne fossen.

Så er det bare å følge vannkanten tilbake til veien så en finner igjen bilen. Hailey skjønte at det ikke var noe særlig godt badevann, merkelig nok.

Isen hadde nok akkurat lagt seg, for den virket ikke særlig tjukk. Om det holder seg kaldt og ikke kommer snø så kan det bli flott skøyteis. Men på onsdag er det spådd snø, men påfølgende regn på torsdag... så skøyteis blir det nok ikke med det første nei.

Hvor har tiden med vesle jenta mi blitt av? Nå er hun snart så stor som de andre, når jeg hentet henne var hun halvparten så stor som Ronja.

Stemningsfult

Det er ikke bare jeg som koser meg på tur.

Til sommeren skal Hailey være med på runden om Tjuvenborgen og Hestbrenna. I høst var hun for ung for den runden.

Der hvor veien slutter ligger det en gammel hytte og en låve. Tror egentlig den bare blir brukt til jakt, men om jeg kunne få kjøpt den.... da hadde jeg vurdert hytteliv igjen.

Men den blir nok aldri tilsalgs.

Stemningsbildene fra parkeringen har jeg visst fram tidligere,i alle fall de som jeg tok med telefonen. Jeg trodde nemlig jeg hadde litt signal der så jeg kunne vise de fram på Instagram, men det måtte jeg gjøre når jeg kom hjem isteden, 

Det ble adskillig flere med fotoapparatet. Om det ikke kommer for mye snø så kan det nok hende vi tar turen en gang til i vinter. Eller så håper vi på mye snø så det blir skiløyper på Øvre Kollsjø'n

Fremdeles ingen bading.

Det er så lite som skal til å friste retrievere, men hun må nok ha skjønt at det er litt i kaldeste laget til å ta et bad nå om dagen.

Jeg må si det var utrolig godt med en langhelg, med fri på fredag. Kanskje jeg skulle bytte onsdagen min til fredag, eller mandag? Men da blir det fire arbeidsdager i ett, isteden for et avbrekk midt i uka som nå.

Rein skjær idyll... Hestbrenna og Tjuveborgen i det fjærne.