Fullmånens mystikk

 

“Det er opp til deg å gi livet ditt mening. Man kan ikke vente at noen skal komme å gi livet ditt innhold og gode opplevelser. Det er opp til deg selv” Så under fullmånens magiske kraft, hva vil du tilegne deg i livet ditt? Hva vil du si er meningen i livet ditt? Er målet det samme nå som det var for ti år siden? Hva tror du meningen i livet ditt vil være om ti år?

Året har snart bare to måneder igjen, da er det naturlig å tenke på hva en har fått ut av dette året her. Jeg har laget en årskavalkade som jeg har gjort de siste årene. Den legger jeg inn bilder i gjennom hele året, så den ikke skal glemme noen opplevelser. Når en ser tilbake i den nå, så har jeg jammen vært på mange nye steder i år også. Har vært på gamle steder, steder som er flotte. 

Jeg har vært på tur med både gamle og nye turvenner. Hilst på gamle og nye hundevenner. Året har jeg tatt mye etter innfallsmetoden på hvor jeg har dratt på tur. Det ble hverken Røros eller Smøla, det blir det nok ikke til neste år heller. Neste år blir det Island, og etter prisnivået som råder der, blir det vel telt om en har planer om flere overnattinger ute. Det ble ingen overnatting i telt i år heller, men jeg fikk til en natt i hengekøye.

Det er ikke alt som har blitt som jeg hadde tenkt i år, ikke ennå i det minste. Men vi får se da om det slår til med både det ene og det andre. Håper på valper på Bella i det minste, så får resten gå seg til. Jeg hadde planer om å male kjøkken, men det har fremdeles samme fargen som ble da vi flyttet inn i 1993. 

Jeg synes livet har hatt mye både innhold og opplevelser i år. Jeg har spurt etter selskap og blitt invitert med på turer. Etter det inntrykket jeg sitter igjen med nå, så har det vært mest oppturer. Kan egentlig ikke komme på en stor nedtur dette året her, så nå er det bare å krysse fingrene på at det ikke blir noen nedtur de siste månedene heller.

Jeg kunne imidlertid tenke meg at hjernen var litt mindre aktiv på eget initiativ hver eneste natt. Ikke bare en gang, men mange ganger. Jeg våkner og husker drømmene. De er ikke mareritt, men mer frustrasjonsdrømmer. Jeg er forskjellig steder hver gang, noen ganger med noen og andre ganger aleine. Men det som er fellesnevneren er at jeg leiter, jeg leiter og jeg leiter i overfylte steder. Enten er det masse folk rundt meg, eller så er det masse ting. I går natt drømte jeg at jeg leitet etter blomster som trengte vann. Det var potteblomster i et stort gartneri. Potter i milevise hyller som strakk seg mye høyere enn det jeg rakk opp mot taket. Jeg har kjørt stapp fulle tog med mye bagasje å drasse med meg, da leiter jeg etter ei dør så jeg kan komme meg av toget på neste stasjon. Jeg er ute og kjører bil og leiter etter ledig parkering. Jeg leiter alltid etter ett eller annet. Du blir ganske sliten av å leite hele natta, for jeg våkner når jeg drømmer.

Når jeg var yngre drømte jeg at jeg fant døde folk, folk jeg kjente eller visste hvem var. Da måtte jeg alltid sjekke klokka de hadde på armen sin. Den hadde stoppet da de døde. Jeg har tidligere drømt om et stort tomt tømmerhus i tett skau. Der er det noen som er etter meg som jeg gjemmer meg for. Jeg ser de aldri, men jeg kan føle at de sniker seg rundt.

Drømmeopplevelser virker ekte. De har sansbare kvaliteter som er vanskelige å skille fra opplevelser vi har når vi er våkne. Vi kan kalle dem for hallusinasjoner i tid og rom. Forskerne mener at det er de samme hjerneområdene som er aktive når vi drømmer og når vi opplever virkeligheten i våken tilstand. Forskjellen er altså bare om informasjonen som gir opphav til opplevelsene kommer fra toppen eller fra bunnen av pyramiden. Denne sammenhengen har man ikke har tenkt på tidligere. Forskerne tror at apical drive også er bryteren som kan bidra til våkne opplevelser, som dagdrømmer og ulike mentale bilder. Even til å kunne forestille seg ting, visualisere, se for seg muligheter og planlegge er aktiviteter som domineres av informasjon innenfra.