Skitur på Vikerfjell

Marius hadde lurt på om vi skulle ta en skitur første dag jul om været passet så. Hr Yr lovet vindvær av en annen verden i fjellet den dagen, men etter en runde på webkameraer så fant vi ut at vi skulle prøve oss en tur på Vikerfjell. Der så det mest lovende ut, med noen glimt av blå himmel.

Marius sjekker fellene på skiene sine, mens jeg kjører mine gamle gode smørefrie ski. 

Vi parkerte ved Ringerudsetera som vi pleier å gjøre når vi er på Vikerfjell. Det er et greit utgangspunkt for turer sommer som vinter. En liten titt på kartet som henger på parkeringa, så fant vi ut at vi skulle gå runden om Søndre Flåtjern. Greit å ikke starte for hardt første skituren i sesongen. Ei mil er en passelig tur.

Løypene var aldeles nykjørte og glia på skiene var bra.

Et stykke på veien innover så kom det litt snø også, men det var ikke rare greiene. Når terrenget åpnet seg så kjente vi litt vind, men det var ikke på langtnær så mye som det var spådd.

Det var ikke mange folkene vi møtte i løypa.

Etter en times tid på ski så begynte himmelen å sprekke opp og sola glimtet til.

Godt Marius har vært med meg på tur før, da veit han at det blir noen bildestopp. Han står ikke i veien for å være litt modell heller.

Det holdt seg på en 5-6 kuldegrader hele veien, til tider helt vindstille også.

Det ble en flott, passe lang skitur.

Kanskje det blir en tur bortover der til sommeren også... om jeg rekker det.

Det fine med Vikerfjell er forholdsvis flatt terreng med skau som skjermer for eventuelt vindvær.

Fotomotivene var mange i romjula

Neste skitur skal jeg låne med meg Pink.

Det er bare å nyte slike dager, og slike dager skal 2024 bli full av.

Turplanleggingen har kommet et stykke og det blir noen skiturer før våren setter en stopper for dem tror jeg.

Du veit du befinner deg i vått terreng, når Tossevika kloppelag har egen gapahuk.

Her er det nok idyllisk å slå seg ned når påskesola kommer

Ikke mange hundre meterne etter gapahuken så startet nedakingen mot parkeringen.

Når vi nærmet oss parkeringa ble det litt mer folk i løypene.

Når vi kom til parkeringa virket ikke bilnøkkelen min. Jeg hadde hatt den i jakkelomma og den hadde trolig både dårlig batteri og var iskald. Plukket ut den ordentlige nøkkelen og låste opp manuelt, men da gikk alarmen. Etter en stund fikk vi varmet nøkkelen såpass at den virket slik at bilen startet i det minste.

Når man kjører ut fra parkeringa og ned mot riksveien igjen så er det litt utsikt.

Det var et glimt av perlemorskyer også før vi var helt nede igjen.

Julaften med Sofie

For andre gang fikk jeg lov å feire julaften med denne blide frøkna her. Tenk at noen takker nei til den gleden...

Sofie har oversikt over hvor Patran er til en hver tid. Hjelper ikke å ha satt seg til bords, når denne fremdeles er løstvilt.

Tante er veldig grom, men julaften fikk hun et problem. Det var mange der som hun synes mye om. Da ble det litt på rundgang hvor hun havnet. Men hun hadde ikke så god tid til å sitte å hvile seg.

Det var en liten stund til ribba var ferdig, så da var det litt leiking.

Endelig ble det pakkeåpning. Da er det greit med litt hjelp fra onkel for å komme igang.

Alltid spennende med pakker. Hun har fått god trening nå med både bursdag og pakkekalender før julaften.

Bøker er alltid noe hun blir glad for å få.

Men stabelen med gaver var stor, så det var bare å krabbe etter en ny.

Når onkel jobber hos Volvo Maskin så må man så klart får en volvo maskin i julegave.

Da er det greit med litt hjelp fra mamma med å få den ut av esken sin.

Når en er ferdig med å pakke ut egne pakker, da kan man sjekke hva slags godteri oldefar har fått til jul.

Så hadde klokka passert både vanlig leggetid og nærmet seg halv ni på kvelden, da ble det litt lettere antrekk og en runde for nattakoser.

Lillejulaften ble det jul her

Lille julaften ble julevasken tatt og julepynten funnet fram. Jeg var til og med i skaukanten for å sage ned ei gran til juletre. Julelysene ute ble satt opp tidlig i desember, men inne hadde det ikke kommet opp mye julestemning.

Polarstjernen

 Små metallstjerner har hengt i stuevinduene like lenge, men lille julaften så kom det fram flere julenisser. Det ble strøket juleduker og hengt opp julegardiner på kjøkkenet.

Juletreet ble ikke helt i taket i år, for det var litt skakt i stammen, men jeg gadd ikke vabbe så langt i løssnøen.

Jeg har et lite ett i plastikk også, det har jeg hatt siden jeg var liten. Det var ett av de første kunstige trærne som kom.

Jeg prøver å komme i julestemning, men den er sein i år. Men om man prøver hardt nok så kommer den sigende. Det hjelper på med nyvasket hus og litt julepynt. Lukten av gran i stua og mat i kjøleskapet. Klementiner på bordet og røde epler på fatet.

Man trenger ikke ha huset fult av folk for å trives og kose seg. Jeg trenger bare mitt eget selskap. Patran har vært litt til og fra i jula. Julaften var vi alle samlet hos Kenneth og Ingrid. 

Julekulene glitrer på treet

Det beste med jula er å ha fri, slippe vekkeklokke. Det er litt i kaldeste laget til å finne på noe særlig ute, men litt har jeg nå holdt på med når jeg har hatt fri. På lørdag skal jeg feire bursdagen til Ingrid, så da blir det nok noen bilder.

Bare julemusikken med "du grønne glitrende tre god dag" som mangler i stua nå.

Rølpestemning i vinduskarmen på kjøkkenet

Nyt romjula, så får jeg se hvor lenge julepynten varer denne jula.

Solsnu og juleferie

 

På fredag snudde endelig sola og det går mot lysere tider. Jeg fikk et glimt av sola når jeg plukket opp Sofie i barnehagen. Det var ikke mange som jobbet denne fredagen, det var mange som hadde tatt seg juleferie allerede. Jeg gikk en halvtime tidligere jeg også, for jeg var ferdig med alt jeg måtte gjøre før jul. Jeg har fri hele romjula og tar en velfortjent pause før årsoppgjøret tar til i januar.

Når sola viser seg på vintersolvervdagen, da må en ha trua på at det blir mye solskinn i året som kommer. Jeg har hatt en veldig stille og rolig desember i år, hverken lysta eller humøret har vært på topp. En stille opplading til 2024. Nytt år og nye håp.

Ingrid plukket opp Sofie og jeg dro til Hønefoss for å spise middag med Wenche Lill. Vi endte opp på Eger & co til en forandring. Siden vi begge jobber med regnskap, så trenger vi sårt litt hygge og ro før årsoppgjøret. Mens vi spiste middag så snakket vi vel om det meste av temaer. Vi hadde gått tur tidligere i uka, men temaene var utømmelige. Vi hadde endel oppdateringer fra forrige gang også.

Innen vi hadde kommet til desserten, så hadde vi flere planer allerede for samme kvelden. 

Når vi kom ut fra Eger & co var det skikkelig surt og kaldt. Ble iskald på nesa når vi rundet hjørnet ved torget. Det var bare å trekke opp glidelåsen på jakka og sette opp farten.

Jeg stakk innom hjemme for å fyre i ovnen. Så kjørte jeg opp til Sokna og plukket opp Wence Lill hos henne og vi satte kursen til Noresund. Vi hadde bestemt oss for å sikre oss billettene til Kryllingkrutt sin forestilling på Sole Gjestegård i februar.

Vi fikk ordnet både billetter, nissefotografering, gavekort til julegave for mamma og pappa på Krøderen kro, samt egg rett fra hønsehuset før vi var hjemme igjen. Vi er rimelig effektive når vi først setter igang. Mens vi spiste middag, så hadde vi bestemt oss for to turmål bare snøen forsvinner.

Nå er det bare noen dager til nytt år... bare å nyte de siste dagene av juleferien.