Årets første EFIT

 

Bli med du også da vel?

"Sidan som alltså går ut på att man dokumenterar sin dag med ett foto i timmen. Den har funnits på nätet sedan mars 2004 och du kan läsa mera om det hela på sidan Informasjon du hittar i menyn här intill. Här hittar du kommande dagar också.

Meningen är att man gör EFIT på avsedd dag och att du då postar en länk till din sida när du uppdaterat den genom att klicka på länken här ovan. Men kan man inte den dagen så går det bra göra detta en dag när det passar och då posta i den senaste länk som finns."

Det er søndag og ingen grunn til å ha noe vekkeklokke. Jeg hadde avtalt luftetur med ei venninne og hunden hennes seinere i dag. Når jeg gløttet på gradestokken så var den stygt nære 20 kalde grader.

Etter hundeforing og lufting var det på tide å gi kattene reint i doen sin. De ble godt fornøyd, særlig når de fikk litt våtfor å kose seg med i tillegg.

Det beste med vinteren er vedovnen og høre knitringen når en legger inn ved. I går var strømmen borte ti timer her, så jeg er glad jeg ikke har basert oppvarmingen på strømfyring.

Jeg luftet de hundene som måtte være hjemme som ikke fikk være med på tur i dag. Når man har unghunder så er det viktig å ha de med på egenhånd. Blir de vant til å dilte med flokken sin, så blir de skeptiske når de brått må takle livet på egenhånd. Med full vedovn og Bella i bilen ble kursen satt mot Rytterager og møte Kjersti og Frida. Den turen kommer i morgen om du vil lese litt utdypende og ikke minst se mange flere bilder.

Vi parkerte ved Bygger'n og la i vei ned i skauen, der vi kom opp sist vi hadde vært der. Men når man går motsatt vei enn der man pleier så er det ikke så enkelt å kjenne seg igjen på et sted man er en gang eller to i året. Vi endte opp med å følge etter en familie som hadde tenkt seg på grilltur, men de ble liksom borte i løse lufta på en måt og ikke var der brått noen spor i snøen heller. 

Etter noen avgjørelser om at her kommer vi sikkert fram, så endte vi opp på stien der vi egentlig hadde tenkt oss. Men vi var ikke nede ved den ene tangen da, for der var det brått et par hytter der vi trodde den var. Men for en idyllisk plass da. 

Etter å ha endt opp dit vi skulle ytterst på odden og gått veien oppover mot bilen, en liten snarvei før vi måtte klatra over gjerdet.

Vel hjemme igjen var det litt hundelufting og ikke minst mating av gjengen, før jeg skulle finne meg litt mat selv også.

Mens hasselbackpotetene stekte i ovnen tok jeg og pakket ned julepyntet. Nå er det bare igjen juletreet ute, men det får stå til det blir litt lysere på ettermiddagen når jeg kommer hjem fra jobb. 

Biffstrimler, gulrot, brokkoli, løk og peppersaus, så plassere rumpa i godstolen etter 8 kilometer i endel kuldegrader, da blir en litt sigen.

Med en knall avslutning på hopprennet med to normenn på topp, så kunne jeg bevilge meg en tur i badekaret. Jeg er ikke særlig sportsinteressert, men akkurat hopp er litt gøy å se på. Litt kynisk, men jeg liker at ikke ting går helt etter planen og hopping er vel den idretten som fortsatt foregår ute og det kan komme ei vindkule. Men de nye reglene er jeg ikke særlig begeistret for. poeng hit og poeng dit fordi det ikke blåser samme veien for alle sammen.