Jeg løper og løper og løper jeg i håp om at denne løpetiden skal komme! Men tror du det hjelper da?
Jeg prøvde til og med å løpe baklengs! Men da lurte mamsen bare på hva i allverden jeg dreiv med da.
Kanskje den derre løpetiden befinner seg på den andre siden av elva? Eller kanskje den var litt tidlig ute, så når vi stilte klokken en time tilbake i går, så ble jeg ennå lenger unna enn jeg var sist uke?
Jeg har en snute som virker veldig godt og sist den derre løpetiden stakk innom. Ja da hadde jeg ikke noe bruk for den, men da kom den gitt. Da luktet den lang vei, det sa Mounty iallefall. Så om jeg snuser litt rundt etter den nede ved elva, kanskje jeg kommer over den og den vil bli med meg hjem?
Malin er en gammel dame som har hatt mange løpetider, så henne er det lurt å ta med seg på tur når en er ute på slikt oppdrag. Jeg kan ikke skjønne at noen sier at hun er større enn meg... ser jo helt tydelig det at jeg er nesten et helt hode høyere enn henne!
Vi koser oss veldig vi når vi får være med mamsen på skautur... egentlig så er det mamsen som får lov å være med oss på skautur, men det kan du ikke si til mamsen. Hun tror at hun bestemmer hun skjønner du! Men sånn er det ikke i virkeligheten.
Malin passer på at jeg tar meg godt ut når vi skal ta bilder.
Bekken vi pleier å gå over nede ved elva har blitt kjempestor av alt regnet, så vi kunne ikke gå der vi pleide å gå. Det var jo mamsen som protesterte da. Hun kom jo ikke over og klart da måtte jo jeg og Malin følge mamsen til et sted som var smalt nok til at hun kunne hoppe over bekken.
Etter en sånn runde i skauen, da gleder jeg meg til vi er hjemme igjen og kan varme meg ved ovnen. Da kappes jeg og Mounty om å ligge nærmest vedovnen for å få varmen igjen. Han ligger så nærme at det hender at han får kvae på seg etter vedtrærne som har ligget på golvet i vente på å få inn i ovnen og varme oss.
Kanskje vi skal trene litt agility igjen mamsen?
