Bailey
Hvorfor spør du? Jeg spør masse, alltid... særlig når jeg ikke vet. Alle som ikke vet noe burde spørre, men ikke bare en. Skal en spørre så må en spørre mer enn en, for meninger er dessverre en subjektiv ting. Har en litt erfaring selv, så spør en for å få bekreftet sin egen teori. Men hva om en får ett svar som er stikk mot det en selv har kommet fram til? Vurderer en å endre sin egen mening, eller bare avfeier vi andres mening som skvip?
Men hva om du har mye erfaring... hva gjør du med andres meninger da? Jo du spør fortsatt mange og ser hvor stor andel som er enig med deg. Men om alle andre ikke er enig med deg? Endrer du mening da? Det kommer kanskje ann på om du bygger dine meninger på det andre har fortalt eller om du har dine egne meninger på grunnlag av egne erfaringer.
Sognafarets Beaming Ray of Sun "Bailey" handlet av "farmor" Anita på utstillingen i Moss i dag.
For en tid tilbake hadde jeg besøk av en valp herfra. Spørsmål om valpekull eller ikke kom opp. Siden hunden kun er stilt en gang i juniorklasse og resultatet ble rød sløyfe, så er hunden helt grei. Jeg synes ikke en skal ha valper på en helt grei hund, for det blir sjelden mer enn helt greie valper. Det er ikke å legge under en stol at det er ikke alle kullene jeg er like fornøyd med alle valpene i. Men sånn er det nå dessverre med levende vesner. De er unike både på godt og vondt. Når valpekjøpere spør hva jeg synes om deres hund når de kommer tilbake på besøk, så svarer jeg ærlig. Alle med liten erfaring synes sin hund er verdens fineste. Men med erfaring så ser en litt mer objektivt på sin egen hund også. Den er ikke verdens fineste, den har sine svakheter. Er svakhetene og manglene vesentlige, så bør den i allefall ikke avles på.
I dag så fikk jeg et skikkelig ærlig svar, men jeg er nå ikke så overbevist om at det kom fra hjertet. Men etter litt mer prat, så fant jeg ut bakgrunnen for uttalelsen. Kennelkonflikt. Sånn er det i alle hundemiljøer, noen kenneler liker ikke andre kennelers hunder av prinsipp. Argumentene de bruker som positive på sine linjer er de samme som "motparten" bruker som negative på de samme linjene. Det er da din egen mening og erfaring slår til. Hadde jeg vært ung og uerfaren i dag, da hadde jeg satt meg i bilen og grått så tårene sprutet. Men jeg vet at det denne personen sa om min hund ikke stemte. En kan ikke avskrive en junior, den er ikke voksen på lenge. Muskelmasse bygges opp over tid og endrer kroppens form. Det er det samme når en er på utstilling, en er ute etter en dommers personlige mening om ditt eget individ. Om du liker det så stiller du for dommeren igjen, liker ikke dommeren din hund. Nei så stiller du ikke for den igjen.
Jeg vet at min hund ikke er noen stjerne ennå, men hun er da ikke helt tragisk. Det jeg ikke skjønner er at jeg får bruke hund fra denne kennelen til min tragiske tispe, som jeg egentlig bare skulle bli kvitt fortere enn svint... Ikke godt og si... ,man mister litt lysten på å føre disse genene videre med slike holdninger. Men som kjent så smitter ikke hannhundeiers meninger over på hannhunden og videreføres til avkommene. Jeg har ingen erfaring med denne rasen og har spurt og gravd om alt og alle jeg kommer over. Fått mange svar, både de jeg er enige i, og de jeg ikke er enige i. Men jeg har mange års erfaring i avl av annen rase. Snute, to ører og firebein har dem alle.
Så i bunn og grunn har jeg kommet til en konklusjon på hvorfor jeg spør i allefall. Med mange svar så har jeg et bredt grunnlag å ta et standpunkt på. Så tar jeg en stor porsjon av min egen erfaring som har bygd seg opp over mange år. Liten del sunn fornuft og en del magefølelse, så lar jeg det stå til...
Den som intet våger, intet vinner... Om du ikke kjenner på lukkede dører, så kan du være innelåst i et ulåst rom.
PS for de som ikke skjønte det, så har ikke bildene av Bailey noe med teksten i innlegget å gjøre.
