Det är kvinnans privilegium att ändra sig

 Ingrid har jeg fulgt i mange år, innimellom har hun innlegg som man tenker på i etterkant. Som det innlegget her. Egentlig burde veldig mange tenkt sånn. Man burde endre seg mer enn man gjør gjennom livet. Alle mennesker er påvirkelige. Kognitive, emosjonelle og sosio-kulturelle faktorer spiller inn og gjør oss sårbare for forsøk på påvirkning. Tillit innebærer at man slipper «guarden» litt ned, at man er villig til å ta en risiko fordi man har en oppfatning om at kommunikator er troverdig og til å stole på. 95% av beslutningene og valgene våre er styr fra et underbevisst nivå. Vi påvirker andre og andre påvirker oss. 

Tillit i informasjonsmiljøet dreier seg også om at man tillater seg å ta noen snarveier. Vi har mer tillit til våre venner enn fremmede. Dette er tilsynelatende en god ide. Men hva skjer når en venn har blitt lurt til å tro på en falsk nyhet og distribuerer det i sine sosiale nettverk? Eller hvis én som ønsker å påvirke deg har infiltrert det sosiale nettverket ditt? Vi tror gjerne at det mange mener, må være mer korrekt enn det noen få mener. Man kan også se dette som et utrykk for tillit. Dette kan påvirkningsoperasjoner i sosiale medier benytte seg av.

«Du vet, det er ikke langt mellom geni og idiot» Geni og idiot-myten hørte med til barndommens klassiske skremmemyter, på linje med at vi kunne få mark i magen av å spise snø eller at vi selv kunne bli sånn hvis vi skar grimaser. De fungerte rett og slett som advarsler mot uakseptable handlinger som de voksne ellers ikke hadde gode argumenter imot.

Det er lett å hive seg på i begeistring eller fylles med hat og forakt når «mengden» går den ene eller andre veien. Det viser seg ofte at «alle andre sier» ikke er en så stor gruppe i det hele tatt. Det er slett ikke slik at alle andre sier det, men bare noen få som du har lyttet til. Ved bruk av bots og falske profiler kan det se ut som et stort antall mennesker mener noe, selv om dette ikke er tilfellet. Vi velger ut og leser mer nyheter som stemmer overens med våre etablerte forståelser, verdier og ideer. Vi styres oftere av følelser enn av kunnskap. Bilder som skaper følelser har mye mer effekt på menneskers oppfattelse av en sak enn mer nøytral informasjon. Dessuten er det mindre energikrevende, og vi mennesker velger gjerne den minst energikrevende veien for å gjøre oss opp en mening om noe. Mange har kanskje en oppfatning om at de er mer kritiske og mindre påvirkelige enn andre.