Sjekking av viltkameraene

 

Endelig var det blitt mindre snø rundt veggene her, og jeg kunne vabbe meg opp til viltkameraene. Ett har vært uten batterier den siste måneden. Jeg har jo sett på appen på telefonen at det ikke har vært all verdens av aktivitet på disse kameraene i vinter. Håper på mer nå som snøen er på vei bort.

Jeg prøvde de nyinnkjøpte støvlene på finn.no ting som er nytt må gås til der man veit avstanden. Jeg har nå kjørt noen test turer for å teste formen, så nå er jeg over i å teste utstyret. Har handlet litt til overnattingen til 1. mai. Så får vi se hva som faller i smak.

Snøen var forholdsvis hard, men innimellom var det litt råtten. Fordelen var at det ikke var så dypt om man tråkket gjennom. Hailey ble også med på runden. Det har blitt dårlig med lange turer i helga når det var så mye annet som skjedde.

Rett på første kamera som var tomt for strøm. Batterier ble byttet og bildebrikka ble byttet med en blank en. 

Det var ikke sol, men det regnet heller ikke.

Hundene hadde mye å sjekke ut etter vinteren. Det var overraskende bart der egentlig.

Etter helga føles det litt som jeg er back on track, og alle planene kan settes ut i livet. En måneds tid nå, så blir det overnattinger ute til knotten og myggen tar over skauen fram til høsten.

Så både fotspor og furutopping etter elgen, så jeg håpet at jeg hadde fått den på et kamera. Men det eneste jeg hadde fått var en mørk skygge som passerte et stykke vekk fra kamera ei natt.

Ellers var det mye vindvær og snø som har røst av trærne på disse kameraene. Om det ikke blir mer liv der snart, så får jeg flytte dem litt.

Ikke lenge til man kan ta en runde her i joggesko nå. Men ikke mye dyretråkk å se i snøen heller. Dyra har nok holdt seg et annet sted i vinter.

Bekkene er over sine bredder allerede.

Men jeg holdt meg tørr på beina hele runden.

Det ble litt fotografering på denne runden, så Hailey skulle få snuse litt i sitt tempo.

Jeg hadde nemlig tenkt meg på lenger tur etterpå, da kunne hun være hjemme. Hun er ingen milsluker lenger. Bella setter også pris på litt kortere enklere turer har jeg lagt merke til.

Jeg spurte Sofie når hun ble hentet i dag om hun ville hjem på onsdag, eller om jeg skulle plukke henne opp i barnehagen. Da ville hun til meg, det var jo skikkelig stas da, når hun har fått en lillebror i hus.

Når jeg nærmet meg huset var det mer snø, enn på det jordet vi hadde gått opp til skauen. Men snøen var forholdsvis hard.

Gåsungene har kommet, men det var ingen store som det pleier å være. Så de har nok akkurat tittet fram. Jeg kan ikke si jeg har sett de tidligere i år.