Ja hva skal man si om helgas hendelser? En ting er i alle fall helt sikkert det har blitt skikkelig høst, kaldere og rim på både trær og tak. På lørdag så fikk jeg gjort mye. Siden det ikke hadde vært noe husmorsysler tidligere i uka, så ble det vasking, støvtørking og til og med skifting til nye stuegardiner, litt ommøblering. Ja litt forandringer må til i heimen. Nesten som å flytte det når en ommøblerer litt.
Når jeg hadde ryddet ferdig og tatt ned gardinene, pusset jammen noen vinduer også. Da var det på tide å lufte de firbeinte litt. På morgenen regnet det litt, men når sola kom fram etterhvert så ble det for fristende å ta turen oppover Holleia et stykke. Jeg hadde bare med meg telefonen for jeg ventet på når Kenneth kom for å bytte bremseklossene mine.
Kenneth hadde tatt seg en sovemorgen, så jeg rakk å vaske ferdig omtrent før han dukket opp. En times tid så var det på tide med en dusj og lage seg litt mat til kvelds. Benke seg i sofaen for å få med seg finalen i stjernekamp.
Bella blir et halvt år på lørdag. Da skal hun bades og stilles opp for å ta noen ordentlige bilder. Spørs om det må bli noen dager på forskudd så jeg får hjelp av Patran. Ikke så enkelt å få til helt på egenhånd. Hvor er egentlig disse månedene blitt av? Det er hele fire måneder siden jeg hentet hjem en liten pelsball fra Sverige.
Etter en uke i Norge hadde hun sin første konsertopplevelse på Hallingmarken med Bonnie Tyler! Med denne på armen følte Kenneth seg litt som en kjendis, for folk stimlet sammen for å få klappe og kose med denne teddybjørnen. Nå er hun ikke bare å ta opp på armen nei. Jeg har ikke veid henne, så spørs om jeg skal få til det også når hun er et halvt år.
Se nå, nå er hun faktisk på nivå med Mounty. En har liksom ikke sett at hun har blitt større når en ser henne hver eneste dag, men Patran som er borte noen dager i slengen ser forskjell på henne fra gang til gang.
Jeg er så glad i denne vesle teita her, hun har en utrolig holdning til alt nytt, alt hun plukker opp etter et fåtall av repetisjoner. Det skal bli så gøy å fortsette samarbeidet med henne og jeg krysser både fingre og tær for at det skal gå veien med henne. At helse og mentalitet skal holde seg og at hun består alt vi prøver på.
Det er bare en lite ting jeg ikke er fornøyd med og det ser ut til at det er veldig vanskelig å få plukket av henne. Hun er overlykkelig når jeg kommer hjem og overfaller meg. Hun er egentlig stor nok nå så en merker godt at hun hopper og plasserer begge frambeina så høyt hun klarer. Ikke kan jeg snu rumpa til henne heller, for da klyper hun, Jeg har vel prøv det meste for å få bukt med det, men det ser ikke ut til å dempe seg det minste. Det positive er jo at det ikke varer så lenge lenger, Hun gir seg tidligere nå, men det holder ikke med en gang, eller to, men innimellom så holder det med tre.
Snart er sola en saga blott på denne siden, da må en over på andre siden for å få litt solglimt når en er på tur, men det er ikke mange ukene til før det er mørkt når en drar på jobb og like mørkt når en kommer hjem fra jobb. Men mørkt når en drar på jobb har jo vært noen uker nå. Det hjalp å stille klokka i helga, men direkte lyst er det ikke når jeg står opp uansett.
Tåka lå nedover det mesteparten av dagen, men det var mye blå himmel også. Fra gruppa der vi snudde for å fortsette stien nedover igjen, så ser vi utover bygda. Det er litt merkelig for hver gang vi går der så stabler hundene seg opp på denne steinen og kikker utover.
Så er det full rulle helt hjem. På søndag var jeg en tur på Vikerfjell. Der ble det skikkelig kos med både fjelltur og nydelig middag.
