Planke hit og planke dit

Kanskje jeg skulle starte med brevduer? 

Nøyaktig hvordan duer og andre fugler finner veien, har vi til tross for langvarig forskning ennå ikke funnet ut. Vi vet imidlertid at fuglene kan navigere etter solen og stjernene, at de for noen arters vedkommende kan oppfatte jordens magnetfelt – duer har små korn av det magnetiske mineralet magnetitt i hjernen – at de kan huske landskapets utseende, og at de i en viss utstrekning til og med kan lytte og lukte seg frem. Men selv om brevduer kan finne veien over svært store avstander, kan de bare finne tilbake til ett sted, nemlig hjem til dueslaget. 

Når man i gamle dager skulle sende brev til flere forskjellige steder ved hjelp av duer, måtte man derfor ha duer fra hvert enkelt sted med seg. Når man skal trene opp en brevdue, er det viktig at fuglen ikke kommer ut å fly den første tiden. På den måten lærer den å registrere det gjeldende stedet som hjemme. Vi vet ikke nøyaktig hva som skjer, men muligens lærer duen hvordan jordens magnetfelt føles på stedet. Senere tas den ut på gradvis lengre flyturer. Først i umiddelbar omegn og senere flere hundre eller til og med flere tusen kilometer unna.

Duenes innsats i 2. verdenskrig er slett ingen spøk. Deres potensial ble tatt på ramme alvor og utnyttet, så vel av de allierte som av nazistene. Både Adolf Hitler og SS-sjefen Heinrich Himmler var fascinert av brevduer og bruken av dem. Flere tusen allierte soldaters liv ble trolig reddet takket være brevduenes innsats. Da for eksempel en større alliert fallskjermstyrke med ødelagte radiosendere lå omringet ved Arnhem i Nederland i september 1944, fløy brevduen William of Orange over 400 kilometer for å levere en melding fra styrken tilbake til Storbritannia. Budskapet reddet angivelig opp mot 2000 soldaters liv.

Jeg har vel egentlig glemt denne plankeutfordringen etter at jeg hadde slik brakstart, men fant ut at jeg skulle prøve igjen i dag til tross for at jeg ikke har gjort det siden første dagen. Denne gangen ble det en impulsplanke om man kan kalle det det. Etter dagens tur som var å krabbe oppover Holleia etter jobb. 

Alt blei litt i gæ'n rekkefølge i dag, etter jobb som jeg stort sett hadde vært i produksjonen så ble det badekaret for å få av seg litt støv. Så ble det tur oppover Holleia før det endelig ble middag. Ja for nå var jeg sulten egentlig etter kun å ha spist to knekkebrød på jobb. Så mens middagen stekte så ble det en planke. Passe lenge så jeg kunne røre i panna mellom slagene. Planken ble på to minutter og trettito sekunder. Godt fornøyd med det. 

Siden jeg var i produksjonen i dag så er det veldig fristende å veie seg, der er det jo vekter i alle retninger, riktige vekter da de er godkjent av Justervesenet hvert år. Første mars startet prosjekt sommerkroppen som skulle vare ut mars, men siden jeg er så godt i gang så har det liksom bare blitt til at jeg har fortsatt. 

Nå har jeg gått ned fem kilo og det begynner å bli litt småromslig i beltet, så det er nok ikke så lenge før det er et hull til som kan hukes av. Da har jeg snart nådd målet mitt og sommerkroppen er i boks.

Denne samlingen her minner meg om eventyret om den stygge andungen av H.C Andersen.

I morgen kommer det forhåpentligvis montør til satellittbredbåndet som egentlig skulle vært her i går, men da dukket han ikke opp. I dag fikk jeg igjen bilen min fra verkstedet, den var jammen vasket både utenpå og inni. Det var virkelig noe som trengtes, til og med alt hundehåret i kofferten var fjernet. Tror ikke bilen var så rein når jeg kjøpte den engang jeg. Virkelig imponert jeg altså.