Rotur og kveldskos

Lørdasgsettermiddagen var det så si vindstille og vi kunne teste båten som fulgte med på hytta. Det skulle være redningsvester der, men det var det ikke, så det var godt vi hadde tatt med hjemmefra. Litt i største laget for Sofie, men vi strammet både båndet rundt livet og det mellom beina. Vi var jo fire voksne med redningsvester og vannet var så si badetemperatur, så det skulle gå greit. 

Når Kenneth hadde fisket fra brygga om kveldene så hadde ha sett på denne dubben som kroken hadde satt seg fast i mellom steinene. Så første prosjekt var å redde denne så Ingrid kunne hjelpe Sofie med markefiske seinere på kvelden. Merkelig utforming på båten, men vi fikk nå plass alle fem da.

Ingrid og Patran dannet baktropp, de hadde jo kledd seg som de skulle på pilketur. Jeg og Sofie satt i spissen foran. Kenneth rodde som en helt. Og vi andre prøvde å sitte ganske rolige.

Patran satt klar med bøtta om Ingrid skulle få en fisk på spinneren. 

Det er ikke innsatsen det skal stå på.

I sivet gjemte det seg andunger. Rart de fikk leve med mengder av gjedder under beina på dem.

Ei som er godt fornøyd med å få øye på ender og kunne kjenne på vannet.

Når vi satte kursen mot hytta igjen smatt hun bort til tante. Det var mer spennende det enn hos meg, for Ingrid hadde jo fiskestanga ute.

Båtliv uten motor er kos. Jeg er ikke så glad i bråk og leven jeg.

Sofie ble litt lei, så hun, Ingrid og Patran gikk i land på brygga, mens jeg og Kenneth tok en liten runde til. Rett ut for ei øy så var det noen polakker som var litt i overkant mer velutstyrt på fiskefronten enn oss. 

De dro opp ei gjedde som vær nærmere meter'n lang når vi passerte. Heselig beist.

Sofie fikk ikke fisk, men det var stas med egen stang. Etterhvert la hun seg og da begynte sola å nærme seg horisonten.

Sola forsvinner brått når den først begynner å dale. Kenneth hadde hørt at om en holdt hånda ut fra seg mot sola, så var det et kvarter per finger før den forsvant. Det stemte rimelig godt denne kvelden.

Jeg prøvde å få til noen stilige bilder av Bella på brygga, men den var i smaleste laget, så jeg kom liksom ikke langt nok unna til å få det til sånn som jeg hadde tenkt det.

Men noe må man jo finne på mens man venter.

De helt store fargene i solnedgangen uteble

Brått var den nede i småskauen

Det begynte å mørkne og Kenneth dro i land et par gjedder denne kvelden også.

Tusen takk for en trivelig langhelg, med mye aktivitet og mye kos. Man trenger ikke gjøre så mye ut av ting, man må bare nyte hvert øyeblikk og kose seg.