mandag 24. september 2018

Glad mandag


Gladmandag er noe jeg plukket opp hos Debutsky's, det er ikke sånn at alle mandager er bra, men heller en vinkling på at mandager ikke er verre enn andre dager. Jeg synes vel egentlig alle dager som andre bestemmer når du må stå opp er like ille om det er mandag eller fredag. Egentlig tror jeg alle foretrekker å kunne styre sin dag selv. Jeg tror vel egentlig alle klarer å ha en viss struktur på dagen sin om de vet at ingen står å presser på at en må gjøre det akkurat da. De aller aller fleste lever det de skal til deadline. Studenter jobber vel best under press, blant annet.


Patran har vel hatt sin livs mandag i dag. Med bursdag og ikke minst endelig ha lov til å øvelsekjøre med bil! Det er vel noe hun har lengtet etter i hele sommer, etterhvert som de i klassen hennes har kunnet gjøre det. En etter en.


Vi hadde en liten feiring her med Merethe, mamma og pappa. Vi spiste fajitas. Det var vel bare jeg og Patran som hadde spist tidligere, men det virket nå som de andre synes det var forholdsvis bra også. Kattungene satte stor pris på besøk og sovnet en etter en på fanget til en eller annen mens de ble koset med.


Men tilbake til "glad mandag" prinsippet. "Nu ska vi hylla måndagen! Den är inte alls hemsk och grå och jobbig" står det i det første innlegget hennes om mandagens hyllest. "Eftersom en del människor tycker att måndagen är en extra tung dag försöker jag nu inleda varje vecka med en glad bild!" Det er en veldig god ide, men jeg prøver nå hele uka jeg da. Med å spre litt glede med bildene mine hver dag. Knote ned noen tanker og ideer, prøve å få deg til å tenke litt også, ikke bare velge å dilte etter alle andre. Mene det alle andre mener, si det alle andre forventer at du skal si, tro og mene. Nei la oss være litt unike alle sammen og være litt stolte av det.


I dag er det den 267 dagen i 2018, det nærmer seg raskt et nytt år og nye håp og utfordringer. Nå synes jeg at jeg har hatt min dose de siste årene, så 2019 har jeg trua på. Nå må det gå min vei snart synes jeg. Nytt fokus på 2019, så nå skal sola skinne hele året.


En gjennomsnittlig intelligent person i 1918 ville ikke oppnådd mer enn 70 IQ-poeng om han hadde tatt dagens tester. Det ligger på grensen til det vi kategoriserer som psykisk utviklings­hemmet. Var folk virkelig så dumme før i tiden?


IQ er et mål på intelligens og sier noe om hvor du befinner deg i forhold til gjennomsnittet i befolkningen. Gjennomsnittet er alltid 100 poeng. Men prestasjonene på IQ-tester har gradvis blitt bedre fra generasjon til generasjon: Vi ser ut til å ha blitt 3 IQ poeng smartere hvert tiår. Fenomenet kalles Flynn-effekten, og er oppkalt etter den newzealandske statsviteren James R. Flynn, som påviste at fenomenet eksisterer i Nord-Amerika og en rekke europeiske land.


IQ er ikke et sikkert mål på intelligens. Det går greit å sammenligne befolkningen innad i Norge på denne måten, men hvis du sammenligner resultater i Norge med land i Afrika, blir det helt feil. IQ-tester måler kunnskap samt evnen til abstrakt og logisk tenkning, men i andre kulturer og i tidligere tider var det kanskje mer nyttig å tenke på en annen måte.


Utover på 1900-tallet fikk folk bedre helse og tilgang på bedre ernæring, kanskje var dette gunstig for hjernen? Det gjorde i alle fall at gjennomsnittshøyden økte med 10 centimeter i Norge i første halvdel av det forrige århundret. Men Flynn-effekten fortsatte også etter man sluttet å bli høyere.


Det er mye som spiller inn, og fordi det skjer samtidig, er de forskjellige faktorene vanskelig å skille i fra hverandre. Samlet sett kan vi si at fremveksten av velferdsstaten har hatt en betydning: bedre økonomi, utdanning, barnehage, mer tilgang på kunnskap. En annen helt avgjørende faktor har vært bedre svangerskaps­oppfølging, noe som har forebygget hjerneskader. Stort sett skyldes økningen i IQ at færre skårer lavt. Det er ikke blitt så mange flere av de som skårer høyt.


Det får bli en liten kveldsrunde for å se hvor pusekattene har tenkt å tilbringe natta hen i kveld også. De storkoser seg etter en runde i fult kaos om kvelden. Daisy liker utelivet bedre og bedre, så nå er hun med gutta på tur rundt før hun skal legge seg til kvelds.


Oliver forsvant ned med Patran i kveld for å kose seg i seng med nyvasket sengetøy på.


søndag 23. september 2018

Glede av hverandre


I helga har det vært mye kos. Det har vært fryktelig til vindvær så særlig mye mer ute enn strengt tatt nødvendig har det ikke vært. Det har blitt turer på hundene, i går på veien langs jernbanen. I dag ble det denne siden her ut til Veme og tilbake. Pappa var med etter at han hadde kjørt mamma til kirkegården for litt høstplanting,


Det kjekke med at han er med på tur er at alle fire hundene får tur samtidig, Jeg har ikke tatt sjansen på å ta med både Ronja og Tessy på tur aleine ennå. De er venner inne, men adskilt med en grind på toppen av trappa. Alt går helt greit til en av dem eller begge tror ting dreier seg om at, Eller at det er sjanse for at det er noe spiselig som kan falle på golvet. Da er de ikke venner. Så jeg har kommet til den konklusjonen at det er bedre å holde dem hver for seg så de ikke får barket sammen, så jeg får bitre fiender om Ronja og Lady var. For det er tungvindt å ha to som ikke tåler synet av hverandre og om de er i nærheten så skal de "drepe" den andre.


I går kom Kenneth og Ingrid opp på Får-i-kål middag. Kenneth kom to ganger, først spiste han med meg og Merethe, så kom han når Ingrid var ferdig på jobb og skulle ha middag her hun også. Da ble det fruktkompott med vaniljesaus på han. I dag var det restemiddag på meg og Merethe, Til kvelds unnet vi oss fruktkompott og vaniljesaus. Så til tross for en dag med rester så ble vi skikkelig mette denne gangen også. Det ble igjen noe kål, så det får hundene få på frokosten sin i morgen. Jeg gidder ikke alt styret i natt om de skulle bli litt uggene i magen sin av kokt kål. Da får det heller komme ute i hundegården iløpet av morgendagen.


Det er litt uvisst hvor lenge Merethe skal bli, men i morgen kommer Patran igjen også, så da får vi kjøpe noe ekstra kos på butikken før vi drar hjem fra jobb. Jeg skal jobbe halv dag i morgen og hente henne på skolen. Helt greit det så slipper det å bli så uhorvelig seint før det blir middag. Mamma og pappa kommer bort på middag, så da blir det jammen litt kos i morgen også. Kan bli vant til litt kos i ny og ne.


I går kveld tok kattungene helt av når Kenneth leiket med dem. Da var de ganske på hugget alle tre samtidig og han hadde nok med å ikke komme i faresonen for å få en klo eller to i buksebeinet når de feivet i vei for å få tak i fjærsaken i enden av pinnen. Det er ikke akkurat noen av de som sier neitakk til en runde med leik på kvelden. På dagtid er de en god del ute. Det er Oliver som virkelig storkoser seg ute. Lurven holder seg mest rundt veggene her, mens Oliver er både i uthuset og rundt veggene til mamma og pappa. Han har jo tross alt funnet ut at småfuglene får mat der. Han har allerede prøvd å klatre opp i fuglehuset, men det har pappa satt en stopper for. Han har satt på takrenner rundt stolpen opp til huset, for hakkespetten var så iherdig i fjor sommer. Metallrenner klarer ikke små puseklør å klatre opp.


Daisy synes det er helt greit å være inne. Hun kan til nød gå ut på verandaen eller plenen om vi er med henne. Noen ganger blir hun med gutta ut, men det tar ikke mange minuttene før hun smyger seg inn verandadøra eller setter seg på stolen utenfor stuevinduet for å vise seg fram at hun skal inn igjen. Jeg har dem med hensikt ut når jeg skal på tur med hundene så de skal bli vant til å væte litt ute på egenhånd når det ikke er så kaldt.


Hailey tar kveldene med den største ro og bryr seg ikke om en katt eller to legger seg inntil henne, eller går over henne. Hun gløtter ikke opp med et halvt øye engang.


Daisy tar for seg av kattegraset jeg kjøpte når vi var i Oslo. Jeg er litt spent på om det holder seg eller om jeg må kjøpe nytt når det er ferdig spiret på en måte. Hittil vokser det mer enn kattene spiser, selv om jeg ser de stadig er oppe i blomsten og tygger i seg noe av det.

Alle gode ting er tre


Alle gode ting er tre, talemåte med opprinnelse i gammel tallsymbolikk, hvor 3-tallet ble ansett for å være hellig. Det har vært hevdet at uttrykket har gresk opprinnelse, men også at vi har fått det fra middelalderens Tyskland, der det ifølge gammel rettspraksis var nødvendig å stevne tiltalte for retten tre ganger før det kunne avsies dom i hans fravær.


Tre er vel et hellig tall i bibelen. Vi har bl.a treenigheten. I riktig gamle dager regnet man derfor musikk i tretakt som mer fullkomment enn i to- og firetakt. Tegnet for tretakt var en sirkel i starten av linjen. Tegnet for 4/4 var en brutt (ufullkommen) sirkel, en C. Dette tegnet brukes ennå. Andre helige tall er 7 (hviledagen) og 12(stammer av israelsfolket, og antall disipler) Disse tallene går også igjen i mange eventyr i mange kulturer.


Ferdig på en, to, tre, de tre bukkene Bruse, de tre små griser, Ole, Dole og Doffen, de tre hovedfargene i fargespekteret, Faderen, Sønnen og den hellige ånd, de tre vise menn, gull, sølv og bronse, Per, Pål og Espen Askeladd, the third time, you win a dime, tre forsøk, en krone. Sikkert mange flere uttrykk.


Når to forsøk har mislykkes så må det liksom gå bra tredje gangen. En klisjé for at noe forekommende tre ganger eller ved den tredje anledning innebærer hell. Brukes gjerne før et tredje forsøk, så etterfulgt av på det fjerde skal det skje! og til slutt på det femte gjelder det! før man gir opp. Tallet tre er blant de mest brukte verdier i overtroens tallmagi, jf. folkeeventyrene, den hellige treenighet, trikotomien i filosofien, buddhismens tre juveler, skilsmisseformen talaq, tre ganger hurra!

lørdag 22. september 2018

Middagstips


Høsten er her for fult, så nå er det bare å nyte sola så lenge den er her. Høstfargene uteblir ser det ut til, men rogna har skiftet mye av bladene allerede.


Det er en stund siden jeg har hatt noen middagstips, så her kommer middagene vi har hatt denne uka.


En ny uke og en ny middag skal på bordet på slutten av dagen. På mandag ble det wok med kyllingstrimler og sursøt saus. 


Tirsdag ble det hvitløksmarinert svinekjøtt med ovnsstekte poteter og smørdampede asparges. Det var utrolig smakfult.


Onsdag laget jeg Tikka masala med ris ved siden av.


Torsdag ble det kyllingfile med potetkuler i steikovnen med salat ved siden av. På fredag fikk jeg middag hos Merethe og Marius når jeg reiste for å hente henne. Hun skal være her noen dager så da tenkte jeg å benytte anledningen til å nyte Får-i-kål. Det er jo bare jeg og henne som liker det. Men når man lager fårikålmiddag så blir det sjelden bare den ene dagen. Regner med at det blir en skikkelig fårikål helg på oss to.


En tur langs jernbanen med hundene i vindværet i dag, så nå kan jeg sette meg i sofaen med en nyinnkjøpt bok.


Bare å nyte resten av kvelden, så blir det litt Stjernekamp på Tv... og kanskje en tur i badekaret så jeg får lest boka ferdig... Nyt lørdagskvelden...

fredag 21. september 2018

Stormen herjer


Stormen herjer rundt på sørlandet, men her er det bare litt ruskevær i dag. Det har regnet forholdsvis tett, men det store vindværet har uteblitt. Ikke er det kaldt egentlig heller, så det har ikke vært så ille. Etter jobb dro jeg rett til Merethe for å plukke opp henne på Gjelleråsen. De disket opp med middag før vi satte kursen hjemover igjen.


På den korte tiden jeg hadde vært der så hadde det blåst ei stor gran over veien i byggefeltet. Det hadde vært noen effektive sjeler der og kuttet den opp så det gikk greit å kjøre hjem igjen. Litt kø var det fortsatt, men den løste seg forholdsvis raskt opp igjen.


Vel hjemme her så satte jeg på en vaskemaskin og bar ved for å tenne i ovnen. Det er godt med litt varme i ovnen når det er litt ruskevær ute. Ikke minst for å få tørket noen våte hunder før natta kommer.


Dataen hadde oppdatert seg helt på egenhånd i kveld, så var nettvern aktivert helt av seg selv, så alle nettsider som ikke har https:// hadde den funnet ut var fryktelig skadelige og kunne inneholde både det ene og det andre av styggsaker. Ikke var det den enkleste saken å få det bort heller. Jeg måtte logge på ruteren til bredbåndet på nettet og legge inn IP adresser. Hvem har vel slikt i hodet, 13 små bokstaver som ikke danner hverken noe ord eller annet som gjør at en husker dem. Men jeg fikk det nå bort da, for ellers hadde jeg ikke fått tilgang til min egen blogg engang.


Det er så alt for mange dumme folk som må skjermes for seg selv og andre, så da må faktisk de som er oppegående gjennom masse knot for å få bruke de sidene en vil. Nei takke meg til å kunne styre ting selv.


Derfor blir det bare en kort oppdatering i dag, for nå tenkte jeg at jeg skulle finne senga og høre på regnet som trommer mot vinduet. Det kommer en dag i morgen og da er det jammen lørdag!

Go' hælj!

torsdag 20. september 2018

Du veit det er kvelden når


De er rare disse pusekattene. Når jeg kommer hjem fra jobb så står de helt og småtripper for å komme seg ut på plenen i sola. Det trenger egentlig ikke være sol heller, så i morgen får de vel en våt fornøyelse tenker jeg,


De er ikke så enkle å ta bilder av ute lenger. De har det alt for travelt og er alt for nysgjerrige på det som skjer rundt dem. De blir stadig modigere for hver dag som de er ute. I kveld var jeg på Sokna og gikk tur igjen. Godt å komme seg ut og ikke minst få skravlet litt igjen. Lurven og Oliver var ivrige i blomsterbedet, nå ja blomsterbed og blomsterbed, det er mest høye kjærr og småbusker. Men på sikt så skal disse buskene blomstre og bli skikkelig lekre på sommeren.


Jeg har vel egentlig mange planer til sommeren. En får jo så mange ideer når en surfer rundt på nettet hos andre mer eller mindre kreative sjeler som blogger om sine ideer og hva de har fått til. Før jeg dro til Sokna for å gå tur i dag så leitet jeg etter et bilde av ungene når de var små. Jeg fant ikke det bildet, men jeg fant utrolig mange andre bilder som var gjemt bort oppå skap og inni boder. Det er ikke lenge siden jeg gjorde en skikkelig skuv i boden, men nå må jeg nok gjøre en skuv til.


En ting er sikkert, skal jeg bli ferdig med alt jeg har lyst til så gjøre både inne og ute så har jeg vel jobb med det det nærmeste året. Etter aktive dager blir det kvelden og jeg må innrømme at jeg synes det er helt greit å ha det stille og rolig om kvelden. Det synes kattungene også. Kveldene her består stort sett av akkurat det samme kveld etter kveld.


Etter et skikkelig ras på kattene så sovner de i hver sin krok eller sammen i en haug.


Jeg har som regel tatt en dusj eller ligget litt i badekaret. Hundene har blitt luftet til kvelds og kattedoen er rein. Enten blir det litt surfing på nettet eller så er det litt tv-titting. I det siste har det blitt litt lesing av bøker også. I går endte det med at jeg bestilte alle tre bøkene i serien om Doppler av Erlend Loe. Den skal leveres 22. september så da dukker den vel opp på onsdag eller så... Ja for Norpost ville jeg vel ikke veddet på når leveringen blir foretatt.


De siste torsdagene har jeg hatt skikkelig fredagsfølelse. Det er ikke noe unntak i dag, skikkelig fredagsfølelse. Men det er vel bare å hoppe i loppekassa og sette vekkeklokka til aktivitet i morgen tidlig også. Regner med at jeg drar rett etter jobb for å hente Merethe, så vi rekker hit før det blir svarte kvelden. Vi må jo innom Rema på veien hjem for å handle inn til helgas fårikål. Passer bra å ha det til middag når det bare er oss to, da vi er de eneste som spiser det i nærmeste bekjentskapskretsen. Jeg synes sau smaker veldig godt jeg, så det er synd Merethe ikke er mer hjemme så vi kunne hatt sau litt oftere.


Kattene er ivrige tv-tittere, særlig om det er noe som leer seg på skjermen. Så program om jordskjelv er yppelig for Daisy. Da er det fult fokus.


Ha en flott kveld og kanskje en helg som ikke består av for fullpakket program. Jeg og Merethe skal kose oss i helga i alle fall!

onsdag 19. september 2018

Noen dager er tyngre


Dette livet er litt rart... Tenk at ikke en eneste dag er lik en annen. På Tv2 i kveld er det en dokumentar om "Hvem drepte Birgitte?"  Jeg skal ikke si hva jeg tror eller hva jeg ikke tror, men denne saken viser tydelig hvor tilfeldig livet er. Hvor fort livet ditt kan bli noe helt annet enn det du hadde tenkt bare fordi noen andre tror noe som kanskje ikke er sant i det hele tatt.


Hvor mange er uskyldig dømt i Norge? Hvor mange er gått fri fordi noen andre har fått skylden for det de har gjort? Hva får noen til å tilstå noe de ikke har gjort? Hva får oss til å sluke rått hva slike "eksperter" uttaler seg om i hytt og pine? Hvordan kan vi vite at de ikke har fått en pose karameller under bordet for å mene det de legger fram i sine rapporter.


I dag er fingeravtrykk "gammeldags" nå er det DNA analyser som gjelder. Men hvor enkelt er det å plante en annens DNA på et åsted for å skyve misstanken over på noen andre. Om den straffbare handlingen ikke var planlagt så er det større sjanse for å finne riktige DNA, men hvordan kan en vite hva som er skjedd når en ikke er der. Er det så enkelt som i krimserier på tv?


Alle har vi et valg om hvordan vi skal leve vårt liv, ja i alle fall når vi har passert de første 18 årene av livet vårt. Skal en bare sitte hjemme og vente på at livet skal passere, eller skal en aktivt tilføre handlinger til livet sitt. Noen er jo i overkant ivrige å tilføre handlinger inn i andres liv også.


Men om en er mer optimistisk... er det like enkelt å få livet til å skinne? Like enkelt å være fornøyd? Like enkelt å bli rik, få ny jobb, nye venner...? Tja... jeg har en følelse av at folk flest tror på Murphys lov...


Murphys lov, spøkefullt uttrykk som innebærer at dersom noe kan gå galt, så kommer det også til å gjøre det. En vanlig formulering er «Alt som kan gå galt, går galt» (noen ganger med tilføyelsen «og på det verst tenkelige tidspunkt»). Uttrykket tilskrives Edward A. Murphy, kaptein i det amerikanske flyvåpenet, som skal ha brukt det i 1949. Det finnes en rekke varianter av uttrykket tilpasset ulike sammenhenger.


De samme personene leverer inn Lotto kupongen, handler inn på tilbud for å ha ting lenge, bestiller ferieturen for sommeren ved juletider... Hvorfor handler de samme personene så irrasjonelt?


For en stund siden kom jeg over en bokomtale "Doppler" som er skrevet av Erlend Loe. Dette er en bok jeg absolutt kunne tenke meg å lese i sin helhet. Eller rettere sagt alle tre bøkene som er i denne romanserien om Doppler.


En dag Doppler er ute og sykler i skogen, faller han og, slår hodet og han får ett nytt syn på livet. Han innser at livet hans er meningsløst, at det allerede er utspilt og lagt til rette for han, og han flytter derfor inn i skogen for å trosse dette. Han starter en kamp mot det som han beskriver som «flinkheten» som har fanget ham og resten av samfunnet under sin kappe. Han innser også at han ikke liker mennesker, og ønsker ikke kontakt med noe menneskelig. Elgkalven Bongo blir derfor hans eneste venn, og han betror seg til kalven i troen på at enhver skapning som ikke er menneskelig, er mer trofast enn ethvert menneske.


Dopplers syn på mennesket. Han ser oss ikke på det ikke på det overfladiske viset som vi mennesker ser oss selv, men mer objektivt. Han ser ikke bare hva vi gjør mot de rundt oss, men mot oss selv. Vi lar de materielle gledene i livet ta over, og vi lar oss bli fanget med under denne såkalte «flinkheten», som skåner oss fra å se hvordan vi lever. Vi lar livene våre bli utspilt foran oss, vi skaper konflikter, og vi klarer ikke holde et samfunn oppe. Doppler sier, «Jeg liker ikke folk. Jeg liker ikke det de gjør. Jeg liker ikke det de er. Jeg liker ikke det de sier». Han tar avstand fra mennesker av denne grunn, han velger å trosse sitt perfekte liv for å bevise at man ikke alltid trenger å la «flinkheten» styre, og dette bet virkelig merke i meg.


Det er jo tross alt en lang mørk vinter vi går i mot og da er det greit å kunne lese noe nytt, ikke bare sånne bestselgere som alle har lest. Det er mange svada bøker som er publisert, og mange som er bra... men det er slett ikke alle som fenger meg i alle fall.


I min rydderunde rundt i huset så husket jeg jo på alle bøkene jeg har i kjelleren. Jeg har lest de fleste av dem, men det er mange år siden så jeg kan vel begynne på nytt igjen i vinter. Jeg har lyst til å lage en bibilotekkrok, men er det bare gamlefolk på film som har et bibliotek i huset sitt? Jeg for min del kjenner ikke en kjeft som har bibliotekrom i huset sitt, sånn som man ser på film.


I dag har jeg vært litt flink, jeg har vasket golvene. Rettere sagt tatt helgevasken på en onsdag. Hailey hadde kastet opp et par ganger i natt. Jeg hadde ikke tid til en grundig vask i dag tidlig før jeg dro på jobb, så da ble det helgevask i ettermiddag. Det blir sjelden lang tur på hundene når jeg vasker etter jobb, så de får få seg en skikkelig runde i morgen etter jobb isteden. Kanskje jeg skulle prøve meg på runden om hengebrua igjen. Nå har de jo støpt litt, så det bør være mulig å komme seg over jernbanen på et forholdsvis enkelt vis.


Men hva kommer etter torsdager? JO fredager og en ny helg! Merethe kommer en tur, så da får vi se om vi finner på noe, eller om det blir sofakos...


Men man skal vel ikke planlegge for mye, for planer har jo en bitte liten tendens til å bli til noe annet enn det en opprinnelig har tenkt. 


På fredag er ikke yr særlig samarbeidsvillig for tur, så da må en, eller rettere sagt jeg gå lang tur med hundene. Vi får se hva planene utarter seg til.