Årets første bad

 På onsdag var årets første bad et faktum i Breivannet. Siden Wenche Lill hopper rundt med krykker, ble det bading aleine. Jeg pleier å plukke opp Wenche Lill, men hun er ikke så badsom for tiden. Da må jeg klare meg på egenhånd.

Jeg klarer meg godt aleine jeg, men det er jo trivelig å skravle med noen til tider da. Det viste seg at det var ikke mange plassene som var ledig. Så vi endte opp med å dele stranda med et eldre ektepar med en eldgammel hund. Jeg shamponerte mine hunder og skyllet de med noen svømmeturer før jeg bandt dem på land. 

Enn så lenge er det godt med vann i Breivannet, håper inderlig det ikke blir like lite vann som det var i fjor sommer. Da måtte man praktisk talt leite etter vannstripa midt på. Man dunket knærne i steiner når man prøvde å svømme, selv forholdsvis langt utpå.

Det var utrolig godt vann, varmere enn i fjorsommer allerede. Ulempen med å være der litt tidlig på kvelden er at alle de fine badestedene er opptatt allerede. Sandstranda i veikanten er ikke min favoritt. I etterkant fant jeg ut at jeg kunne jo gått ut på odden der jeg pleier å bade, for det var Åse som var der med familien. Jeg kjente de ikke igjen på avstand.

Hailey og Bella sto pent og ventet mens jeg vasket håret mitt også. Det er så godt å vaske håret og ta seg et langt kveldsbad ute på sommeren. Akkurat da kunne jeg ønske at jeg bodde litt nærmere Breivannet. Mange drar ikke lenger enn til Jomfruøya på Torevannet, men jeg liker ikke købading. Det nytter i allefall ikke med hunder som liker å bade.

På veien plukket jeg med meg postpakka fra Ellos med den nye badedrakta. Men den skal jeg teste neste gang. Denne gangen ble det bading i bikini. Greiest det når man skal vaske seg litt etter dagens strabaser.

Jeg har alltid vært glad i vann, så bade ute hører sommeren til. Gjelder bare å huske å pakke med seg alt man trenger etter badet. Denne gangen hadde jeg glemt både deodorant og undertøy, men det tar man på sparket. Godt en hadde kjole. 

Vel hjemme ble både pakka fra Ellos og fra Stormberg pakket opp, og jeg er godt utstyrt til sommerens strabaser. Stormberg har nemlig salg fram til 29. juni. 

På kvelden ble det verandakos i solnedgang. Jeg bare nyter å senke skuldrene og planlegge nye strabasiøse ting.