Topp tur ved Fyrisjøen

Runde Natten

En flott tur fra Fyrisjøen og opp til Fagerlinattan, før vi gikk ned igjen. 

* *

Fjellet er vakkert om høsten, det er ikke til å komme fra.

Det var forholdsvis vått i fjellet, så iløpet av et kvarter var jeg blitt våt på begge beina.

Når man går skauleis og klatrer oppover, så kan en ta seg noen pauser med god samvittighet.

Mounty var ikke særlig interessert i å hvile, så han ventet bare på at vi skulle komme igang igjen.

Skal vi opp her, eller må vi gå rundt?

Når man endelig har kommet opp så er det bare å nyte utsikten.

Fyrisjøen i bakgrunn.

Fyrisjøen

Hundene kunne drikke alle steder, så når sola steika mer og mer utover dagen.

Før vi kom opp på snaufjellet var det både bratt og kronglete for å komme fram.

Tessy er litt usikker på om jeg kommer etter der hun har gått, eller om hun må komme etter meg.

Det er alltid en god følelse når en nærmer seg toppen. God og svett på ryggen, samt at en merker at en har brukt lår musklene.

Tessy, Malin og Lady

Mor og datter!

Balansering kan man også gjøre på fjellet.

Vi klatrer oppover fjellsiden og utsikten bedrer seg for hvert steg vi tar. Jeg har storkoset meg i hele dag, det er noe spesielt med fjellet om høsten.

Mounty storkoser seg i lyngen.

Lady

Hundene syntes nok det ble litt varmt etterhvert, for de dyppet seg i bakkene for å kjøle seg litt ned samtidig som de fikk drikke.

Nydelig natur på Norefjell

Mange topper å velge mellom. Når en er på fjelltur så må man jo opp på en topp, det er liksom det som er poenget med fjellturer...

* *

360 grader fjelltur.

Runde Natten

Høgevarde

Midt på bildet er bilen parkert, midt i fjellheimen. Vi kjørte opp ved Gulsvik og fulgte skilting til Høgevarde.

Bare å nyte...

Mounty er alltid litt i forkant og klatret opp på alle de toppene som er.

Langt i det fjerne ligger Høgevarde med snø på toppen.

Alle fjellturer må gå ned igjen en eller annen gang.

Mounty hopper over bekker og håper på en trygg landing.

Flinke gutten det!

Så var den humpa forsert.

Ny bekk

Alle var nede i vannet og dyppet seg.

De begynte å bli litt slitne på vei ned igjen, så det ble noen småpauser på dem.

Vannet smaker best litt lenger ned i bekken. Det er på toppen alt bøsset flyter veit du.

Når vi nærmet oss bilveien tilbake til parkeringen så tok jeg de i bånd. Jo nærmere sivilisasjonen vi kom jo mer folk møtte vi. Alle lurte på om alle hundene var mine... Ja jeg tar jo ikke med alle hundene i nabolaget når jeg er på fjelltur da!

Flystyrt?

Siden vi hadde tatt en runde i fjellet måtte vi gå en kilometer på veien for å komme tilbake til parkeringen. Da begynte både jeg og særlig Ronja at det begynte å bli bra for dagen.