Som man roper får man svar...

Denne uka har det vært mye trøbbel på jobben. I går kveldet data maskinen og brukerpåloggingen, så på slutten av dagen ble alt litt hit og dit. Dagen i dag startet så si i samme gata, men i ettermiddag så fungerte ting sånn nogen lunde på skinner. Månedsregnskapet skal leveres på torsdag ettermiddag, da er det bare tiden av veien.

Med det mildværet som er nå og det vindværet så har det vel blitt siste skituren på lang tid er jeg redd. På jordet er det stein hardt og utenfor løypa er det ikke noe hold. 

Malin koser seg med å få tusle rundt når vi er på tur. Da passer det bra for meg å stoppe for å ta bilder. I morgen skal jeg kose meg, da er det fri fra jobb. Blir nok litt vasking, men hunder skal få turer og litt handling av god mat siden Merethe kommer hjem på torsdag.

Etter aktive timer ute så er det godt å kose seg i sofaen om kvelden. Med et halvt øye på tv'n og resten på data'n for å redigere bilder og ha noen koselige samtaler på nettet. I kveld så fikk jeg et innblikk i en helt annen hverdag enn det jeg har vært vant til eller er vant til for den saks skyld. Ex-narkoman som har vært nykter i mange år nå. Når dem er åpne om det i sosiale medier så spør jo jeg litt da. Man får ikke vite noe om en ikke spør, og når man får ærlige og oppriktige svar så står det stor respekt av den  jobben vedkommende har gjort for å bygge opp livet sitt igjen, ha en familie som har blir frynsete i alle de kanter som finnes i en familie. Bank i bordet, la det fortsette å bli sånn i mang år til.

Et liv hvor du daglig frykter for livet ditt og det er like mange som frykter for livet sitt på grunn av deg. Som han sa, du kan legge til side 700 kr hver dag og leve som du gjør i dag... Det blir snøtt i  slutten av måneden. Kanskje jeg skal være glad for at jeg alltid har vært den ordentlige ordentlige i oppveksten... Hadde jeg vært like glad i å prøve nye ting da som nå, så hadde kanskje jeg hatt samme kjøret... Livet er stort sett styrt av tilfeldigheter...