Gunnarsteinen "Drapstein"

Når det ble et krav om at alle veier skulle ha veinavn og skiltes, så har det dukket opp moen spennende alternativer i nærheten. På vei over til Krødsherad er det en vei som heter Gunnarsteinveien. Spurte noen, men ingen visste noe om denne Gunnarsteinen som hadde fått navnet oppkalt etter seg. 

Jeg har søkt litt rundt på nettet, uten resultater, men brått en dag forrige uke så kom jeg over et skriv fra Universitetets oldtidssamling datert ØK-registrering 1970. Hva ØK står for er jeg ikke sikker på. Men der var det beskrevet hvor steinen var og hvorfor den het Gunnarsteinen.

På kartet til Norgeskart.no står det bare Gunnarsteinslia og Drapstein, så det skulle være en grei sak å finne riktig stein på høydedraget mellom myrene. Det hadde regnet javnt hele dagen, så når sola kom på ettermiddagen ble det tur på hundene.

Det tok ikke lange tiden før vi kom til snuplassen på kartet. Det gikk traktorvei videre til både høyre og venstre, si skulle til høyre.

Stien var forholdsvis tydelig, til tider veldig tydelig, men brått litt gjenngrodd. Det var veldig vått i lyngen og med småbusker midt i veien noen steder så ble jeg rimelig våt til midt på lårene.

Jeg hadde kledd meg til overskyet vær, så når sola kom for fult rant svetten nedover ryggen.

Hjulsporene var til tider fulle av vann, noe Hailey satte stor pris på.

Kantarellen hadde så smått begynt å poppe opp fra skogbunnen.

Det var endel store steiner langs kjerrestien, så jeg fulgte med på kartet så jeg ikke skulle gå forbi den riktige steinen.

Det må jo være noen som bruker denne veien, for den var veldig tydelig. Jeg må sjekke ut om jeg får til en runde der, for denne dagen gikk jeg riksveien tilbake til bilen, så det ikke skulle bli sånn frem og tilbake tur. Det er ganske store myrer i området, så de er ikke alltid like enkle å komme seg forbi. Langt mindre krysse over.

Mellom Gunnarstein og stien lå det tidligere et pinnekast. Denne røysa er borte i dag. Gunnarsteinveien, en skogsbilvei som etter ca. 300 m går over i en tilvokst traktorvei/sti, var tidligere en del av en større ferdselsvei kalt «kongevei» over skogen til Enderud i Øvre Krødsherad. Gunnarstein ligger lett synlig tett inntil den tilvokste traktorveien/stien. Kan man lese i papirene jeg fant.

Ifølge tradisjonen skal bakgrunnen for verperøysa/pinnekast være at kramkaren Gunnar blei overfalt og drept ved steinen på vei fra Enderud. Hørte man gråt og ynk når man gikk forbi, ville dette gi seg om man kasta på en stein eller pinne. Ei verperøys blir også kalt et varp eller et kast.

Kjerreveien fulgte merkingen på kartet, så vi fortsatte framover.

Ingen av steinene videre var så store som Gunnarsteinen var, men de var ikke så små heller.

Det er mye skjegg på buskene i gammel granskog

Stien svingte ganske brått og etter en stund kunne vi høre bilene fra veien.

Bella satte også pris på vannet i hjulsporene. Det begynte å bli rimelig varmt, så når vi kom tilbake til bilen viste gradestokken der 26 varmegrader. Klart bilen hadde stått i sola, så det gjorde jo sitt.

Man trenger ikke bli rein av å bade, hilsen Hailey

Jeg var litt spent når vi nærmet oss veien, for etter kartet skulle vi krysse over ei myr. Men det viste seg at den var såpass igjengrodd av busker, så det var ikke særlig vått der.

Vi kom inn på en snuplass eller noe de hadde laget i forbindelse med hogsten i vinter.

Jeg ble overrasket over all trafikken på "gamleveien" til Hallingdal, men vi måtte endt opp der så det passet med alle som sluttet på jobb og skulle hjem. Begge veier egentlig. Men en 500 meter overlever man stort sett. Det var brei veiskulder.