Men den engasjerer jeg meg mindre og mindre i. Når unga har blitt store og ikke vil gå i tog lenger så blir jeg hjemme. For ikke å snakke om hvor glad jeg ble når de sluttet i speideren, så jeg slapp å kjøre dem til skramletog for å vekke boligfeltet på Sokna.
Er man så uheldig at en har tenkt å spise andre steder enn hjemme, så er det milevis med kø. Og når man endelig kommer til enden av køen så er det to ting å velge mellom, eller et koldtbord som ser mer eller mindre bombet ut.
På ettermiddagen er det Russetog med utslitte russ i bakrus som sitter på og i sine stereoanlegg med hjul som de kaller russebil.
Jeg kan ikke si jeg har så mange lykkelige minner fra denne dagen fra jeg var liten heller. Det eneste jeg husker var at jeg alltid endte opp med skrubbsår på begge knærne og inne i hendene. 17.mai i et nøtteskall...
Om man ser på det hele i litt mer historisk perspektiv... ja så er det ingen grunn til å feire 17.mai...
Da grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814, ble Christian Fredrik valgt til Norges konge. Men så forlangte den svenske kronprinsen Karl Johan å få besette norske grensefestninger. Dette nektet nordmennene, og det brøt ut krig mellom Norge og Sverige. Krigen ble heldigvis ikke langvarig, for etter to uker tilbød svenskekongen fredsforhandlinger. Han krevde imidlertid at Christian Fredrik måtte gå av og overlate makten til Stortinget.Christian Fredrik og regjeringen hans gikk med på kravet, og 14. august ble Mossekonvensjonen undertegnet. Den avsa Norge tilbake til Sverige. Norge var i union med Sverige til 1905. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni 1905. I Sverige regnes 26. oktober som dagen for unionsoppløsningen. Det var da kong Oscar 2frasa seg den norske krone.
Vi burde heller feire 26. oktober spør du meg... eller tilnød 7. juni om en vil ha noe mer sommerlig variant...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...