Budeia på Veme

Når noen skal noe som høres interessant ut så spør jeg like godt om jeg kan få bli med. Stort sett så får jeg ja. Særlig når jeg spør om jeg får være med pappa. Jeg har alltid tuslet i hælene på pappa fra jeg var liten. Jeg fikk alltid hjelpe til når han dreiv med noe, sikkert derfor jeg har blitt ganske oppfinnsom til tider. 

På søndag skulle han mate noen storfe på Veme, da eieren var i syden. Det vil si pappa trodde ikke han hadde kommet igjen, men det hadde han. Riktig nok midt på natta, så fjøsstellet var ikke unnagjort. Siden vi var i siget så ble det utdeling av mat. 

Til tross for at de ikke hadde sett meg tidligere, så nærmet de seg sakte og snuste på meg. Dog kos og klapp ville de ikke ha i helga. Men jeg kan jo stikke innom igjen jeg. Det er så trivelig med dyr, kanskje det er noe å starte opp med... Jeg er jo hjemme uansett så det er jo ingen ny opplevelse for å si det sånn.

Det var ein gong ei ung budeie som stelte på setra for det bruket ho var på. Det var innpå ei seter som heitte Vendalen. Det var omkring 30 setrer der den tida. Denne jenta skulle vera så ualminneleg vakker. Ho var raudleitt og slank som ei lilje. Ho var så snill og omgjengeleg at alle var vedunderleg glade i ho. Men så var det ein morgon. Dei andre budeiene hadde mjølka, og så vart dei vâr at var så besyndeleg stilt oppå setra der. Så var det eit par budeier som gjekk oppover. Da dei kom nærare, fekk dei høyre at kua rauta, og da fekk dei bange anelser. Jau, da dei kom opp, så var kua mjølka, dørene sto opne, og budeia såg dei ikkje. Ja, så tok dei til å sjå omkring husa der og kanskje litt vidare etter ho, men dei fann ho ikkje. Så rådførde dei seg med dei andre budeiene og begynte å leite meir, men forgjeves.

Det var ikkje anna råd enn at dei sende bod ned til bygda. Og der kom det opp masse karar som skulle vera med å leite. Dei gjekk grundig til verks. Dei gjekk nærast manngard på forskjellige kantar rundt om setra. Og nå er det slik at hvis nokon blir tatt inn i haugen til huldra, så kan det befri vedkommande om ein har stål å kaste over haugen. Alle saman hadde med seg stål. Det kunne vera tolleknivar, det kunne vera økser, sigd eller ljå. Det var same kva slag det var, berre det var av stål. Så fôr dei både breitt og vidt omkring der, men jenta fann dei ikkje.

Men da dei var på heimveg, var det ein som plutseleg fekk sjå ho. Der sat ho i ein krins med einkjørr omkring, alledeles fortapt. Ho kunne ikkje lage ordentleg, og ikkje kunne ho gjera rede for noko. Ho var skrøpeleg helsemessig. Det vart fortalt at ho aldri vart som ho skulle att etter denne hauginntakinga. Og det vart og fortalt at ho døydde nokså tidleg.

Budeie er en tradisjonell yrkesbetegnelse for en kvinne som har ansvaret for fjøsstellet på en gård eller på en seter. Budeia på gården var som regel bondekona sjøl, men det kunne også være et annet kvinnelig familiemedlem eller en tjenestejente. Familiesituasjonen og gårdens størrelse var avgjørende. Inntil 1800-tallet var fjøsstell et rent kvinneyrke i Norge, og de fleste steder var dette situasjonen på begynnelsen av 1900-tallet, da fjøsstellet ble mannsarbeid samtidig som levering av melk til meieri ble en viktig del av produksjonen på gården.

Budeias arbeid besto i å fore og stelle storfe og småfe. Hun melket og foredlet melkeproduktene i tiden før meieridrift. Melken måtte foredles til ost og smør for å kunne oppbevares og for å kunne transporteres over store avstander. En seterbudeie hadde ansvaret alene for husdyr og melkeproduksjon.

I store deler av det indre Østlandet var det vanlig at budeia hadde soveplass i fjøset. Eilert Sundt skriver mye om dette i avhandlingen Sædeligheds-Tilstanden i Norge, og han startet en kampanje for å få slutt på denne skikken. Budeias mannlige motstykke oppstod fra begynnelsen fra 1815 og fremover i form av sveiseren.

En god budeie måtte også kunne lokke. Hennes spesielle lokkesang skulle samle husdyra. Lokkesangen til budeiene har vært til inspirasjon for mange norske kunstnere. Edvard Grieg lærte norsk folkemusikk å kjenne av budeiene han traff under vandring i fjellheimen. Gjendine Slålien var en av landets best kjente budeier; hun traff flere ganger Edvard Grieg, og flere av hans verk er inspirert av Gjendines sang.

Endelig kos igjen

Enkelte setter utrolig stor pris på å få lov til å være oppe i stua igjen. Mounty har så smått begynt å spise igjen, og freden senker seg på kveldene. Noen få dager til nå så er Hailey og Ronja ferdig med det verste også.

Mounty har flatet ut og sover tungt med Lady tett inntil. Hun løftet på hodet når hun hørte jeg to tak i kamera mitt. Det kunne jo hende det var noe mat i nærheten.

Tessy har campert under bordet siden hun kom opp. Storkoser seg med selskap igjen, som om de skulle hatt det skikkelig ille i kjelleren noen uker. De får jo kos bare noen går forbi dem og skal ut eller inn. De får både turer og mat, så det er slett ikke så verst.

Tankefull

Noen fikk røde roser på Valentinesdagen. Denne noen poengterte også, at denne noen hadde en bedre kjæreste enn meg. Jeg måtte bare medgi at det stemte ett hundrede prosent. Men jeg vet også at en gang så hadde jeg verdens beste kjæreste... en gang... Men måles kjærlighet i røde roser? 

Når en tenker etter, var det mye bedre, eller var det bare forelskelsens rus som gjorde alt bedre, finere, bedre... eller var det virkelig det? Er en egentlig seg selv den første stunden, eller er en som en aller helst vil framstå. Men innerst inne så vet man at en må jo være seg selv, for seg selv kommer fram i lyset uansett etter en stund. Noen er heldige med det som kommer fram, andre kan angre bittert på det som utspiller seg. 

Siden jeg skrev min egen kisteliste, så har jeg tenkt på den filmen som dukket opp når jeg søkte etter "Bucket list". Etter å ha sett ski på tv i dag og vært på skitur med hundene i to etapper, ettersom Mounty må få tur også. Da var det på tide å søke opp denne filmen på Netflix. Og den skuffet ikke, for å si det sånn. 

Morgan Freeman og Jack Nicholson har fått dødsdommen og har maks et år igjen å leve. Det hjelper litt at den ene har uhorvelige mengder penger, så oppfyller de den ene drømmen etter den andre. I blandet en god del både humor og ettertanke. Jeg synes filmen absolutt var verdt å se på.

* *

Jeg kom over et innlegg i en blogg for noen dager siden hvor spørsmålet var "Hvis alle i verden var en kloning av deg, hvordan ville du likt verden da?" Dette kommer fra Per Fugelli som et hadde et tankeeksperiment i en av sine bøker. Jeg har aldri lest noe av han, og kommer mest trolig ikke til å lese noe av han heller. Jeg vet imidlertid endel om hvordan min verden ville blitt. Det ville nok blitt en verden som en god del yrker ikke hadde eksistert. Det ville blitt en verden uten for mange svake ledd. Jeg vet ikke om det hadde blitt en perfekt verden, men bedre enn verden i dag forhåpentligvis.

Når en ser sånn på det, så ser en at det ikke er dumt med litt mangfold. Men bør ikke mangfoldet være med bunnen i den sammen massen. OM mangfoldet er for stort eller for forskjellig, så er det ikke positivt tror jeg. Det er litt i det gamle ordtaket om at like barn leker best.

* *

I found a love for me

Darling just dive right in

And follow my lead

Well I found a girl beautiful and sweet 

I never knew you were the someone waiting for me

'Cause we were just kids when we fell in love

Not knowing what it was

I will not give you up this time

But darling, just kiss me slow, your heart is all I own

And in your eyes you're holding mine

Baby, I'm dancing in the dark with you between my arms

Barefoot on the grass, listening to our favorite song

When you said you looked a mess, I whispered underneath my breath

But you heard it, darling, you look perfect tonight

Well I found a woman, stronger than anyone I know

She shares my dreams, I hope that someday I'll share her home

I found a love, to carry more than just my secrets

To carry love, to carry children of our own

We are still kids, but we're so in love

Fighting against all odds

I know we'll be alright this time

Darling, just hold my hand

Be my girl, I'll be your man

I see my future in your eyes

Baby, I'm dancing in the dark, with you between my arms

Barefoot on the grass, listening to our favorite song

When I saw you in that dress, looking so beautiful

I don't deserve this, darling, you look perfect tonight

Baby, I'm dancing in the dark, with you between my arms

Barefoot on the grass, listening to our favorite song

I have faith in what I see

Now I know I have met an angel in person

And she looks perfect

I don't deserve this

You look perfect tonight

Sove til en våkner

Ja det er vel ikke stort mer å si enn at det endelig har blitt helg igjen! Det er så godt å kunne sove til en våkner av seg selv og ikke til vekkeklokka. Hailey ville ut på do ved sju tiden, men hun la seg til å sove igjen når hun kom inn igjen. Både hun og Ronja er godt igang med løpetiden, så nå har det blitt omstokking på jentene. Tessy og Lady har kommet opp til Mounty, mens Ronja har havnet nede hos Hailey.

Jeg var litt spent når jeg tok med Mounty ut på skitur i dag, om han ville få kjeft av Tessy eller ei. Lady visst jeg var ferdig for noen dager siden, siden hun startet først. Tessy gjorde jobben sin og Mounty holdt seg unna. Da var det helt greit når vi kom inn også, for han tok tegninga.

Med litt over en meter med snø så synes jeg det egentlig begynner å bli bra nå. Kan bli ganske vått til våren når varmegradene kommer krypende.Hundene setter stor pris på å kunne rulle seg så snøen fyker i alle retninger. De siste dagene har temperaturen ligget på +/- 0 grader, men skiføret er ganske greit uansett. Lite med kladder under skiene eller skoene i skiløypa.

Når de blir sånn i pelsen så er det greit å ha vedovn å ligge å tine seg opp ved. Så er det bare å tørke opp etterpå når det flyter som verst.

Ikke så godt å se her, men hele hundegården har snart snødd helt ned, og den er 1.5 meter høy. De små hundehusene er det bare såvidt stikker opp over snøen, så det tar nok en stund før den hundegården kan tas i bruk.

Jeg nyter vinteren, og setter pris på hver årstid, dog ikke så mye pris på våren, men en må jo ha en overgang fra vinter til sommer. Blir det bråvarmt nå så blir det skikkelig flom i år. Da kan det jo være greit å bo noen meter opp fra elva. 

Ronja har veldig lett for å få snøklumper i pelsen så det er bare å tre på henne en genser når en skal ha henne med ned på jorde for å gå på ski. Mange flotte løyper som er kjørt opp i nærområdet, men det er ikke alle som setter pris på hunder i sporet. Med løpetid på hele bunten de siste ukene så er det veldig greit med egne fasiliteter på jordet, der kan de løpe i sporet uten at noen klager. Jeg kan ikke få sagt hvor lei jeg er folk som klager på både det ene og det andre. Jeg kjenner jeg får alle piggene ute og ser rødt hver gang. 

Nyt resten av helga!

Lykkehaven

Der det er sorg, har det vært glede...

Livet blir det du gjør det til!

Nyt hver dag – for du kommer aldri til å være så ung igjen!

Ta tak i dine drømmer, ta tak i dem du elsker.

Lytt til hjertet og ikke fornuften, for hjertet tar deg med til magiske steder.

Opplev heller hverdagsmagien, enn hverdagsstrevet.

Husk at det er ditt liv, og at dine valg blir ditt liv!

Du ga meg den største glede. Og den dypeste sorg. Og jeg står rikere tilbake. Jeg er enig i at tiden kan lege alle sår, men det gjør den når man tør gå veien til gleden gjennom sorgen. Jeg har grått, jeg har skreket og jeg har famlet i mørke – til jeg fant veien ut. Til livet igjen...

Alt som gir glede, har også et frø til et savn. Det er kjærlighetens pris. Vi kan velge å nyte kjærligheten så lenge vi har den, om den blir der for en kort eller lang stund. Det finnes uansett ingen garanti. Og det å elske, er å leve!

Men ofte er det slik at når mennesker får hverandre, blir et par og kanskje har levd sammen i mange år, så glemmer de hvor verdifull personen er og begynner å ta den for gitt. Det vanner ikke kjærligheten!

Ha ei riktig god helg!

Kloke ord om hund

Dagens funderingar kretsar kring hur extremt svårt det är att vara en bra, duglig hundägare i Norden idag. Efter ett x antal år med FaceBook lär man sig en hel del!

1. Du får inte använda dig av stryphalsband, halti av någon form, selar hindrar rörelseförmågan så det är inte bra det heller, halsband kan skada hunden vid ryck och flexikoppel ska definitivt förbjudas. Använd helst inte koppel, låt hunden vara lös men.. Ha inte hunden lös, den kan störa andra och det är ohyfsat.

2. Bestraffa aldrig hunden, ge inte hunden godis, rör helst inte hunden.

3. Man bör helst träna och tävla i alla grenar som finns och inte finns, men hunden får inte överstimuleras. Hunden ska helst vara igång 24/7 och du är en dålig hundägare om du inte får alla titlar som går att få plus fler. Men se till att låta hunden vila.

4. Kupera inte hunden, tejpa inte en kroppsdel på hunden, kastrera inte hunden, klipp klorna dagligen, se till att den ser 100 % korrekt ut och ta den alltid till veterinären om så bara för att den släppt en fis.

5. Socialisera hunden, låt hunden inte hälsa på någon, låt hunden vakta men låt den inte skälla eller morra, låt den inte göra ett ljud - någonsin.

6. Låt aldrig hunden lida, då är du en djurplågare men avliva inte hunden om den ligger i konstanta krampanfall och inte kan röra sig, skriker av smärta och är fullkomligt apatisk. Då är du en djurplågare.

7. Köp inte en blandras men köp för guds skull inte en renrasig heller.!

8. Tro aldrig att du vet vad du gör med din hund eller att du känner den, för det finns alltid andra som vet, kan och känner din hund bättre.!

9. Hunden får inte vara fet, hunden får inte vara smal, hunden får inte vara tränad och hunden får inte vara en soffpotatis.

10. Alla bör ha hund, men skaffa inte hund för du bör inte ha hund och speciellt inte den hunden, men köp en hund!

Dagen for omtanke

På morsdagen kom Kenneth med en flott bukett til meg. Den egnet seg godt til litt prøving og feiling for å kanskje få til noen flotte bilder med et lite kreativt innslag. Ispedd gifteringene våre så ble det riktig så kreativ fotografering i går kveld.

Den 14. februar æret romerne Juno, som var dronningen over de romerske gudene. Hun representerte kvinner og ekteskap. I det antikke Roma var dette den offisielle starten på våren. Dagen etter startet Lupercaliafestivalen, som var en fruktbarhetsfeiring av Faunus, den romerske guden for jordbruk, i tillegg til de romerske grunnleggerne Romulus og Remus.

Den sola som skulle glimte til i dag så jeg ingenting til, det var snev av blå himmel når jeg var ute på ski, men det var ikke der sola var. Jeg tenkte Mounty kunne stå i hundegården med Ronja når jeg var nede på jordet med de andre, men det gikk ikke gitt. Han fant raskt ut at om han sto på to bein så rakk han opp på gjerdet og da regnet jeg med at han plutselig var nede på jordet hos løpetispene. Siden Vectran hadde godt av å stå å gå litt i dag, så jeg var sikker på at den virker fortsatt, så havnet de der isteden. Sikkert litt skuffa over at turen kun ble ute på gårdsplassen og ikke til et spennende sted. 

Patran er på kurs i kveld så jeg må hente henne. Egentlig burde jeg hatt vectra'n, men fikk vel merke diesellukta godt nok når jeg hentet henne på skolen etter at den hadde stått på gårdsplassen og varmet seg en stund. Må nok slite med den lukta en stund til all dieselen har brent bort fra motoren. Jeg har nok med snaue to mil til jobben til å begynne med tenker jeg.

Vectra med ni liv

Det må være en seiglivet sak den bilen min. I går når jeg skulle hjem fra jobb var jeg innom butikken en liten tur og når jeg satte meg inn igjen så stusset jeg over at jeg hadde bare snøtt halv tank med diesel. Det var jo ikke så lenge siden jeg hadde fylt fult opp. 

Når jeg ser nåla på måleren går nedover når jeg kjører og varsellampa begynner å lyse for til slutt å blinke før bilen tilslutt stopper lagelig til ved en busslomme. Da er det bare å konstatere at jeg har gått tom for drivstoff og jeg er ennå langt hjemmefra. Godt en jeg jobber sammen med som bor like ved kom rett etter meg og ga meg skyss hjem. 

Leif var jo på jobb og pappa ble løsningen på å få bilen hjem. Kjekt å taue med stag, for jeg hadde ikke bremser, men det gikk greit å styre når nøkkelen sto i. Om en ringer Falken eller Viking så tauer de jo bare til nærmeste verksted, ellers så må du betale tauingen selv. Og ett sted den bilen ikke skal så er det på verksted. 

Kenneth kjenner vel mamman sin litt for godt og vet at jeg kan være ganske effektiv når jeg setter igang. Så når jeg ringer han fra jobb og spør hvor denne returslangen sitter på motoren så jeg kan se om jeg finner den, da er han veldig rask til å tilby seg å stikke innom etter jobben for å se. Når vi skrudde av dekslet oppe på motoren så så vi årsaken til den raske døden. Hele toppen av motoren inneholdt et helt hybelhus for mus. Ferdig innflyttet og klart. Men de hadde nok fått en skikkelig vannlekkasje når de hadde glemt å skru av dusjen. De hadde gnagd hull på returslangen og smakt litt på slangen som går fra motoren til radiatoren også, så da la vi turen til Biltema for å sanke noen deler.

Jeg hadde lånt med meg ei kanne som pappa pleier å hente diesel på til traktoren så vi skulle ha litt å helle på for å fylle opp rørene igjen. Men ha en trakt som fungerer var slett ikke så enkelt. Pappa kom og det angret han nok bitte litt på i etterkant, for han ble satt til å holde trakten med lang slange på for å få helt inn litt diesel på tanken. I nærmere ti kuldegrader og en ikke helt stabil skjenkende datter så fikk han litt diesel på seg han også for å si det sånn. Etter litt kondensfjerner og utlufting av luft i rørene så startet jammen gamle vectra'n igjen. Så tusler den forhåpentligvis noen mil til. Jeg satte ikke på dekslet på motoren igjen, for noe nytt hybelhus har jeg ikke noe ønske om å ha. Musene betalte så uhorvelig lite i husleie. 

Jeg kommer jo aldri til å bli kvitt den bilen! Den kommer til å tusle mil etter mil etter mil i 2018 også den...

Sokna i soloppgang

Lunder kirke badet i soloppgangen da vi parkerte ved skolen for å ta en morgenrunde med hundene. Kjekt å kunne ta en runde som jeg har gått mange ganger tidligere, men ikke ofte de siste årene. 

Det er nydelig når solens første stråler legger seg over landskapet og farger både fjell og skogen rosa.

Så mye vakkert folk går glipp av som ligger og sover til langt på dag og tilbringer dagen innenfor husets fire vegger.

Vi krysset Bergensbanen for å komme ned i Sokna sentrum.

Sol oppganger og nedganger er vel noe av det fineste som finnes om man får til et skikkelig bilde.

Soloppgang varer ikke lenge fra første strålen stikker over åskammen til hele sola er over.

På Sokna er det flere steder som har lange alleer. 

Vi legger i vei oppover slik at vi kan gå rundt og komme igjen ved skolen igjen. Jeg liker best slike runder, gå fram og tilbake samme veien er ikke så gøy. 

Så krysser vi Bergensbanen igjen, her med utsikt over den nye riksveien som kom for et par år siden.

I neste veikryss så er det bare å gå innover neste allee for å komme fram.

Det ble ingen knallsol på runden, men gjemte seg til tider bak et slør av skyer.

Klokketårnet på stallen hos Blystad

Før vi var tilbake til bilen kom det ganske mange tunge mørke skyer.

Hailey har ikke helt lært seg å holde sin plass i rekka, så båndene ble ganske tuggete flere ganger. Ronja sendte henne noen oppgitte blikk som bare en cocker klarer, men det er ikke mange gangene hun har vært med på tur med to andre.

Ei nysgjerrig kråke fulgte veldig med på hva vi foretok oss. Jeg hadde nesten forventet at den hadde flydd når jeg stoppet for å ta bilde av den, men den var mest nysgjerrig.

Synd ikke alle i nabolaget var enige om å ha litt forseggjorte postkasser.

I gamledager skulle alle store gårder ha store bolighus, stort sett så sto over halve huset avstengt store deler av året. Det var bare det store koselige kjøkkenet som ble brukt i dagliglivet.

Om søppelmannen ikke er fornøyd med snømåkinga så står redskapen klar så han kan ta i et tak selv.