Ei uke med snæp's

Søndag var det knallvær og du har sikkert lest om dagen jeg og Kjersti tilbragte ved Tyrifjorden. Den dagen kan du lese om HER om du er nysgjerrig.

For hver gang jeg sjekket Hr Yr på mandag så lovet han mer og mer snø, så da var det bare å planlegge dekkskifte når jeg  hadde plukket opp Patran, handlet inn middagsmat og ikke minst laget og spist den. Ulempen er å være mett, krøke rundt på uthusgolvet og skru 20 muttere ut og inn, løfte dekk av og på, krabbe rundt for å finne feste til jekken. 

Men jeg kunne ikke vente for lenge. Det er nemlig noe som heter kvelden og da er det ikke så veldig lyst lenger.

Tirsdag snødde og regnet det om hverandre, så det ble skikkelig griseføre. Hundene var godt fornøyd med å være inne når vi kom hjem. Det ble lesing og litt tv-titting før vi fant senga. 

Onsdag regnet det i bøtter og spann. Slapset ligger ennå, men det er vel bare et tidsspørsmål før det er borte det også. Jeg er så jævlig lei regn!!! 

Patran disket opp med hjemmelaget pizza til middag før hun spurte om jeg kunne kjøre henne til ei venninne. Kald beregning.

Torsdag fikk jeg gjort forholdsvis mye på jobben, oppdaget et par ting som ikke var på plass etter regnskapssystembytte. Jeg lager rekvisisjoner til vareprøver så analyser av foret kan blir sendt til laboratoriet i Tyskland. 

En snartur hjemom etter jobb for å fore hunder før jeg og Bella tok turen til Hønefoss igjen for å møte Kjersti og Frida for en liten sosialiseringsrunde i byen. Ikke et regndrøpp til tross for at det var meldt litt småregn. Så bar det hjem til Kjersti for  en bedre biffmiddag med bakt potet. Gud for en god middag, det var virkelig restaurantstandard på den middagen der altså. "Pampas2 Takeaway" er neste prosjekt i Borgergrenda. 

Feriedag ble det på fredag, og jeg har fortsatt mange feriedager igjen. Denne fredagen tilbragte jeg på Gjelleråsen hos Merethe og Marius. 

Jeg og Marius bedrev tiden litt med både shopping og turgåing. Alltid veldig trivelig å gå tur der en ikke pleier å gå tur. Artig å se nye områder som man bare har hørt om tidligere.

Godt med litt middagsmat før jeg og Bella satte kursen hjem igjen. Det var jo noen hjemme som ventet på mat også.

På kvelden ble det børsting av Bella. Spørs om det må bli bading av alle hundene snart, men jeg hadde håpet på snø så de holdt seg reine litt til og ikke bare ut dagen som man bader dem.

Ha en flott lørdag!

En mors bekjennelse

Ektemannen din er død, foreldrene hans klandrer deg. Våger du å fortelle hva som virkelig hendte? "Selv nå blir jeg redd når jeg tenker på han. Han er død, og jeg er trygg, men jeg er fremdeles redd.

Utad er Olivia og David et lykkelig, ungt ektepar med livet foran seg. Da datteren Zoe kommer til verden, blir tilværelsen enda mer perfekt. Men så dør David, og Olivia er i ferd med å bryte sammen. Hennes svigermor er knust etter sønnens bortgang, og hun klandrer Olivia for det som har skjedd. Men hva er egentlig sannheten om et ekteskap? Begge kvinnene sitter på dystre hemmeligheter om mannen som bandt dem sammen. Og begge vet at noe var alvorlig galt i forholdet mellom David og Olivia ...

Boka hopper mellom moren og kona til David. Moren starter med å fortelle om babyen og unggutten David fram til voksen  alder. Kona forteller i nåtid om hvordan hun kommer seg videre. En får ikke vite hva som har skjedd med David, men en får veldig mye bakgrunn på hvordan han var da han levde. Fasinerende bok som du aller helst bare vil lese videre i... du må jo få vite hva som egentlig skjedde.

Boka ble bare bedre og bedre og hadde en vanvittig slutt som du ikke hadde noe forutsetning for å se komme. Du fikk noen hint da det egentlig var litt som skurret, men hva resultatet ble var helt utenfor det en skulle tro. En ble skikkelig grepet da en leste boka og det er ikke ofte jeg tenker over en bok i etterkant som jeg er ferdig med. Absolutt verdt å lese om en liker bøker som bygger på psyken.

#25 Se hele bildet

 Når du tar bilder denne gangen skal du konsentrere deg om å la blikket gå rundt i ytterkanten av bildet. Glem hovedmotivet. Se etter ting som kan ødelegge for bildets helhet. Er det lite som skjer i ytterkantene, let etter elementer du kan plassere i kantene for å skape spenning i bildet. Jeg kunne huket meg ned eller zoomet litt for ikke å få med kvisten på venstre siden av bildet, men ved å ha den med får du mer perspektiv i bildet.

Det slo meg med denne oppgaven at ting slett ikke trenger å være noe hovedmotiv. Om du ser godt på det øverste bildet så ser du på dette bildet. Dette bildet er bare en del av det øverste bilde. Blir dette bildet hovedmotivet i det øverste bildet da? 

Man trenger ikke sentrere det en skal ta bilde av heller. Bildet blir faktisk bedre om det ikke er kun midt i bildet hovedobjektet er. 

Holes svar på "Havet"

 Verdens fineste Bella på tur

Når Kjersti inviterer på tur og sier vi skal møtes som forrige gang vi var der, så møter jeg opp på parkeringa. Men Kjersti husket der vi parkerte sist, ikke at vi hadde hatt en bil fra den første parkeringa. Så da ble det en ekstra kjøretur på meg og Bella før vi kom til Vik og kunne ta turen sammen i flott høstsol.

Vi parkerte ved Byggevarebutikken og la i vei nedover Ole Rytteragersvei. Vi møtte mange på veien nedover, så vi var nok seint ute. Det var ikke veldig mange vi så når vi kom ned i skauen. Men desto mer fikk jentene løpe uten bånd.

En gang skal jeg ha hus med portstolper og allee. 

Blir litt poseringer når vi er på tur, for disse jentene trenger å fokusere litt også, ikke bare leike. Men det var ikke så mye leiking som det pleier å være egentlig. Spørs om de begynner å bli store.

Etter lørdagens tåke kjentes det bra å gå tur i søndagens solskinn. Sola som varmet og skravla som gikk. 

Det er ikke noe problem å ha med seg hund ned der, for det er laget en anordning for å forsere gjerdet.  Det hadde ikke gått å løfte Bella over for eksempel.

Endelig nådde vi ned til fjorden og vi kunne slukke tørsten og avkjøle varme kropper. Det vil si hundene kunne det, det frister ikke oss.

Frida tar det helt ut og legger på svøm, mens Bella nøyer seg med å vasse.

Bella skjønte ikke vitsen med å hente pinner, Frida var jo så rask til det.

Etter en stund fortsatte vi utover odden, så vi skulle komme helt ut til bølgene.

Bella blir stadig flinkere på poseringer og det er mindre og mindre gjesping.

Frida lot seg villig begraves i lønneløv.

Liker du Frida, så planlegges det halvsøsken snart...

 Jeg hadde ikke med meg GPS klokka, men Kjersti målte runden vår til sju kilometer. 

Tyrifjorden var skikkelig blå i dag, men den fristet ikke for en svømmetur syntes Bella.

Frida derimot benyttet enhver anledning til å vaske pelsen.

Men med Kjersti og lommene fulle av godbiter så har hun tid til å sitte bitte litt rolig.

Fine Frida det, bestevennen til Bella fra de var bitte små, Det er bare en måned som skiller dem i alder.

Men det ser ut som Frida er en bitte liten valp ved siden av Bella.

Fine Bellan min. Frida har ikke så god tid på poseringer.

Bella har blitt skikkelig flink og på søndag overrasket hun til og med meg.

Mye spesielt fjell ytterst på odden. 

Fjorden var forholdsvis høy, men vi fikk liket oss rundt kanten der uten å bli særlig våt på beina.

Frida ville ha med seg ball hjem, men den satt fast gitt...

Jeg og Kjersti skal ha ei helg på hotell i havgapet til sommeren. Det finnes ikke noe mer beroligende enn bølgeskvulp.

Men alt godt har en ende og vi måtte sette snuta mot bilen igjen.

 

#24 Refleksjoner

Det å ta et bilde er liksom ikke bare å knipse løs i hytt og pine. Denne kamerakuren har fått en til å bli litt mer bevisst på hva en tar bilder av. Man kan faktisk ta bilder av hva som helst og det kan bli riktig flotte bilder. Bilder som en ikke tror blir bra når en tar dem, men når en ser på de i etterkant så kan en ha fått fram detaljer man ikke har tenkt over tidligere.

 Fotografer refleksjoner. Ta bilder av forskjellige refleksjonstyper og la dette utgjøre hovedmotivet i bildet. Det er mange steder det er refleksjoner og noen ganger ødelegger de selve bildet, mens andre ganger kan de legge til noe ekstra som setter litt piff på bildet. 

Det ble brått vinter her. I går kveld la jeg om til vinterdekk på bilen og i dag snødde det da jeg skulle på jobb. Jeg liker vinteren jeg. Det er så mye mindre vasking av både hunder og golv når det blir hvitt på bakken og et par kuldegrader. Men den kom litt kjapt i år, jeg hadde et par fjellturer til jeg skulle tatt. Men forhåpentligvis så ligger fjellet der til våren igjen også.

Oktober bare forsvant

Hvor har egentlig oktober blitt av? Bare synd at det neste som står for døra er vinter. Jeg liker vinter egentlig, men jeg vil ikke ha den ennå da. Jeg vil ha mer høst jeg, men erfaringsmessig så byr ikke november noe særlig på nydelig høstvær. Da er det kortere dager og klokka blir stilt tilbake til ordinær tid. Og stort sett så kommer den første snøen, om den ikke blir liggende så dukker den nok opp.

Nå sitter det litt langt inne å være glad for at det er mandag, kanskje jeg egentlig er litt mer glad for at den er over. Så er det en dag nærmere helga. Men siste helga nå så ble det nå litt energipåfyll, med turer med hundene, dyrepass av andres hunder og sauer. Deilig dag ved fjorden med Kjersti i går, så jeg har fått litt påfyll til denne arbeidsuka.

Skal prøve å få tatt meg en feriedag på fredag, så jeg får besøkt Merethe en tur. Da er det brått bare tre arbeidsdager til så er det helg. Jeg kjenner at det blir godt, for jeg har ikke mye å gå på lenger. Jeg kjenner at alt rot og ustrukturerte ting på jobb er veldig energitappende. Alt som ikke virker, som ikke er på plass. Jeg kan ikke skjønne at ting skal ta så fryktelig lang tid. Utrolig vanvittig lang tid. 

Men så var det denne Glad Mandag da, jeg kjenner at det sitter langt inne nå å grave fram noe positivt med denne mandagen. Men en skal jo ha positivt fokus på livet generelt, men noen ganger så må man senke skuldrene og kunne være litt sur, grinete og småsint og ikke by på seg sjøl. Noen ganger må man bare innse at en har mer enn nok med seg selv, at en rett og slett ikke trenger å yte noe for noen andre. 

Akkurat nå er jeg glad for at jeg har disse firbeinte som ikke krever noe av meg annet enn nærvær. Ingen som maser og lurer, ingen som ikke skjønner noe. Egentlig skulle jeg hatt mange uker fri og kommet tilbake når alt var i orden og alt virket og alt var ajour igjen. 

Gleden i dag består av at Patran er hjemme, at vi har laget noe godt å spise og at vi bare kan sløve litt i sofaen uten at det behøver å skje noe i det hele tatt. Gleden resten av oktober er at jeg ikke skal gå for noen verdens ting. De siste oktoberdagene skal jeg bare være og ikke gjøre noe innsats i noen som helst retning. Man blir bare sliten og tappet for energi om man prøver å få til noe når en er en utålmodig sjel.  Innimellom så må man faktisk gjøre noe som man aldri har gjort tidligere eller noe som ikke har streifet tankene mine engang.

Så blir de to siste ukene av oktober vellykket så kommer jeg vel ikke til å gjøre en eneste innsats resten av mitt liv. Tenk så deilig da og bare seile med alle andre som sliter seg fram da. Bare kunne gi fullstendig beng i alt annet enn en selv.

Så nå er det slutt på den snille, hyggelige, omtenksomme og ellers ganske omgjengelige Lillian. Nå skal jeg bli skikkelig slem og ondskapsfull, grinete og vrang. Skikkelig drittsekk med andre ord.