Vår i fjøset

 

Jeg jobbet litt i påsken. Steppet inn som latesombondekone når værene trengte litt mat på lørdag. Når jeg er der for en gangs skyld uten Dua mi, så passet jeg på å ta noen bilder. Det er litt enklere når jeg er aleine. 

Om det ikke var noe sol i påsken, så er det varmegrader på dagtid i det minste. Mye er gjort da en slipper å ha regnklær i det minste. Så bare å nyte fridagene. Dager uten vekkeklokke er gode dager. 

Jeg har koset med som barnepike i påsken også. Ja kanskje ikke barnepike når man sier at man tar med ungen for et par netter... Patran kom fredag før påske og har tilbragt tiden med Dua hun også. På tirsdag var vi en tur på Furumo for å duppe oss litt. 

Hun er like glad i å bade som det Kenneth var når han var liten. Alle små unger skulle ha minst ett kurs i babysvømming. Alle skulle ha grunnlaget for å være fortrolige med vann og klare å holde seg flytende.

Det verste jeg hører er de som sier at det er skolens skyld at unger ikke kan svømme. Alle unger burde lære å svømme før de når skolealder. Har ikke råd til å oppsøke basseng sier noen. Nei, du trenger da ikke basseng for å lære å svømme. Jeg og Sofie var på Breivannet og svømte i sommer. Hun ble et år i november, så første sommeren hun levde så badet hun ute i det fri. 

Noe annet skolen ikke skal ha ansvar for er folkeskikk. Helt normal folkeskikk og respekt for andre. Det er også foreldrenes oppgave å lære ungene sine. 

Været denne påsken er ikke det beste, men da må man finne på noe som været ikke blir involvert i. Dua ble kjørt hjem etter dubben sin i dag. Patran drar etter middag i morgen så da er halve påsken over. Hva jeg skal finne på fredag og resten har jeg ikke lagt noe planer om ennå.

"Caffelatte"

Så var det jentene som går bak fjøset. De som sto på 10 meter avstand og bare tittet på meg i høst. Med en god dose tålmodighet så har jeg fått to av dem over på min side. 

På lørdag kom hun for å få kos. Hun sto der og snuste på meg, så kom tunga.

De lar seg ikke klø i panna eller sleike på noen de ikke liker. 

Så kom det jammen meg ei til snikende også.

Det tok litt tid, men hun kom sakte, men sikkert litt og litt nærmere.

Hun los seg kose hun også etterhvert, så jeg skulle hatt litt flere armer.

Ikke det enkleste med joggesko og høye gjerder heller, men det ble da litt kos.

Den ene kalven fikk seg en skikkelig kattevask av mamman sin.

Alle dyr liker litt ekstra oppmerksomhet og stell.

Det blir vått når snøen smelter.

Dette er vel ekte bonderomantikk dette?

Nyt resten av påsken, kanskje det blir en liten tur til i fjøset...