Sognafarets Moonlight Shaddow

Gratulerer Erika og Kodak, med andre premie og nummer fem i klassen på Rallylydighetdebut!

Trivelig på landet

Når det er første dagen i elgjakta så er det greit å holde seg lags veien på tur. For de som ikke har jegere i familien så er DETTE en grei oversikt over hva som kan jaktes når.

Når jeg ikke går runden om hengebrua så går jeg ofte ut til Veme. Det er mye pent å gå forbi, ikke bare falleferdige hus, men også pyntede postkassestativ. Ekstra koselig om kvelden da det er lys i lykta.

Man har god sikt over til kjerka der den ligger litt oppe i lia. Jeg har ikke noe spesielt forhold til kirka. Meldte meg ut så raskt jeg kunne gjøre det selv og konfirmerte meg borgerlig. Møttes på halvveien og giftet oss i et kapell. Alle ungene er konfirmert i kjerka, men jeg har aldri vært der på en måte. Jeg har aldri skjønt ting som ikke henger helt på greip.

Når en kommer ut til Veme og kan krysse elva igjen, så går det kviger og kalver som har gått på Holleia i hele sommer. Jeg bandt hundene i en buske så jeg kunne komme meg bort til gjerdet og kanskje få kose litt med dem.

Det var ikke alle som var like interessert i kos, men et par stykker kunne ikke få nok kos.

Det er riktig så idyllisk der de går ved elva, så de har rikelig med vann når de måtte ønske det.

Noen fortsatte bare å spise, mens resten sto og kikket på meg.

Så var det ei som var litt mer nysgjerrig enn de andre. Når hun først hadde godkjent at jeg ikke var farlig, så stormet de andre fram for å få kos også.

Det er trivelig å bo på landet og ha slikt i nabolaget.

Noen fikk slett ikke nok og jeg kunne nok stått og klødd henne ennå. Snille store kloke øyne.

Når jeg snudde for å gå ned til veien igjen sto de bare og kikket etter meg. Håpet på at jeg skulle snu og komme tilbake for å klappe mer. Snart så er det innetid på dem og jeg må vente til våren før de kommer ut på jordet igjen.

Kua mi jeg takker deg er et verk av Peter Andreas Jensen som ble utgitt midt på 1800-tallet. Men "Kua mi jeg takker deg" er fremdeles i bruk, og er et populært bordvers i mange barnehager.

Kua mi, jeg takker deg

deilig melk du gir til meg.

Hver en dag jeg til mitt brød,

drikker melka di så søt.

Ikke ta de visene strå,

saftig gras du ete må!

Det gjør melken din så søt.

Her er engen frisk og bløt.

Her de vakre blomster står,

her den vesle bekken går;

her er mat ved kratt og sti.

Et nå godt, du kua mi.

På speiding etter elg, helt på egenhånd.

Så er det bare å sette kursen hjemover igjen.

Midt på skalaen

Det klarte ikke å holde seg i helga heller, det måtte regne. I helga har det mest vært kos ikke mye farting i det hele tatt. Det har blitt noen runder oppe i havna med hundene, ellers ingen ting. Fyret i ovnen og sett noe tv.

Bursdagsfeiring av Patran som har rekt å bli hele femten år allerede. Hvor har de årene blitt av? Mer og mer selvstendig, men alt er ikke like gjennomtenkt.

Det er ikke sånn kos å gå på skautur med kamera når det regner. Noen motiver blir det jo, men den fine stemninga uteblir.

Siden alle orkideene sa takk for seg i vinter så har jeg hatt tomme vinduskarmer. Nå har det vært tilbud på grønne planter flere steder, så da ble det en liten investering sist uke. Det blir litt triveligere når det er litt frodig rundt om, ikke at det ser ut som et utstillingshus.

Så når kvelden kommer og en virkelig har fortjent å kose seg litt.

I morgen er det mandag og en ny hard uke å komme seg gjennom. Blir litt trening av Hailey, for første utstilling nærmer seg med stormskritt.

Bygda mi

Det blir ofte så en går tur de samme stedene, særlig når det er båndtvang. Men det er en runde som jeg sjelden har med meg fotoapparatet. Men en dag ble det så, så nå skal du få være med en runde om hengebrua. 

Jeg går alltid samme veien når jeg går den runden. Over elva og over på andre siden for å krysse riksveien.

Langs veien er det ennå noen få blomster som kaster et snev av sommerfølelse.

Når man kommer et lite stykke på veien på andre siden så kan jeg se hjem. Se så tomt det ble når all skauen er hogget under lyslinja. 

Høsten kommer stadig ett hakk nærmere for hver dag.

Rognebærene får henge i fred for fuglene ser det ut til.

Det ble ingen tur opp til sauene, men jeg får vel snart ta meg en tur igjen.

I gamledager så skulle alle hus være store og "herskapelige", så når disse blir pusset opp så gir det et innbydende inntrykk. Men jeg tenker vel mest at det er fryktelig mye å vaske! 

  

Men alle store gårder har et skikkelig tuntre.

Men det finnes også gårder med litt lavere standard.

Hundene merket ikke pusen, men den hadde stålkontroll på hvor vi befant oss.

Hestene står på rekke og rad bak hvert sitt gjerde.

Når man går runder så må man krysse både elv, vei og jernbanen to ganger for å komme seg hjem igjen. Men det er god sosial trening da. Over jernbanen og under neste gang. 

Asfalt bru en vei og hengebru tilbake. Det er vel bare riksveien som er sånn nogen lunde lik hver gang. 

Det er på tide at det blir gjort noe med hengebrua, den har blitt ganske slitt og trenger sårt vedlikehold.

Bare nyte utsikten. Når jeg gikk på barneskolen gikk jeg over broa hver eneste dag til og fra skolen. 

Noen driver økologisk landbruk, sikkert vel og bra det... men det blir jo noe ugras i åkeren da.

Ja ikke så reint lite ugras heller.

Noen var på vei hjem for å finne et egnet sted for vinterdvalen.

Soppen sto nesten like tett

Det er en håndfull hus som en legger merke til når en går denne runden.

Med alt regnet i det siste så er det ikke alle som har fått tresket alt kornet sitt ennå. På mandag er det elgjakt, så de har helga på seg før nye interesser tar over for bøndene.

Endelig frædda'n!

En mann hjelper en av sine kuer med å føde, da han plutselig oppdager at sin 4 år gamle sønn er vitne til det hele med store øyne. – Topp..., tenker mannen. Han er 4 år og jeg må forklare ham hele historien om blomsten og bien.  Men det er ingen grunn til å sette i gang og fortelle, jeg venter til han eventuelt spør meg, så vil jeg svare på det han måtte lure på, tenkte han. Når alt så var over gikk mannen bort til sønnen sin… – Ja vel sønn, har du noen spørsmål? Sønnen tenkte litt, og sa så: - Hvor fort løp den kalven når han traff kua?

Definitivt ingen store planer i helga. Merethe og Marius kommer hjem så jeg får prøve meg på butikken etter jobb i dag. Litt god mat må en ha og kjenner jeg Marius rett så vil han ha hjemmelaget pizza. Men det får bli i morgen, ellers blir det jo ikke mat før langt på kveld i dag. Hundene setter fortsatt stor pris på tresket jorde, men det har nå blitt noen runder oppe i havna først som regel før de får boltre seg på jordet.

Hemmeligheten ved å forbli ung ligger i å leve hederlig, spise langsomt og lyve om alderen.

En bonde fra en Trøndelags-bygd var i Trondheim for å gjøre innkjøp med en gammeldags handlevogn. Bonden trillet skranglekjerra nedover Prinsensgate da trikken kom rett bak. Trikkeføreren ringte med klokken for å få bonden og vognen bort fra skinnene, men mannen bare ruslet stille og rolig videre, uten å ense noen ting. Etter en stund synes trikkeføreren at dette ble vel mye trøndersk treghet, så han ropte av full hals:

– Kainn du itj ha dæ vækk fra trikkskjinnan, din grautbone!

Bonden snudde seg rolig, satte fra seg vognen og svarte:

– Jau da, men det e’ meir enn du kainn.

Da sønnen havnet i fengsel, var bonden skuffet. Det var mye jobb på gården, og han kunne sårt trengt en hjelpende hånd. De holdt kontakten ved å sende brev til hverandre, og bondens siste brev til sønnen låt som følger: Hei kjære sønn! Jeg savner deg og håper det går bra med deg. Her på gården sliter jeg. Jeg har fått vondt i ryggen og klarer ikke lenger å spa åkeren for å sette poteter. Jeg skulle ønske du var her så du kunne hjelpe meg. Noen dager senere, fikk bonden svar fra sønnen sin: Din idiot! Du vet godt at du ikke må grave i åkeren – det er der jeg har gravd ned alle våpnene og pengene fra bankranet!! Politiet leste gjennom brevet, og neste dag gravde de opp hele åkeren for å finne våpnene og ransutbytte – til ingen nytte. Jordet var bare fult av jord, og det var ikke spor etter hverken våpen eller penger. Et par dager senere fikk bonden enda et brev fra sønnen sin, hvor det stod følgende: Kjære pappa! Nå kan du plante potetene i åkeren din i den nyspadde åkeren. Det var det beste jeg kunne gjør for deg her fra fengselet.

Fire venner planla en campingtur i skogen. To dager før de skulle dra, satte kona til Steinar foten ned. Vennene hans var skuffet over at han ikke kunne dra, men de kunne jo ikke gjøre noe. To dager senere dro de til campingplassen og fant Steinar der med teltet oppslått, veden samlet, og mat på stormkjøkkenet. ”Jøss, hvor lenge har du vært her? Og hvordan kom du deg hit?”

”Jeg har vært her siden i går. I går kveld snek kona seg bak meg, holdt for øynene mine og spurte ”Gjett hvem?”. Jeg tok vekk hendene hennes og så at hun hadde på en gjennomsiktig nattkjole. Hun tok hånda mi og dro meg til soverommet, som var pyntet med roseblader og lys. På senga lå det håndjern og tau! Hun ba meg binde henne fast til sengen, så jeg gjorde det. Og så sa hun: ”Her er jeg. Gjør hva du vil. -Så her er jeg.”