Bremanger til Aurland

 At Hr Yr meldte solskinn for en gang skyld i løpet av ferien gjorde ikke noe, men det passet dårlig at det var den dagen jeg skulle kjøre 400 kilometer. Ferien nærmet seg slutten og jeg hadde kun igjen ei overnatting før jeg hadde planlagt å kjøre hjem fra Hallingdal på søndag.

Jeg kom meg av gårde forholdsvis tidlig, og plottet inn GPS'n med adressen til hotellet i Hallingdal. Jeg hadde kjørt til Bremanger fra Sogndal uten å ferge, men brått så var jeg på ei fergekai. Jeg kan ikke si jeg helt skjønte når jeg måtte ha blitt dirigert en annen vei enn til Bremanger. Men jeg hadde en mistanke noen kilometer tidligere da jeg brått så skilt til et stedsnavn jeg hadde sett reklame for på Havlys og en Hjortefarm. 

Ingen sak å ta ferge, for du kjører inn og venter det kvarteret eller så som turen tar, før du kjører iland igjen. Fergene går stort sett fram og tilbake med en annen ferge, så du venter aldri lenge for å komme med. Kan nok ta lenger tid når turistsesongen virkelig tar til, men i juli er jeg aldri på tur der det er andre turister. Jeg har noe annet å finne på enn å stå i kø.

Det blir ikke så varmt i bilen for hundene heller når en tar ned bakrutene. Det er jo vind når båten går.

Lastebilene blir alltid plassert midt på båten slik at den skal ha sånn nogenlunde stabil vektfordeling. Vi kjørte i land og hadde ikke kjørt mange kilometerne før vi kom til ei ny ferge kai.

Vi hadde brått havnet på Lote og da måtte vi over fjorden igjen. Når man stadig kjører i lange tunneler og tar noen ferger så blir man litt retningsvill. Da er det bare å stole på at GPS'n på bilen tar fornuftige valg. I alle fall når man er på en helt annen vei enn man kjørte til stedet man dro fra.

Det er lite annet enn ei fergekø med parkering på slike steder. Jeg var glad for at knallværet til Hr Yr ikke hadde slått til riktig ennå. Jeg hadde nemlig planer om flere stopp på veien hjemover, men ikke riktig ennå. Så skyer og oppholdsvær passet meg bra.

Denne ferga var det langt flere som skulle med, men ikke noe særlig med lastebiler.

Her møtte vi også ei anen ferge midtfjords. De holder god avstand til hverandre.

Overfarten er det bare å nyte. Man ser godt hvem som er turister og hvem som pleier å kjøre ferga. Turistene løper rundt på dekk og lokalbefolkningen sitter i bilene sine og scroller på telefonene sine.

Det var noen timer siden vi hadde startet opp på turen, så da stoppet jeg ved et severdighetsmerke for en foss. Hundene trengte å strekke på beina og få litt vann. Jeg hadde jo tross alt vært ute å trasket på fergeturene.

Denne fossen var et imponerende syn, og selvfølgelig var det et kraftverk der.

Det er knapt en foss av litt størrelse på som ligger litt sentralt til, uten at det er laget et kraftverk der. Nå er det kommet krav om at de må slippe vann i fosseløpet også, slik at de ikke går tørre. Det skal ikke være mer inngripende i naturen enn nødvendig.

Vi måtte et godt stykke på oversiden av fossen for å komme ned til elva, slik at hundene kunne drikke.

Det er god sikkerhet i innsuget til turbinene. Det skulle bare mangle, om man sklir og havner uti så har man ikke en sjanse til å stoppe.

Når vi nærmet oss Sogndal igjen hadde sola begynt å varme skikkelig, jeg måtte på do og da var det naturlig å svinge inn til Bøyabreen, der jeg hadde vært noen år tidligere. Beistrekk, nyte sola, gå på do og se om det hadde skjedd noe siden sist. Jeg og Bella hadde nemlig vært der i 2021. Da var vi også innom en annen bre som ikke var så tilgjengelig. Jeg burde vel kanskje tatt turen innom denne denne gangen også, men det får bli neste gang.

Midt på dagen var vi endelig til den ferga jeg visste vi måtte ta tilbake til Lærdal. Nok en gang måtte vi vente litt før ferga kom for å ta oss over. Jeg hadde tenkt en runde i gamle Lærdalsøyri, men der var det fult opp av biler og folk i et Amcar treff eller noe lignende, så da ble det bare en matbit på bensinstasjonen isteden. Med nydelig vær og en flott fjellovergang, så var det bare å lade opp. 

En kommer og en går, da er det bare å vente...

Som ei kommenterte, kjører jeg mer båt nå så kan jeg kalle meg sjømann.

Blir ikke mer sommerfølelse enn dette

God sommer!