søndag 24. september 2023

Langs Urdevasselva

 kollsjøen urdevasselva

Jeg hadde vært barnepike i helga og søndag var det knall vær. Da ble det kosetur fra Kollsjø'n og innover langs Urdevasselva. Jeg skal ikke si hvor vi egentlig skulle og misset litt på veien, men vi hadde det fryktelig trivelig og både bål og pølsegrilling blei det før vi dro hjem igjen. 

kollsjøen urdevasselva

På parkeringa ved Kollsjø'n sto det kun en bil når vi kom, når vi dro var det kommet tre til. Det satt noen å grillet på en engangsgrill ved bommen når vi kom igjen. Jeg hadde nok tatt turen ned til vannkanten i det minste.

kollsjøen urdevasselva

Høstfargene hadde så vidt kommet noen steder. Temperaturen var god og sekkene var pakket med pølser og kakao.

kollsjø'n urdevasselva

Det var veldig vått og både bekker og elva var veldig store og ikke gode å forsere.

kollsjøen urdevasselva

Hailey og Bella satte stor pris på alt vannet, men Pink holdt klokelig avstand fra sprutinga.

kollsjøen urdevasselva

Bella benytter enhver anledning til å avkjøle seg.

kollsjøen urdevasselva

Det er mange celler etter gutta på skauen i disse traktene.

kollsjøen urdevasselva

Vi så ikke en sjel innover veien der, så vi slapp hundene løse så de kunne få litt trim de også. I morgen starter elgjakta, så da er det vel ganske folksomt etter hvert.

kollsjøen urdevasselva

Det var mange brusende flotte fosser å se gjennom dagen.

kollsjøen urdevasselva

Vi valgte å følge elva oppover når den breie veien svingte mot venstre. Vi begynte å bli sultne og i sekken hadde vi pølser. Da var det bare å finne et passende sted for pølsebål og slå oss ned i skauen. For å kunne tenne bål måtte vi følge elva.

kollsjøen urdevasselva

Det var ikke alle steder det var like framkommelig.

kollsjøen urdevasselva

En foss er som finest når det er mye vann, men da er det litt bråkete å sitte ved siden av for å spise.

kollsjøen urdevasselva

Bella tok mange bed i løpet av dagen.

kollsjøen urdevasselva

Pink og Hailey slukket mest tørsten i elva.

kollsjøen urdevasselva

Med mye vann fosser vannet ut av sprekker i kanten av fossen.

kollsjøen urdevasselva

Patran fikk pølsebursdag i skauen akkurat som når hun var liten.

kollsjøen urdevasselva

Sofie stortrives på tur, selv om det går litt over sovetid.

kollsjøen urdevasselva

Fossebrus er fascinerende.

kollsjøen urdevasselva

Vi fortsatte videre oppover langs elva for å finne et litt fredeligere sted å spile pølsene.

kollsjøen urdevasselva

Vi hadde opprinnelig tenkt å krysse elva, men det måtte vi slå fra oss.

kollsjøen urdevasselva

Kenneth ledet ann for å finne en bra plass. Han er jo tross alt blitt en jeger med bålerfaring siste året.

kollsjøen urdevasselva

Mye store steiner i terrenget rundt Kollsjø'n.

kollsjøen urdevasselva

Så fant vi en tørr plass ved elvekanten og "noen" hadde ikke tid til å vente på grillet pølse.

kollsjøen urdevasselva

Kenneth fikset pølsebål på flaberget i vannkanten, mens jeg spikket pølsepinner.

kollsjøen urdevasselva

Bursdagsfeiring i solhellinga etter noen kilometer på tur, kan vel ikke bli særlig bedre enn det?

kollsjøen urdevasselva

Hailey veit også å kose seg på tur.

kollsjøen urdevasselva pølsegrilling

Ulempen med bålkos er den sure bålrøyken som setter seg i alt man har på seg, særlig i håret.

kollsjøen urdevasselva pølsegrilling

Jeg synes det er veldig hyggelig at unga velger å tilbringe søndagen med meg til skogs.

kollsjøen urdevasselva  pølsegrilling

Det smakte knallgodt og pølsene ble slett ikke svarte. Tror dette er de beste bålgrillede pølsene jeg har smakt på mange år.

kollsjøen urdevasselva

Kakao i lyngen er ikke helt ille det heller.

kollsjøen urdevasselva

Blåbær til dessert

kollsjøen urdevasselva

Ei som virkelig koset seg på tur

kollsjøen urdevasselva

Det ble litt bushing før vi fant veien som gikk tilbake til bilen.

kollsjøen urdevasselva

Turen ble på ei snau mil før vi var ved bilen igjen.

kollsjøen urdevasselva

Så kastet Sofie inn håndkleet og det ble en dubb på tre kvarter på vei til bilen.

kollsjøen urdevasselva

Greit i skauen også om høsten, det var ikke mer enn ei hjorteflue eller to.

kollsjøen urdevasselva

Ble litt oppoverbakker i dag


Takk for turen alle sammen






torsdag 21. september 2023

Livets soloppgang

soloppgang

Det har blitt litt jogging på ettermiddagen eller kveldinga i det siste. Jeg får en liten titt med Sofie før jeg og Kenneth tar bilen til Trailerbygg og setter Pink i sælan og bindt rundt livet. Jeg har ikke holdt på med jogging siden jeg gikk på videregående. Første joggeturen på 5 kilometer ga en kilometer tid på 7:13. Andre joggeturen gikk på 7:05 på kilometern. Tredje turen var jeg tilbake på 7:13. Kenneth forbedret seg et helt minutt på siste turen da han løp fra meg og Pink.

soloppgang

Jeg for min del er godt fornøyd med tiden, og den siste gangen klarte jeg å jogge mye lenger enn jeg klarte første gangen. Det eneste som er litt dumt å jogge innover ved saga er at det er en litt krass oppoverbakke rett etter liggegrinda omtrent. Så når joggekoden er knekt opp den bakken, da blir det bedre tid på kilometeren. Vi har vel egentlig planer om å jobbe 2-3 ganger i uka, så får vi se hvor lenge vi holder på. Når isen og snøen kommer blir det ikke flere turer for min del i alle fall. Denne uka ble det bare to ganger, men det blir tur i helga.

soloppgang

Ellers blir det litt rockering på kveldene. Planen er å bli lekker til julebordet. Jeg har nemlig rød julekjole jeg skal ha på meg og vi skal på Sundvolden Hotell 1. desember. Bør jo få litt resultater på 2,5 måneder...

hjort

Hver ettermiddag har jeg besøk og det er det best å ikke snakke så høyt om. Jeg håper den overlever høsten.

hjort

Det leites etter mat, men hun er veldig var. Sikker på at hun hørte at jeg gikk ut på verandaen, enda hun befant seg langt unna. Halvmørkt og mye zoom er aldri noe sjakktrekk for å få bra bilder.

hjort

Jeg har bare sett henne aleine i hele sommer, så om hun aldri har hatt unger, eller de døde tidlig vet jeg ikke. Men det er veldig trivelig å se henne så ofte. Før det var tresket så gikk hun nesten helt opp på plenen. Men så fikk hun se meg og hoppet til skogs igjen.





tirsdag 19. september 2023

Spenningsbygruva Nittedal

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Patran var hjemme i helga og vi plukket opp Marius for å dra til ei nedlagt og øde gruve i Nittedal. Hadde det ikke vært for stolpejakta så hadde jeg ikke funnet denne gruva. Jeg og Patran snakket om det i bilen hjem igjen, at det begynner å bli skikkelig dårlig med gruver vi ikke har besøkt i nærheten. Det er ei i Krødsherad som jeg og Hilde har planer om å gå til, bare været er greit.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Parkeringsplassen Spenningsby utfartsparkering var utgangspunktet for dagens tur. Derfra var det mange turalternativer både på kryss og tvers. Jeg tok avgjørelsen om å gå turen mot klokka, det viste seg å være smar. Da kom vi til gruva tidlig på runden.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Etter å ha forsert gjennom skauen på sti, kom vi ut på en vei som vi fulgte videre oppover mot målet. Temperaturen var helt grei. Jeg og Marius gikk i kortermet, mens Patran gikk for ullgenser halve turen før hun fant ut at det var rimelig varmt i sola i det minste.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Vi svingte av veien og inn på en traktorvei i retning av gruva,

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen stolpejakt

Etter dagens runde har jeg 569 stolper på statistikken og høsten kommer fort. Det er endel stolper som blir tatt ned i slutten av september på fjellet og oktober, så vi får seg hvor mange det blir. Det var stolper i alle stikryss omtrent, så det var ikke så vanskelig å finne riktig sti. Det var helt greit, for det ble mange alternativer utover i skauen.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Stien ned til gruva var ikke så tydelig, og brått var det en avstikker ned til venstre ned en bratt skråning. Patran ymtet frampå om jeg var helt sikker. Tyder på at hun har vært på tur med meg tidligere. Vi hørte kakling lenger ned på stien så det var bare å gå ned.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Når vi kom ned skråningen så vi rett på gruveåpningen. Da var det bare å binde hundene i et tre og fiske fram hodelykta. Forholdsvis vått ved inngangen, så det var greit å ha vanntette sko på turen.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Det er en egen spenning å gå inn et køla svart hull i fjellet hvor man hører vannet dryppe fra taket og renne nedover veggene.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Marius kledde på seg, men jeg regnet ikke med at det var så kaldt der så jeg gikk for kortermet fremdeles.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Nittedal har rike muligheter for friluftsliv. Kommunen er omgitt av Nordmarka, Romeriksåsen, Lillomarka og Gjelleråsmarka, og gjennom kommunen renner Nitelva og frister til friluftsliv.  Spenningsbygruva, eller Bergsgruva, er en gruve som ligger øst for Ramndalskollen i Romeriksåsene. Utenfor gruveinngangen kan man fremdeles se rester av skinnegang samt malmhauger som ble tippet fra prøvedriften. Gruva kan besøkes på egen risiko dersom man har spesialutstyr.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Det var noen steder det var støttestokker i taket. Generelt var det lavt under taket, så rett i ryggen kunne man ikke være. Vi skallet i taket et par ganger alle sammen. De fleste gruvene ble åpnet for å skaffe jernmalm til Hakadal verk for flere hundre år siden. I nyere tid, for litt over 100 år siden, ble det i en periode drevet "skjerping i hver fjellkol i Hakadal", som en avis skrev i 1908.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Det var mye vann i taket i hele gruva, jo lenger innover vi kom  jo mer vann rant det. Hele gulvet var mer eller mindre dekket av vann. Det var dypest i starten, der måtte vi tråkke på steiner som stakk opp. Mindre langs veggen, men der var jo også taket lavest og hadde flest steiner som stakk ned.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

 Rustvannet rant nedover veggene.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

En av kollene var Ramndalskollen i Hakadal, der et britisk selskap startet brytingen av sinkmalm i 1912. Her ble det skutt ut omkring 275 meter med gruveganger. Fra toppen av kollen ble det forsøkt å gå ned med en stoll (gruvegang) mot gruva, men så langt kom man aldri og den ble fylt igjen.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Forsøksdriften på stedet varte noen år, men så ble det stille igjen. Sinkmalmen viste seg vanskelig å utnytte, og alt ble liggende igjen utenfor gruvene. Men Spenningsbygruva ligger der fortsatt åpen, rå og kald.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Det var endel stokker på golvet også, men noen jernbaneskinner så vi ikke noe til hverken inne i gruva eller utenfor.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Litt rart framover nå, nå er alt som har vært planlagt ferdig utført. Nå skal jeg bare være barnepike to helger i september, så er kalenderen blank til en forandring.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Når vi hadde gått i de gruvegangene som var der, var det bare å finne inngangen igjen.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Sjansen for å gå seg bort var ikke særlig stor, det var ikke snakk om kilometere akkurat. Men det var flere gruveganger som tok av både fra hovedgangen og fra sidegangene.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Når vi kom ut igjen så skjønte vi hvorfor området foran inngangen var så fylt opp av vann.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Nede i hullet der gruva var hadde ingen av oss telefonsignal, så vi fortsatte videre, men stien ble veldig dårlig etterhvert. Er det noe en har lært av stolpejakt, så er det å følge de stiene som er mest tråkket. Når GPS signalet kom tilbake, i det minste, så bar det i vei i feil retning. Både Patran og Marius har vært med på tur tidligere, så da ble det bushing opp til den stien vi egentlig skulle gått til neste stolpe. Ja og om du lurte så gikk vi rett opp her.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Ja det var bratt og det var løse steiner med mose. Det endte med at jeg sklei og havnet på magen oppover i lia der. Patran var den av oss som er best trenet og tok seg tid til blåbærstopp oppover mens hun ventet på oss andre dødelige krabbet mer eller mindre på alle fire oppover skråningen.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Det viste seg å være et lite stykke til stien som stolpen sto ved, men det var flatere terreng der.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

I bunnen mellom disse kollene ligger gruveinngangen.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Rart med det når man er to skritt utenfor stier så bugner det av alle slags bær. Folk er alt for opphengt i stier, særlig i ukjent terreng. Jeg finner ikke noe problem i å ikke følge stier, men finner stort sett fram, i alle fall etter en liten omvei om man bommer litt. Det er jo ikke noe problem når man er i bra form.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Den neste stolpen sto i vannkanten ved et lite vann. Det satt noen som spiste nista si i hytteveggen, men jeg tror ikke det var hytta deres.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Stolpene var plassert rundt Bergstjernet, men det var ikke så mye å se til vannet. Det var forholdsvis bratt rundt vannet, så skauen dekket utsikten.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Det gjorde at stien slett ikke var flat den heller.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Patran hadde kastet den ene ullgenseren og vi var i siget mot en vei vi skulle følge et stykke videre.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Det var ingen tette hyttefelt, men endel små hyggelige små stuer spredt der.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Etterhvert som vi hadde retning bilen igjen, var jeg glad vi hadde gått mot klokka. Vi møtte mange, så det var trolig meste vanlig å gå andre veien.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

I ene enden av Bergstjernet var det en fin rasteplass med både båt og brygge.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Bladene hadde funnet vei ned på veien, så det er høst.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Vi passerte endel gapahuker med ildsteder. Vi hadde ikke med niste, for vi skulle spise middag med Merethe på Mortenskro når runden var unnagjort.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Ved gapahuken skulle vi følge veien som gikk nesten parallelt med veien vi kom ifra, den gikk veldig raskt over til en sti.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Nok en håndfull stikryss, så det gjorde seg med stolper å følge for å finne riktig sti til bilen.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Siste meterne gikk vi igjen på vei før vi fant bilen og kunne dra til Mortenskro ved Gjelleråsen. Da vi kom dit tok det et par minutter før Merethe kom kjørende. Jeg tok opp soltaket på bilen og satte opp glippe på vinduene, så gikk det helt greit for hundene å vente i bilen. 


Om det ikke blir kjøttkaker, så har det lett for å bli biff når jeg spiser ute.

Spenningsbygruv Bergsgruva Ramndalskollen

Takk for turen, og har du planer om å finne gruva så er den der hvor pila er tegnet inn på kartet.

kart stolpejakt