Kveldstur med Varga

 

Siden skumringsvandringen her om kvelden ikke var det helt store, så dro jeg ned til byen så Varga skulle få en liten luftetur i byen på kveldstid. Varga trenger ikke bare sosialisering på dagtid. Verden forandrer seg når mørket senker seg.

Jeg parkerte ved gamle meieriet, så jeg skulle få med meg jernbanebrua. Den skal visstnok ha flere farger, men jeg har så vidt sett ett glimt av farger en gang. Mener det var ved juletider i fjor. Fargene forsvant før jeg fikk opp telefonen for å ta bilder.

Brua har blitt veldig fin etter at den ble lyssatt.

Egentlig burde man gjøre slikt oftere, alt som man ikke gjør ofte som man liker burde man gjøre oftere.

Jeg er ikke redd for å gå tur når det er mørkt, om det er i sentrale strøk eller ei. Nå som klokka er stilt en time tilbake, blir det fryktelig tidlig mørkt om kvelden. Så nå er det snart slutt på å finne på noe etter jobb på steder man ikke er kjent.

Varga bryr seg ikke om det er mørkt, hun dilter med på alt jeg driver med bestandig.

I helga var jeg både barnepike og Patran var på besøk, var på Melankomiker på Gledeshuset og fikk jammen inn tur oppover Holleia også. Det var litt greit at det var jobb igjen, så man har tid til å lage nye planer for neste helg. 

De som er redde for mørket må jo ha store begrensinger i livet. Jeg nyter en tur i mørket uten lykt og gatelys. 

Det er blitt en god del lyssatte hus i Hønefoss de siste årene.

På andre siden av huset er det bakgårdsservering om sommeren, men inne på vinteren. Jeg har aldri spist her og kommer nok ikke til å gjøre det heller. KraftPizzeria er ikke noe jeg bruker penger på. Jeg liker pizza, men jeg liker den best når den er tjukk. Man skal ikke behøve å spise to pizzaer for å bli mett. Det skal holde med en to tre stykker.

Ned trappa ved elva og over parkeringa, før vi svingte over torget for å finne igjen bilen igjen.

Jeg skal rekke litt flere turer før snøen kommer, men når snøen kommer da skal Varga introduseres til skiturer. Bella liker skiturer, men hun liker dem best parallelt med meg. Eller bak meg i nedoverbakker. Sånn hund håper jeg ikke Varga blir. Hun er jo mer interessert i å trekke enn det de andre er. I alle fall når hun kjenner lukta av noe spennende.

Julelysene var plugget i og det synes jeg er en måned for tidlig. Det er julelys om de kaller det vinterlys aldri så mye.

Og apropos elgjakt... 

 Utrolig få folk som var ute å gikk, men vi støtte på noen hundeluftere. Da fikk Varga hilse på. Jeg har aldri skjønt de som skyr andre folk og hunder når de er på tur med hunden sin. Jeg har ennå ikke hørt en fornuftig bortforklaring på det. 

Oppgangssaga er et blikkfang i oktober

Takk for turfølget

Høstens gjøremål

Når jeg hentet henne i barnehagen på onsdag hadde de raket løv i vindværet. Her blås det ikke, men når vi hadde fyret i ovnen så gikk vi ut igjen for å rake litt her også. Pinner er ikke rare greiene å samle lau med, så vi gikk på leiting etter ei rive eller to.

Skal vi i uthuset, ja så må vi jo forbi denne kummen som er midt på gårdsplassen. Hun var redd for å miste pinnen ned i dypet, så den holdt hun veldig godt på.

På gårdsplassen er det ei mine som har liggi på havets bunn i Horten under 2. verdens krig. Den har åpenbart ikke sprengt, så da endte den opp mange mil unna.

Det er ikke skummelt at hun knapt når opp til kanten.

Skøyer'n til bestemor det.

En leirekladd har falt av traktordekket. Hun var et øyeblikk i tvil om det var bikkjemøkk, men når jeg sa leire så var hun ikke sein om å trykke fingeren rett igjennom.

En kort innsats med å koste gårdsplassen, men det ga hun egentlig for opp.

Det var enklere å plukke den bort enn å koste den bort.

Siden alt lauet har falt av bjørka så tenkte jeg at vi kunne rake det sammen til en haug. 

Det er ikke akkurat den enkleste oppgava når det lir i stikka. Disse to her er litt i overkant hjelpsomme.

Sofie syntes det var kjempegøy

Disse to er vel egentlig mer eller mindre enige i at haugen skal være vid og ikke høy.

Misunner henne det å være liten og bare glede seg over alt som skjer, uansett. Det er ikke ofte hun protesterer på noe som helst.

Småslitne møkkete unger har hatt det bra om dagen.

Disse koser seg sammen. Der den ene er der er den andre. Bella og Hailey holder seg litt mer i bakgrunn.

Varga er rundhåndet med utdeling av kos.

Vi ryddet sammen og bar inn noen fanger med ved, så vi kunne fyre litt til kvelds.

 * *

Har du på lyd så kan du høre hvor mye hun fryder seg over det vi holder på med.

Når man kommer inn så fortjener man en is

Fjelltoppjakten

Det finnes så mange fine fjelltopper i Norge - med Fjelltoppjakten kan du oppdage dem, sjekke inn på dem og samle poeng for hver fjelltopp. Jeg har hørt om denne jakten flere ganger. Men når jeg holdt på med geocaching og etterhvert stolpejakt, så er det begrenset hvor mye man holder på med samtidig. Ser i appen at statistikken starter i 2021, så da var det vel noe seinere enn stolpejakten startet opp. 

Det er en god stund siden jeg lastet ned denne appen på telefonen min, men det var vel mer tilfeldig at jeg sjekket inn på min første fjelltopp når jeg var på Spiraltoppen her om dagen. Jeg hadde ikke vært mye inne der, så jeg var litt overrasket at det lå en inne dit en kunne kjøre opp. Så da måtte jeg jo teste hvordan dette fungerte. Det er ikke noe stolpe du skal finne, du logger bare inn når du står på toppunktet og wiola så er du på lista. Ikke nullstilles totalen din heller ved årsskiftet, og du trenger ikke traske gatelangs. Denne passer meg nok bedre enn disse stolpene som nullstilles hvert år. 

Grunderene av fjelltoppjakten er Torkel Helland Velure og Ivan Le Hjelmeland. Eventyret startet på gutterommet. De la inn 80 fjelltopper i Bergen kommune og rekrutterte et par hundre brukere via venner og familie. Etter avisartikkelen i BA tok det helt av. Nå drifter de en app med 2 millioner innsjekker fordelt på samtlige kommuner og fylker i Norge. 

I Fjelltoppjakten finner du god oversikt over plassering, navn og høyde på fjelltoppene. Bare viktig å vite at innsjekkingen må skje på toppen av fjellet og kan ikke etter registrers. Så da må jeg vel ta en runde på de toppene jeg allerede har vært på tidligere... Teknologi kan hjelpe oss ut i naturen, men det er viktig å huske på at teknologien kan svikte og at den aldri bør erstatte det gode gamle kartet og kompasset.

Fortellerstund mellom gravhaugene

På 500-tallet sender vulkanutbrudd Europa inn i en klimakrise. Askelaget skygger for solen, temperaturene synker, og avlingene slår feil, år etter år. Det er sult, sykdom og død. Folket på Veien går inn i en krisetid med skjebnesvangert utfall.

I møte mellom arkeologi og mytologi finner vi eldgamle historier om Fimbulvetr hvor ulven svelger solen, mennesker dør og fruktbarheten forsvinner. Ragnarok har begynt! Jeg ble med en arkeolog på en stemningsfull fortellerstund mellom gravhaugene i mørket. Opplyst av blafrende fakler får vi høre gyselige historier om merkelige graver, gjenferd, troll, haugbrott, magiske skatter og forbannelser!

Denne kvelden fokuseres det på den gode og skumle fortellingen. Det ble innledning i langhuset før vi gikk ut i mørket mellom gravene. Veien Kulturminnepark består av et gravfelt fra eldre jernalder med over 100 gravhauger, et gjenreist langhus og et moderne museum.

Hringariki er det gammel-norske (norrøne) navnet på Ringerike. Det er et landskapsnavn som fra gammelt av ble brukt om bygdene omkring den nordlige del av Tyrifjorden og bygdene vestover og nordover fra Tyrifjorden. Navnet er sammensatt av to ord: folkenavnet (h)ringar og riki (rike) og betyr «ringerne sitt rike». Om du vil lese mer om romertiden og vikingertiden på Ringerike kan du se i denne bloggen. Til sammen har vi på Ringerike i overkant av 90 gravfunn og løsfunn som med rimelighet kan antas å representere gravfunn eller deler av slike

Vi startet inne i Langhuset som opprinnelig er fra år 0. Veien området er nord Europas største område med gravhauger. Jeg hadde forventet historier om de som lå eller hadde ligget i gravene, men de visste de visstnok ikke hvem var egentlig.

Jeg ble skuffet da arkeologen dro igang med den ene historien etter den andre fra Island. Jeg var på Island i fjor, så islandske fortellinger fra jernalderen og bronsealderen og andre aldere er ikke det jeg vil høre om i nærmiljøet. Han var flink til å fortelle da, hadde god innlevelse og fakter. Men var veldig opptatt av jukselappen sin. Det var lite flyt mellom tingene og i overkant amatørmessig til å ta betalt for.

Bare å nyte helga

 

Ja denne helga skal jeg bare kose meg. Det tror jeg kattene skal også. De koser seg nok mest når de får være aleine hjemme mens jeg er på jobb. Jeg får gjøre en innsats etterpå, så det ser litt reinere ut. Skifte på senga og bade hunder. Da går nok kvelden tenker jeg.

I morgen skal jeg kose meg med Dua mi og hun skal jammen ligge over også. Søndag blir det Furumo med bading og ikke minst sklie før hun skal hjem igjen.

Lurven er litt over alt når Varga er litt på hogget. Da blir det litt trimming av katter, samt litt kjeft for det. Det har hun fått kjeft for siden jeg hentet henne hit, men det ser det ikke ut til at jeg får plukket av henne.

Varga ligger i bur om natta, for ellers blir det null søvn på kattene og henne. Oliver har også en forkjærlighet for buret som står i stua. Så når det nærmer seg tid for legging, så er det ikke hver gang han går ut når hun skal inn.

Når han er trøtt er han ikke god å få flyttet på. Det lyser lang vei at han synes vi bare skal gi beng og slutte med maset vårt.

Jeg hadde ikke bedt henne om å gå å legge seg, men hun syntes nok at Oliver kunne holde seg borte fra buret hennes. 

Varga satte seg ned i påvente av at Oliver skulle ta hintet om å forsvinne.

Siden det er et stort bur så er det plass til at begge skal ligge der, men jeg tror det kan bli litt baluba utpå natta.

Oliver prøver etter beste evne å få Varga til å ta til fornuft og gå ut av buret hans.

Til slutt gir han opp og finner seg et annet sted å sove for natta.