Både jeg og Åse har kikket på Sørbølnatten på kartet flere ganger, ja vi har kikket på den når vi har vært i nærheten også. Men på torsdag ble det endelig til at hun plukket opp meg og Varga så vi kom oss opp på toppen.
Vi kjørte opp Strømsoddbygda for å få mer ut av turen. Siden fysikken til meg og Åse ikke var helt optimal på tidspunktet valgte vi å parkere ved Sørbølsetera og gå stien innover, isteden for å kjøre opp til Solheimsetera og klatre oppover eggen. Til tider var stien rimelig våt og kloppene var glatte.
Dagens turmål kom rast til syne når vi hadde gått et lite stykke. Det har kommet mange hytter i området, så da må de rasere området så de kan lage skiløyper på vinteren.
Det er laget flere klopper, så vi ble ikke våte på beina egentlig. Tror jammen jeg holdt meg helt tørr på beina hele dagen jeg.
Det var veldig varmt i fjellet denne dagen. Vi kunne lagt alle klærne igjen i bilen, for det ble bare varmere og varmere utover dagen. Det var godt når det innimellom kom et lite vindpust.
Slike dager er det ikke så mange av når man er over 1000 meter over havet.
Vi valgte å følge stien mot Ørneflag til å begynne med. Følge med på terrenget og se når vi kunne skrå over til elva eller bekken vi så komme på baksiden av Sørbølnatten. Terrenget så flatere ut der. Vi valgte å gå litt lenger og ha det flatere enn å klatre opp.
En liten omvei og en skikkelig badekulp åpenbarte seg. Hit skal jeg tilbake når det er badevann til sommeren.
Det var ikke veldig mye høstfarger i dette fjellet heller, så det er vel bare å innse at høstfargene uteblir i høst.
Det er ikke bare å gå til venstre, det er endel kjærr og kvister, for ikke å snakke om bekken som renner i kløfta.
Etter litt studering for å finne et sted å krysse, så fikk vi jammen øye på noen varder. Da var det ganske enkelt å finne et sted å krysse bekken.
Jeg sto klar med telefonen, men Åse klarte seg uten å ende opp i bekken.
Det var mange flotte motiver denne dagen, men jeg hadde ikke tatt med annet enn telefonen å ta bilder med. Var egentlig litt greit å slippe kamera rundt halsen etter så mange kilometer med det denne uka. Dette har nemlig blitt veldig mange kilometer denne ferien.
Vi kom inn på en annen sti, men denne skulle stoppe litt lenger opp i følge kartet.
Det ble mange bilder gjennom dagen. Om snøen kommer tidlig så er det ikke sikkert det blir så mange flere turer i fjellet. Jeg og Åse har planlagt en fjelltur til i starten av oktober, så jeg håper vi rekker den.
Haugen ser egentlig ikke så bratt ut, men det er noe annet når man kommer fram er erfaringen.
Ser du rypa? Seinere på dagen støkk vi opp et helt kull som tok vingene fatt over kanten.
Vi merket på hundene at det er andre i nærheten før vi ser de selv. Det var flere bjeller i fjellet denne dagen, så de har ikke lyst til å bli sanket. Klart de vil nyte slike dager i fjellet, det er varmere nå enn mange andre dager i juli.
Nydelig er vel et dekkende beskrivelse.
Flere steder som frister for et bad til sommeren.
Det var blåne på blåne denne dagen, tåka lå tungt i bygda.
Vi prøvde oss oppover elva
Når vi begynte oppstigingen på baksiden var lufte tilnærmet stillestående. Bakken var våt av alt regnet i sommer og det var skikkelig tungt å gå i lyngen uten sti.
Når det var tungt for oss med lange bein, så var det nok ikke særlig enklere for de med korte bein.
Litt oppe i søkket mellom toppene var det et vann.
Det ble mange stopp før vi var på toppen, det var skikkelig tungt å gå. Svetten rant nedover armene og ryggen. Hele kroppen var gjennomvåt og vi drakk flere liter vann gjennom dagen.
Dette er de eneste fargene i år
Endelig kunne vi ta av sekken og rumpetaska for å finne fram nistepakka. Sette oss ned på en stein og nyte utsikten utover Krøderen.
* *
Rundtur på Sørbølnatten 360 grader.
Når vi spiste nista så hørte vi også noen sauebjeller som passerte nede i humpa
Skal ikke kimse av slik utsikt når man spiser nista si
Åse spanderte skolebrød, så vi ble sittende en god stund å bare nyte
Vi gikk litt nedover fra toppen for å se på stien som gikk nedover eggen. Vi fant ut at vi fikk gå den neste gang isteden, ellers hadde vi bare stupt ned fra fjellet og måtte gå grusveien i hyttefeltet ganske langt for å komme fram til bilen igjen,
Da er det bedre å gjøre som Frida. Nyte utsikten og ta tilnærmet lik rute tilbake til bilen. Vi hadde god tid før det ble solnedgang og mørkt.
Varden på toppen kunne vært mye større om man hadde samlet alle steinene som lå på toppen. Spørs om den vokser nå som hyttefeltet vokser.
Det fristet ikke å gå ned igjen fra slik utsikt
Som alltid så er det raskere å gå ned enn det er å klatre opp
Jeg må si jeg angret litt på klesvalget. Dette var alt for varmt å gå i.
Det var ikke så fristende å gå i bare undertøyet heller...
Vi valgte å følge vardene, så kanskje det ble en tydelig sti mellom dem etterhvert
Vi tok stien ned fra fjellet som endte opp ved Solheimsveien, så gikk vi den lille grusbiten mellom for å komme bort til bilen igjen. Vare sånn for å teste.
Denne stien ledet oss mye lenger gjennom småskau og våte partier enn den vi gikk oppover. Så det blir nok Sørbølsetera neste gang også.
Det er bare å takke den personen som har gjordt jobben med å lage store varder som synes fra avstand så man enkelt kan finne fram dit man har tenkt seg.
Kanskje det blir sånn sti der til neste år, som det er ned til hyttefeltet
Takk for en flott dag til fjells jenter
Vi kom ned i stiskillet i hyttefeltet, men vi hadde hatt en finere runde var vi enige om.