En av favorittene

Vi har vel alle våre favorittsteder, eller områder vi synes mest om. Steder som ikke nødvendigvis er så langt borte, som vi må planlegge så mye for å dra til, eller som er helt unike. Men et sted som vi finner roen og som vi kan sette oss ned og bare la tankene fly.

En av mine slike steder er rundt Kollsjø område, både øvre og nedre egentlig. Men særlig helt innerst ved Nedre Kollsjø'n

En dag etter jobb dro vi dit. Mye fordi Ronja setter stor pris på å få være med uten noen av de andre, samt at jeg ikke hadde vært der tidligere i år. Ikke er det langt og ikke trengs det planlegging.

Varmt i lufta, men sola var ikke helt med når vi var der. Hadde egentlig tenkt meg en nydelig solnedgang, men det måtte nok bli en annen dag.

Men man trenger ikke sol for å ta bilder, med litt dunkel belysning så kan det bli riktig så sjarmerende på bilder.

Stemningsfylt ble det etterhvert som vi nærmet oss enden av vannet og fossen.

Hadde trodd det nesten var mer vann etter alt regnet nå på forsommeren.

Jeg og Ronja slo oss ned på odden ute ved vannkanten, der holdt myggen seg unna.

Må innrømme at jeg liker godt å slå i hjel noen timer, med noen som setter pris på meg.

Årets første bad, men siden det ikke var planlagt var det ikke med noe håndkle. Da ble det lufttørking før en kunne dra på seg klærne igjen og gå til enden av vannet. Kan jo ikke dra til Kollsjø'n og ikke gå helt innerst.

Når vi passerte lyngen så ble straks myggen mer ivrig.

Litt mye vann så jeg kom ikke ut på øya uten å ta av meg på beina. Så da gjorde jeg ikke det, da jeg hadde fått på meg alle klærne etter badet.

Ingen som helst håp om noe solnedgang...

Det var såpass mye vann at fossen buldret nedover fjellsiden og ned i juvet under.

Godt det er bru til andre siden, ellers hadde det vært risikosport å komme seg over til andre siden.

Sleipt på fjellet nær kanten, så det er best å holde seg godt innpå. Trenger ikke friste skjebnen liksom.

På fjellhylla ved brukaret har jeg mange timer iløpet av de siste årene. 

Om du ikke har vært der, så kan du ta deg en tur. 

Høyt henger de og sure er de...

Men det var kanskje noe annet enn pusekatter de siktet til de som hadde dette gullkornet? Vet du forresten hvor det stammer fra?

I skogkanten stod det en rogn full med modne klaser. En sulten rev kom svinsende og så de fristende bærene. Den gikk rundt treet for å se hvordan den kunne få tak i bærene. Så tok den fart og hoppet så høyt den kunne. Men den nådde ikke opp. Reven prøvde igjen, og igjen, men klarte det ikke. Da satte den seg ned på rumpen og sa: "Nei, nå ser disse bærene sure ut. Høyt henger de, og sure er de." Så lusket reven videre. 

Æsop levde for over 2500 år siden på øyen Samos vest for det som i dag er Tyrkia. Her var han slave hos en gresk mann som het Iadmon. Ut fra det som er skrevet om Æsop, må han ha vært en fysisk handikappet mann. På et tidspunkt har Æsop blitt løslatt som slave. 

Han har brukt sine små moralske historier til å få vanlige folk til å se hvordan herskerne i Hellas på den tiden misbrukte sin makt og behandlet folk urettferdig. Dette kan se ut til å ha ført til at han ble utsatt for en grusom død. 

Æsop fabler er små historier, som har et tema eller poeng, som skal illustrere en side ved det å være menneske eller leve sammen med andre. Vi sier ofte at fabelen har en moral eller etisk poeng. Ofte brukte Æsop dyr eller ting i naturen som hovedpersoner i fablene for å illustrere poengene sine. Det gjorde han for å ufarliggjøre historiene sine, dvs at de ikke skulle føles rettet mot en bestemt person eller grupper av personer. 

Poengene i fablene er lagt til av andre enn fabelskaperen selv, men poenget var nok i tankene hans når han laget fablene. Æsops fabler er fortsatt populære historier, som ofte blir brukt til å lære barn moral og god oppførsel. Siden de fleste fablene er korte, enkle, humoristiske og med et tydelig poeng, er de lett tilgjengelige, og appellerer til alle aldersgrupper.

Oliver ble etterhvert litt smådesperat på å komme seg ned igjen. Han vurderte å hoppe, men fant nok ut at det var for høyt ned. Jeg nådde iallefall ikke opp til han, så jeg kunne få hjulpet han.

Når han prøver å klatre lenger opp for å komme seg ned igjen kan en lure bitte litt på logikken hans...

Jeg ga opp å vente på han, han har jo klatret opp tidligere også og kommet ned igjen.

Lurven kom joggende, han lurte på hva vi egentlig dreiv med borte i veien. Hvorfor kom vi ikke tilbake og skulle gå inn til kvelds?

Det tok en tid før han skjønte hvor Oliver var.

Hva i all verden er det du driver med? virket det som han tenkte når han fikk øye på Oliver oppe i bjørka.

Ikke vet jeg om han fikk litt veiledning fra Lurven, men det ble litt andre varianter på forsøkene for å komme seg ned etter at Lurven ankom grøftekanten.

Bærer riktig så raskt avsted nedover buskeleggen etterhvert.

Helt til det butta i ei grein

Det må være lov å le litt når de holder på med ting det lyser lang vei at de ikke helt har snøring på hva de driver med.

Så var nok nok og han hoppet de siste meterne ned til bakken.

"Så går de gamle hjem, for å finne senga til kvelds"

Planen var Gråfjell 1466moh

 Det er nå en gang noe eget ved fjellet, en skikkelig fjelltur i flott vær. Om det er vår, sommer eller høst. Jeg er ikke så glad i fjellet om vinteren, men ellers si året så blir det mange turer der. Forrige helg ble det en tur på Norefjell..

Vi parkerte ved Gulsviksetra. Det er et greit utgangspunk uansett hvem retning du har tenkt deg på tur. Planen min var Gråfjell, og fram og tilbake er ingen tur, så det ble en runde på tilbakeveien. Jeg hadde pakket med meg smoodi og energibarer, så jeg skulle virkelig klare meg for en langtur til fjells.

Det så nesten ut til å være mer snø på Norefjell hjemmefra enn det var når vi kom fram. Jeg måtte legge runden slik at vi kom innom noen snøflekker, for snøbasing er noe av det beste Tessy veit.

Det blei rundt 160 bilder, så jeg får vel begrense meg litt. Hvor langt vi gikk vet jeg ikke for siden klokka ikke vil samarbeide med pc'n lenger så vil ikke jeg ha den med på tur. Jeg får vurdere om jeg skal ha ny, eller hva jeg gjør. Klokka i seg selv fungerer helt fint, så jeg trenger egentlig ikke ny. Men den er for gammel til at programvaren oppdateres når det trengs for å kommunisere med pc'n. 

Bilen viste 15 varmegrader når vi parkerte, så jeg vurderte å ta på meg genser. Men erfaringsmessig så blir det varmt når en legger i vei oppover bakkene. Jeg knyttet den rundt livet og la i vei oppover i retning Ranten.

Jeg kan ikke skjønne at noen synes det er sjarm å ha hytte så tett som sild i tønne. Det er godt å legge hyttefeltet bak seg og kunne nyte fjellheimens stillet.

Blomster var det nede ved hyttene, men inne på fjellet var det ingen blomster ennå. 

Det er nydelig når det blir slike lilla tepper innover.

Det var forholdsvis vått i fjellet, så joggeskoa mine hold seg vel tørre omtrent i 12 timer etter forrige tur. Siden det ble varmere og varmere utover dagen gjorde både Tessy og Hailey hyppige bad i de bekkene som fantes.

Det ser ut til å bli mye mølter her også. Så det blir vel en retur tur litt utpå sommeren. De pleier å følge bringebæra i modningen.

Jeg må nok fram med tursekk og bli skikkelig sprek så jeg kan ta med Varga på tur i sommer. 

Det er skikkelig energibooster å få en slik tur med hundene. Man fyller liksom begeret helt fult og er man flink til å sette på lokket og bare slippe ut litt om gangen så holder det lenge før det er tomt igjen.

Fordelen med mye vann i fjellet er alle de utrolig flotte bekkene og småfossene som sildrer nedover.

Utrolig nok klarte jeg å få opp kamera før disse rypene forsvant nedover fjellsiden. Som regel så blir en bare stående å se før en rekker å knipse noen bilder. For fugler i fart er vanskelig å få i fokus med en gang.

Den ene hadde liksom ikke lyst til å fly, så jeg regner med at den hadde unger like ved.

Så endelig nærmet vi oss dagens første snøflekk.

Et blikk over skuldra og vi har lagt hyttefeltet bak oss.

Overraskende rein snø på disse flekkene vi måtte sjekke ut oppover. Som regel så er de mer grå enn hvite har vært tidligere år. Men nå var de skikkelig hvite.

Stien som fører til Høgevarde

Når du leser dette her er jeg og Patran på ei ukes ferietur. Merethe er hjemme på jenterommet igjen for egenpleie, katte og hundepasser. Kan hende det er mer slitsomt enn det høres ut som. Kanskje hun trenger en ukes ferie etterpå også for å komme seg igjen. 

Det startet med at jeg hadde så mange bilder og var litt på etterskudd med dem iforhold til innlegg her. Så tenkte jeg at det egentlig var ganske lurt, for da kunne jeg ta meg helt bloggfri den uka vi var på tur. Så det kommer innlegg hele uka om ting som har skjedd forrige uke blant annet. 

Veldig kjekk den funksjonen som gjør at en kan bestemme når et innlegg skal publiseres ned til nøyaktig minutt. Har brukt den endel, for jeg lager gjerne noen innlegg når jeg tømmer minnekortet på kamera. Noen ganger lagrer jeg bare bildene i innlegg, så skriver jeg litt seinere. Andre ganger så lager jeg hele innlegget, som nå. 

Tipper det blir nok av bilder å ta tak i etter ei uke på tur også, så da må du nok slite med ferieturen lenge etter at vi har kommet hjem. 

Vi gikk så langt at vi så ned i Eggedal og Istjern området. Da fant jeg ut at jeg hadde kommet litt for langt for stien til Gråfjell. Men med så lett gått terreng har det ikke noe å si om det er sti eller ei.

Vi svingte litt og kom på riktig retning i det minste. Dumt å slippe seg litt langt ned i feil retning, for når en har bilen på andre siden av fjellet er det greit å ikke ha for mange oppoverbakker før en er dit en har tenkt seg.

Kunne hatt sekk, telt og oppholdsvær her så kunne en tatt sommerferien på fjellet.

Bratt nok til tider opp til varden på Gråfjell.

Mange små og store tjern innover

Akkurat her har jeg ikke vært tidligere, så det var bare å nyte naturen.

Tipper det ikke er direkte badevann i fiskeløysingen ennå.

Selv om jentene påsto at det absolutt var tilfredsstillende temperatur å bade i.

Varden på Gråfjell og dokumentasjonen på 1466 MOH. Da ble det drikkepause og nyte sola litt før vi krysset toppen og gikk ned igjen på andre siden for å følge rabben ned mot bilen igjen. Det er jo så kipt å bare snu rundt og ta samme stien tilbake igjen.

Knall blått vann og blå is.

Atter en gang påsto jentene at det var bra badevann.

Varden kan skimtes langt unna. Det blir fort noen meter når en går på fjellet.

Jeg bestemte meg for å følge høyre siden av vannet på vei til bilen. Satse på at jeg klarte å krysse i enden så jeg ikke måtte gå helt tilbake for å komme over til stien lengre ned i lia.

Det er nok ikke lenge siden det var bart her siden isen ligger på noen vann ennå.

Her blei det ei lengre pause med både drikke og energibar. Jentene delte en energibar, for de trengte nok litt påfyll de også.

Helt grei lunsjutsikt dette her.

Jeg har prøvd endel smaker, men faller tilbake til denne utgaven. Absolutt den beste.

Nei det er ikke jeg som har prøvd om isen holdt meg.

Spennende med slike kanter på fjellet, de kan skjule en hel reinsdyrflokk

Når jeg kom hjem så jeg at jeg hadde fått hvit stripe i nakken etter kjedet, så nå må jeg finne et annet som er tynnere å gå med i sommer. 

Når vi nærmet oss vannet var det spennende å se om vi kom over da,

Ser jo litt ut som det er stup bratt i enden der.

Krystallklart vann i Jervolltjern

Langt der borte fra kom vi gående.

Forholdsvis bratt og snø, så hadde vi seilet så hadde det blitt endel meter før vi hadde klart å stoppe.

Så gjenstår det bare langsmed rabben utover til vi kommer til stien mot bilen.

Godt Gråfjell ikke er så populært som Høgevarde, det er ikke noe pent når stien synes på mange hundre meters avstand oppover i fjellsiden.

Lettere kupert terreng.

Tessy begynte å bli litt sliten på slutten. Det var forholdsvis varmt blitt utover dagen også. Innen vi kom hjem så viste gradestokken 25 varmegrader.

Da er det godt å avkjøle seg ved hver minste anledning.

Tessy samler krefter til de siste meterne før bilen.

Eneste bilen på parkeringa, det tror jeg aldri jeg har opplevd en lørdag tidligere.