Tankene opptatt

Den siste tiden har det handlet om å holde tankene opptatt med ting som har en annen retning enn det de vandrer selv. Psykisk frustrasjon tar jeg ut fysisk og med mangel på matinntak så går kroppen på sparemodus og det ender opp med at jeg blir fryktelig sliten. 

Når man skaffer seg ting og engasjere seg i,da holder tankene seg til det de skal. I allefall for en liten stund. Så den siste tiden har jeg hatt ikke mindre enn tre cacheprosjekter. To store og et som er litt mindre. Alle med plan om å avsluttes innen mai er over. Om jeg står på så skulle det gå greit. Ett blir nok avsluttet i morgen eller tirsdag, det andre på onsdag kanskje eller i løpet av neste uke. Siste har premiere forestilling 31. mai. Følg med følg med.

Hunder på tur er også en tanke adspredelse, og har en med fotoapparat så blir det litt tankevirksomhet om kvelden også når en sitter med litt redigering for å lage innlegg. Nå har jeg vel bilder fram til sommeren om jeg vil, ja for sommeren starter 1. juni. Da er det den første sommermåneden som starter. Da er måneden jeg har ferie, da starter resten av en planløs sommer. Men erfaringsmessig så er jeg veldig sjelden planløs. Men kanskje jeg skal være litt planløs i juni, for i juli har jeg nye planer.

Til helga har Patran konfirmasjon, så tiden fram til da kommer sikkert til å gå forholdsvis raskt. Selv om vi ikke skal ha det hjemme her som vi har hatt de to andre, så er det litt å forberede av likevel.

I går var det litt småregn på formiddagen, så da ble det en bilcacherunde på meg og Ronja. Mange spennende steder langs Randsfjorden, så det innlegget kommer til å bli på endel bilder. Jeg får bli ferdig med bilder fra Langedrag og andre som er ferdig redigert før jeg starter på den bunken som er på minnekortet til kamera nå.

Jeg får teste ut beinet om det er litt sammarbeidsvillig i ettermiddag. Når jeg var oppe i havna for noen dager siden så skulle jeg lukke grinda mot utmark. Det er et le med fem stokker egentlig, men så har pappa fått en smart ide om å ha to grinder utenfor som er satt sammen med en kjetting og lent inntil dette leet. Jeg hadde vært gjennom dette med hundene for å gå en runde etter middagen. Der kan de løpe løse nedenfor gjerdet. Når jeg skulle lukke grinda igjen så vrei hele greiene seg ut av hendene mine og deiset i bakken. Det var i det minste det jeg trodde de kom til å gjøre. Men jeg hadde jo selvsagt beinet litt i veien, så jeg fikk hengslet på rista. Det var ikke særlig godt, så nå har jeg blåmerke fra ankelen og ut til stortåa. Godt det er samme beinet som jeg har vond ankel på, så jeg kan hinke meg fram.

På torsdag hadde jeg time til ultralyd av armhuler og halsen. Det var en kjempe trivelig mann som småpratet litt mens han holdt på. Han sjekket til og med arret etter føflekken når han først var i gang. Det viste at alt fortsatt var bra og ikke noe galt med lymfeknuter. Etterpå var jeg i en CT maskin for å sjekke forandringene de fant på ultralyden av leveren tidligere i vår. Jeg fikk kontrastvæske rett i blodåren og det var litt av en opplevelse. Jeg kjente en varme som bredte seg oppover i armen og videre ut i kroppen. Så ble maskinen satt i sving i tre omganger for å sjekke forandringer etterhvert som kontrastvæsken spredte seg og fikk virke. Den undersøkelsen får jeg ikke svar på før i slutten av uka eller neste uke. Er det noe farlig så ringer dem tidligere, er alt som det skal så sender de et brev er vel erfaringen med sykehus og leger. SÅ om en ikke tar telefonen... da er en vel frisk da...?

Torsdag ettermiddag var jeg så trøtt, jeg bare gjespet på jobben etterpå. Når jeg hadde spist middag så sovnet jeg på sofaen, etter en kort runde oppe i havna med hundene så la jeg meg i senga og sov til morgenen. Jeg vet ikke om det var en bivirkning av kontrastvæsken eller om jeg faktisk var helt utslitt så jeg trengte det. Men nå er det gått over igjen, så det er ikke så godt å si.