De første iskalde kuldegradene

Det har vært litt kaldt noen dager, men de første iskalde kuldegradene... de er kalde de. Jeg snakker ikke om fire fem kalde grader, men de vi har nå om dagen. De som er tosifret godt ispedt en sur sno som biter i kjaken.  Skal det først være så kaldt så kan de jammen ha vært litt snø også. 

Når det er så kaldt så blir det ganske mye rim på bakken, så det kan nesten se ut som snø. Og det er det noe som hundene setter pris på. 

Det er greit når en kommer seg hjem når det ennå er lyst. Traske langs veien eller i skauen når det er skumrint eller mørkt er ikke så trivelig. Jeg er ikke mørkredd, men det er ikke så tess å ta bilder når en er på tur i mørten. Disse bildene er fra helgas tur for å få lufta hodet litt fra malingslukta. I dag rakk jeg og Patran en tur før mørket senket seg, så hittil er jeg godt i siget med turer i dagslys.

Når prosjekt oppussing er ferdig så skal jeg ble gjennom bunken jeg har med bilder for å lage meg noen forstørrelser å ha på veggene. Litt forandring må man ha når en har lagt ned så mye jobb. Tror det blir riktig så stilig med noen litt halvmørke himmel eller månebilder, solnedgang eller oppganger på soverommet.

Kunne kanskje vært litt stilig med snø bilder også mot den mørke veggen.

Men man må ta noen bilder man har, for om en tar med fotoapparatet for å ta bilder som man skal forstørre så blir det sjelden noen som er knallfine.

Sovbart soverom

"Vil du være med meg hjem i natt? Skal vi sove i samme seng i natt?"

Jeg må si jeg er veldig fornøyd med min egen innsats på soverommet i helga. Det startet med vasking på fredag, første strøk lørdag og i dag ble det andre strøket. I kveld var det klart for innflytting av møbler og montering av senga, opphenging av gardiner og oppskruing av lampett. 

Nye gardiner har jeg kjøpt tidligere i november, så nå må jeg investere i nytt sengetøy ser jeg. Lurven hadde liten lyst til å forlate rommet, men når jeg satte opp vinduet igjen så var han ikke så vond å be.

Det mangler litt stæsj og litt å henge opp, men jeg tror dette blir knallbra når det er ferdig. Patran hjalp til med litt maling i dag samt montering og bæring av møbler i kveld.

Mellom malingstørk og montering av senga så blei det en pause. Da benyttet jeg anledningen til å vaske bilen. Jeg skulle ha vasket den hele uka, men når jeg kjøpte vaskelappen var det så lang kø utenfor vaskemaskinen. Dermed ble lappen liggende i bilen i påvente av kortere kø en annen dag. Koden holder i en uke, så jeg hadde litt tid på meg regnet jeg med. Neste forsøk så var det jammen enda lenger kø. Før helga var det ikke kø, men da viste det seg at maskinen var sund og trengte service. Lappen gikk ut ved midnatt i dag, så jeg måtte prøve lykken igjen i dag for ikke å tape de pengene for vasken. I dag var det bare to stykker foran meg, så da satte jeg meg til å vente på tur da.

På Hvervenkastet blir det satt opp et utrolig flott juletre hvert eneste år. Det blir montert med lift i november og tatt ned igjen over nyttår. Absolutt verdt et besøk om du er på disse kanter. I morgen skal jeg ikke på jobb, men avspasere. Så neste uke blir kort arbeidsuke for meg. Jeg må bli ferdig med adventskalenderne denne uka, for neste helg er det desember og alle ungene kommer hjem og skal hente kalenderne sine. Da blir det pizza og kos. 

Prosjekt soverom

De siste årene har vel soverommet blitt mer og mer oppbevaringsrom. For et par år siden skiftet vi vinduet, for det var et sånn dumt vindu som gikk inn i rommet og hengslet på høyresiden. Siden jeg sover med vinduet åpent så sier det seg selv at det blir stor slitasje på vinduskarmen. Som du ser så er vinduskarmen ubehandlet ennå. Ting har bare blitt satt der også, i mangel på å sette det i boden nede eller på loftet. Det syns jo bare to ganger i døgnet og ikke om en får besøk. 

Kattungene var helt i hundre når jeg satte opp døra inn dit for å slippe inn litt litt varme før jeg skulle starte. De har aldri fått vært der tidligere, for jeg synes det er greit å ikke ha noen i senga. Det hender Hailey og Ronja får ligge der når jeg skal skifte på senga. For det er ikke til å komme fra at det blir både hår og annet der når de får sove der gjennom natta.

For å få vasket og malt så er det veldig greit å få tømt rommet helt. Den ene madrassen i senga er helt grei å ta ut i sin hel het og stables opp etter veggen i stua. Den ble veldig grom for kattene når de ble kastet ut av soverommet. Oliver fant raskt ut at om han satt på toppen der, så nådde han nesten bort til takvifta ved trappa.

Utover kvelden ble soverommet litt og litt tommere, og snart var det bare hybelkaninene som måtte temmes og forvises før malingen kunne finnes fram,

Resten av senga er blitt katteseng den også, så det spørs om jeg må kjøpe meg ny seng? Men det er jo forholdsvis fult i stua med to nattbord og ei dobbelt seng, så det er vel greit å få det på plass igjen etterhvert. Jeg er ingen stor fan av å tilbringe natta på sofaen i stua, så jeg fant ut at jeg skulle campere på rommet til Merethe i helga. 

Det var litt tungt å plukke ned de selvlysende stjernene jeg har hatt i taket i mange år. De sitter forholdsvis godt, for en kan fint vaske taket uten at de løsner. SÅ etter en hard skrubbing med salmiakk vann så var det ennå igjen forholdsvis mange som måtte fjernes en etter en. Jeg må nok kjøpe meg en ny forsyning med stjerner til å klistre i taket. Sjekket ut en løsning med fiberoptikk, men det var ikke for lommeboka mi akkurat nå. Med de er stilige da, ta en titt hos Designbelysning. Jeg gikk for en billigere variant og denne gangen skal jeg sette de opp i stjernebilder og ikke helt vilkårlig som jeg hadde dem. Men planetene og annet stæsj som følger med tror jeg nok jeg dropper.

Oliver var veldig ivrig på små nylonmøll eller hva nå disse småfluene med lange vinger heter. De kom fram når det ble varmt på rommet. De hadde vel gått i hi mellom alt som har vært lagret der de siste årene. 

Endelig var rommet vasket fra topp til tå, inne i skyvedørsgarderoben og golvet. Jeg hadde kjøpt litt diverse maleremedier når jeg kjøpte malingen, så da var det ingen unnskyldning for å starte opp. Hundene hadde fått en runde i havna på morgenen, så de satte pris på å campere ved vedovnen etterpå. Gradestokken har jo krøpet ganske mye nedover de siste dagene og i dag hadde den stoppet på tretten kalde grader. Nå er det bare å vente på julesnøen.

Dagens prosjekt startet med å maskere kanten av det ferdigmalte vinduet vi satte inn for et par år siden. Jeg tenkte det var greit å ha hvitt vindu i og med at kanten på skyvedørsgarderoben er hvit og ikke malbar med vanlig maling i alle fall.

Skrudd av skjermen på taklampa og maskert det som sitter igjen i taket. Så sånn kommer soverommet mitt aldri til å se ut igjen. Nå er det dags for å male!

Jepp, det skal være blågrått tak også. Tror dette blir riktig så stilig jeg når jeg blir ferdig. I kveld var jeg så si ferdig med første strøket, mangler bare to av dørene på skyvedørsgarderoben. Så er planen strøk to i morgen og innflytting på mandag. Dette ser ut til å bli fryktelig stilig, så bare jeg er ferdig så skal du få se resultatet!

Torsdag kveld

Nå ja om ikke torsdag kveld fra Nydalen, så er det torsdag kveld fra Soknedalen. Der har det ikke skjedd mye i kveld, for å si det sånn. Her er det nemlig "iskaldt" og det fristet vel ikke med noe langtur med hunder eller med noe annet i ettermiddag. Det ble en runde ned på jordet og da løp de som de pleier.

Hva skal man så med sånne torsdagskvelder...? Jo man skal vente på at helga skal komme for fult etter jobben i morgen. Man skal tenke over hva man skal få tid til i helga, hva man bø få tid til i helga og hva man absolutt MÅ få tid til. Om man er litt strukturert og planlegger, tilrettelegger og står på litt, så får man stort sett tid til det man både vil, må og bør. Men om en tar alt fra innfallsmetoden så kan det straks bli en ganske grei laidback helg uten de store forandringene. Det er veldig sjelden jeg har sånne må ting i helgene, men jeg liker å ha en viss formening om hva jeg skal få tid til iløpet av fridagene.

Jeg har kikket litt i den nyinnkjøpte boka som brukte en hel måned på å finne veien fra Sverige til meg. Tenkte kanskje det var lurt med litt grunnleggende titting så en var litt forberedt på hva som venter meg det kommende året. Kan nok bli et ganske spenstig år på mange måter. Jeg hadde vel håpet på at det hadde vært et litt spenstig start på det, men det skar seg i går gitt. Men en god nummer to kan jeg vel heller kalle meg. Men jeg fikk vel følelsen av å være på litt feil planet på jobbintervjuet. Når de spør hvorfor jeg har søk stillingen med min bakgrunn, så hadde jeg litt lyst til å returnere med spørsmålet, hvorfor har dere kalt meg inn til runde nummer to av intervjuer hvis jeg ikke var interessant i det hele tatt? Men for en gang skyld var jeg flink og holdt munn lukket. Jeg sa ikke hva jeg tenkte når de sa de var så interessert i cv-kompetansen min så de ville gjerne beholde den og komme tilbake til meg for en annen stilling om den skulle dukke opp. Jo da, går greit det, men jeg kommer aldri til å takke ja til noen jobb i et slikt firma. Jobbe for amatører kan andre gjøre. 

Thanksgiving

I USA feires Thanksgiving alltid den fjerde torsdag i november. Thanksgiving Day er en høytidsferie. Det er en fridag for den generelle befolkningen, og skoler og de fleste bedrifter er stengt. Thanksgiving Day er tradisjonelt en dag for familier og venner å komme sammen for et spesielt måltid. Måltidet inneholder ofte kalkun, fylling, poteter, tranebærsaus, saus, gresskarpai og grønnsaker. Thanksgiving Day er en tid for mange mennesker til å takke for det de har.

Thanksgiving Day parader holdes i noen byer og byer på eller rundt Thanksgiving Day. Noen parader eller festligheter markerer også åpningen av julehandelsesongen. Noen mennesker har en fire-dagers helg, så det er en populær tid for turer og å besøke familie og venner. Offentlige transittsystemer opererer vanligvis ikke på deres faste rutetabeller.

Thanksgiving Day det er en av de travleste perioder for reise i USA. Dette kan forårsake overbelastning og overbefolkning. Sesongparader og travle fotballspill kan føre til forstyrrelse av lokal trafikk. Thanksgiving Day har vært en årlig ferie i USA siden 1863. Ikke alle ser Thanksgiving Day som en årsak til fest. Hvert år siden 1970 har en gruppe innfødte amerikanere og deres tilhørere arrangert en protest for en National Day of Mourning på Plymouth Rock i Plymouth, Massachusetts på Thanksgiving Day. 

Den første Thanksgiving Day ble holdt i El Paso, Texas i 1598. En annen tidlig begivenhet ble avholdt i 1619 i Virginia Colony. Mange sporer opprinnelsen til den moderne Thanksgiving Day til høstfestet at pilegrimer holdt i Plymouth, Massachusetts i 1621. Men deres første sanne takknemlighet var i 1623 da de takket for regn som avsluttet en tørke. Disse tidlige takknemlighetene tok form av en spesiell kirketjeneste, i stedet for en fest.

I andre halvdel av 1600-årene ble takknemlighet etter høsting vanligere og begynte å bli årlige hendelser. Det ble imidlertid feiret på forskjellige dager i forskjellige lokalsamfunn, og på enkelte steder var det flere enn en taksegging hvert år. George Washington, den første president i USA, proklamerte den første nasjonale Thanksgiving Day i 1789.

Nasjonalt verneverdig veiminne

I helga ble ingenting egentlig som jeg hadde tenkt, men planer er til for å endres... er de ikke? Det ble litt nedsig på kjøkkenprosjektet mitt, så jeg pakket med meg noen hunder og satte meg i bilen isteden. Det ble en liten del av den Bergenske Kongeveien mot Krokskogen. 

Det er lenge siden, veldig lenge siden jeg har gått til Kongens utsikt. Det er jo ikke lange biten om man kjører opp til Kleivstua, så jeg pleier stort sett å parkere i bunnen av Kleiva og tusle derfra. Men jammen var det blitt store endringer der siden sist jeg var der. Men det er vel bare jeg som trodde at et nasjonalt verneverdig veiminne ikke kunne endres på...

Hele den nedre delen av parkeringa var full og den øvre delen var forholdsvis bløt. Så jeg tok en liten spansk en og parkerte på siden av veien mellom de to parkeringene. 

Surre og virre var med på søndagens tur. Vi startet forholdsvis seint, så de aller fleste vi så på turen kom mot oss og skulle ned igjen. 

Det var laget til skikkelig renne så en kunne drikke om en var tørst. Sikkert greit det om sommeren.

Men jeg synes de har ordnet litt vel mye til at veien er vernet. Trodde det skulle være som det var jeg da.

Tåka lå tung, men jeg trodde egentlig at sola hadde tittet gjennom på toppen. Det var jo tross alt noen høydemeter til Kongens Utsikt.

Langs veien oppover så er det satt opp informasjonsskilt. 

Hvorfor de hadde laget denne plattingen her for vet jeg ikke, men den sluttet rett i bergveggen. Kanskje de har noen planer om å lage noe der. 

Jo lenger opp i lia vi kom, jo tjukkere ble tåka.

Nok en lærerik plakat å passere. Disse plakatene sto også der når jeg gikk her sist.

Ingen fare med å gå seg bort i tåkehavet, for det er bratte fjellsider opp på begge sider av stien.

Bekken følger i samme søkket i naturen, så det er noen broer slik at bekken kan renne både hit og dit iforhold til veien.

Det er laget noen "siler" langs veien oppover, om det er for å samle opp kvist og kvast eller om de har noen annen misjon er lettere usikkert.

Så var Kleiva forsert og vi kunne ta fatt på stien ut til Kongens utsikt. Det var ikke rare stien der lenger heller, det var blitt reineste autostradaen der også.

Kleivstua var julepyntet, men julestemningen uteble for min del. Her var det vel heller høststemningen som rådet.

Kleivmannen sto på sin faste plass og ønsket oss velkommen.

Det begynner vel å bli litt vel tilrettelagt for ferdsel i utmark. Kan ikke folk bli litt våte på beina, litt grisete av søle?

Har du gått her tidligere så veit du hva som står på skiltet på granleggen.

Ja hvilken stokk spør så jeg..?

Jeg hadde glimt av sol på vei innover, den måtte dokumenteres!

Hadde nesten trodd det hadde vært bløtere i stien innover.

Da vi nærmet oss var det ingenting som tydet på at vi skulle få noen fantastisk utsikt.

Men et bitte lite glimt av håp kunne man få...

Helt til man vender blikket utover bygda, der det kunne vært utsikt.

Jeg sto og ventet litt, men noe panoramautsikt hadde jeg ingen tro på å få. Men når en har vært på slike turer så får en nå tenkt litt, men ferdigtenkt rakk jeg ikke å bli. Rart det der, for akkurat overtenke ting er ikke min ting. Jeg går for magefølelsen, men akkurat nå så er magefølelsen min litt sånn "inkonklusiv"