Norefjell med melisdryss

 Etter at jeg hadde skiftet dekk på bilen på lørdag, må en jo kjøre en tur før en drar etter mutterne. Jeg lurte på om Marius kunne tenke seg en tur til Norefjell når han hadde stått opp og spist. Joda, han fikset seg og jeg sjekket lufttrykket og vasket felgene på sommerhjulene.

Første drikkestopp. Jeg hadde reist fra kamera mitt hjemme, så det fikk bli mobilbilder på turen. Det var jo litt utpå dag, så vi skulle ikke så lange turen. Bare en liten luftetur før det blir for mye snø i fjellet til å gå på beina.

Det var mye vann i fjellet, det var ikke frosne myrer ennå. Så når vi kom opp til snøen måtte vi trå litt varsomt. Plutselig var det vann under.

Hr Yr hadde lovet solglimt, men de kom ikke før vi var på vei ned fra fjellet. Behagelig temperatur uten et vindpust, så mesteparten av turen ble i collegegenser. Ullgenseren ble for varm og hang mest rundt livet.

Marius la først merke til at sekken til dama foran leet seg, og jammen hadde han rett i at det var en kattepus som fulgte ivrig med på oss. Så i og med at kamera lå hjemme så måtte jeg gå på litt for å komme på fotohold av begivenheten. Katta i sekken ble stivere og stivere i nakken og øya var godt plantet på Bella.

Det viste seg at dama hadde med seg to kattepuser. Vi tok til venstre i stikrysset når dama gikk til høyre, så kattene skulle få nyte fjellturen sin like mye som oss. Dette her hadde sikkert Oliver satt stor pris på å få være med på også. 

Det var endel folk i fjellet, og jammen var det noen sutrete unger der denne dagen også. 

Med lavt skydekke blir det magisk lys i fjellet.

Høstfargene var det dårlig med i fjellet, alle bladene var falt av, men blåbæra hang på.

I bunnen av Storleinåsen begynte det å bli noen snøflekker og Marius så sitt snitt til å ha snøballkrig. Etter to bom fikk han inn en fulltreffer.

Hailey hadde lilla bein en stund av all blåbær og krekling. Først trodde jeg hun hadde skadet seg, men ved nærmere sjekk så var det mer lilla enn rødt. 

Det var ikke veldig mye høyere vi skulle før det ble mer og mer snø. 

Hailey var den som satte mest pris på snøen.

Brått gikk snøen godt opp på skoene og vi fant ut at vi skulle gå over bekken og følge andre siden av dalen tilbake til parkeringa. 

Høst med overgang til vinter er ei fin tid sånn fotomessig. Mange flotte detaljer som en kan leite etter.

En følelse av solnedgang til tross for at det er midt på dagen.

Kos er det alltid tid til når Marius er med på tur.

Det ble en liten stopp for å se hvor det var best å krysse bekken og gå over til andre siden av dalen. Skulle tro Bella og Hailey skjønte hva vi diskuterte, for de fulgte godt med da Marius pekte og forklarte.

Hailey holdt standhaftig ved at det fremdeles er badetemperatur i bekken. Det kan diskuteres.

Det går nok ikke lange tiden før det er skiføre de fleste stedene i fjellet, så jeg nyter hver tur framover på beina.

Det er vel bare en ting å si... magisk.

Det er bare å nyte opplevelsene i naturen, det er aldri to dager som er like.

Litt tungt å gå til tider da det var uvisst hvor høy lyngen eller snøen var. 

Om man gikk der ingen andre hadde gått så var det ikke glatt, bare kram snø. Når vi krysset stien ved bekken kjente vi hvor glatt den var.

Skyene forsvant litt etter litt og det begynte å bli større og større flekker med blå himmel.

Det tok ikke lang tid før det ble mindre og mindre snø på andre siden av dalen og vi kunne peile oss inn på veien igjen.

Bella nyter fjellivet

Takk for turen Marius, det blir nok flere turer ei anna helg.

Det er synd å sette kursen hjemover når sola virkelig kommer, men det er snart solnedgang, middagstid og kveldskos. Tre timer i fjellheimen uten pause gjør godt for kropp og sjel. Vi finner nok en måte å kose oss på når vinteren kommer også.

Når kvelden kommer da er det ingen fare med at Marius skal fryse. Bella nyter livet på fanget.