Viktig melding til alle damer

Det er få dager igjen til Sankthans jenter, så HUSK: Kosten må være i forskriftsmessig stand og EU-godkjent før 23.juni! Det er meldt høytrykk øst for Bloksberg, så vi flyr inn fra sør i år. Siste kvinne inn må spandere første runde med godsaker! Vi ses der, jenter! PS husk: Fly uten truse, for bedre grep på kosten.

I lyset fra sankthansbålet skimtes konturene av en festdag som har stått sterkt i uminnelige tider. På 400-tallet innstiftet kirken 24. juni som minnedag for døperen Johannes. Men midtsommerfeiringen og dens skikker har røtter langt inn i førkristen tid.

Sankthans kalles også jonsok, et ord som trolig kommer fra norrønt jónsvaka og betyr «våkenatt for Jon». Jon, Johan, Hans og Jan er alle varianter av Johannes, som dermed er ett av kristenhetens mest populære guttenavn.

I dag er det er nok ikke så mange som tenker på Johannes eller bålets beskyttelse mot det onde denne kvelden. I kristendommen anses døperen Johannes som profeten som ryddet vei for Jesus. Johannes døpte Jesus i Jordanelva og skal ha vært den første som gjenkjente ham som Messias. Helgendager markerer som regel helgenenes dødsdager. Men Johannes, i likhet med jomfru Maria, feires også på sin jordiske fødselsdag. Det viser at Johannes var svært viktig i den tidlige kirken.

I folkelig tradisjon var sommersolverv en av de viktigste merkedagene i sommerhalvåret. Ved å legge sankthans til sommersolverv, hadde kirken et håp om å fordrive den førkristne feiringen av dagen. Men det folkelige har levd videre parallelt med det kirkelige. 

Et eksempel på det er sankthansbålet, som sto sentralt i den førkristne solsnufeiringen. Fest med bål var trolig vanlig også i Norge helt tilbake i oldtiden. Men hva fikk våre forfedre til å tenne bål denne kvelden? En teori er at man mente ilden ville hjelpe de livgivende krefter til å styrke sola ved dette kritiske vendepunktet i naturen.

Bålplassene lå gjerne på en høyde, og med en danseslette i nærheten. Sankthansaften gikk med til dans og lek ved bålet helt til det brant ned, som et minne om lyse netter når dagene ble kortere. Men det var også en rekke andre skikker knyttet til bålet, som helst skulle være større enn naboens.

I folketroen hadde ilden kraft til å rense og beskytte mot onde makter. Og ved midtsommer var det vanlig at budeiene tente bål på stølene for å beskytte dyra mot rovdyr. En tradisjon fra nyere tid er å brenne filledukker eller halmdukker på bålet. Dette var del av et slags historisk skuespill som tematiserte tida med heksebrenning. I 1945 vet man at det ble brent dukker som symboliserte kjente nazister i både Oslo og Odda.

I Nord-Norge ble bålet tent som en velkomsthilsen til sola, og som en markering av at lyset hadde seiret fullstendig. Mange sankthansskikker har dødd ut, og sankthans som festdag er nok litt på retur. Men tradisjonen med å tenne bål og ha fest lever, selv om det har blitt en del restriksjoner knyttet til sikkerhet.

Bålbrenning er den vanligste skikken i nåtidens sankthansfeiring. Men en rekke andre tradisjoner har gjennom historien vært knyttet til denne kvelden og dagen. Man mente at trær og blomster var ekstra kraftfulle. Medisinske urter ble derfor samlet inn og brukt i magiske helsekurer. Man ville også utnytte kraften til å beskytte hjemmet, og pyntet det gjerne med løv og blomster.

Man trodde at enkelte kilder hadde helbredende vann, og at vannet var mer kraftfullt ved sankthans. Folk valfartet derfor til kildene. Den katolske kirke velsignet kildene og bygget såkalte lovkirker og kapeller ved dem. Valfartingen ble motarbeidet av kirken etter reformasjonen, men fortsatte til blant annet Vatnås i Sigdal og Mariakilden i Eidsberg til langt inn på 1800-tallet.

Folk valfartet også til andre kirker. I Røldal ble det sagt at krusifikset svettet hver sankthans. Væsken skulle ha helbredende virkning. Et lekebryllup for barn. Seansen ble ansett som del av en magisk seremoni for å hjelpe grøden til å gro. Det var også en rite for å markere etterveksten i bygda, og en opplæring i voksenlivet.

Sankthans var tiden for erotiske lengsler og kjærlighetsdrømmer. En stemningsfull kveld ved bålet endte ofte med forlovelser mellom unge. Og ut av nattas drømmer kunne man lese så mangt. Sov du med et visst antall urter eller blomster under puta, ville du drømme om din tilkomne.

Været 24. juni ga varsel om høstværet. Regnet det, ville det for eksempel bli en våt høst.