Beitesjekk i utmark

Kuer er ganske nysgjerrige dyr. Stopper du opp og snakker til dem så ser du at de virkelig følger med. Særlig kalvene kikker veldig når du nærmer deg. Da stopper de opp med spising og titter om en kanskje har med noe til dem..

Det er ikke bare jeg som koser meg nå som det har blitt sommer og ikke minst oppholdsvær. Kuene nyter lange dager i skauen, fjernt fra fjøslivet. Ennå er det flere måneder til de skal inn igjen dit.

Bestemor, kartet, hvor er kuene? Det er viktig å lære seg bruk av forskjellige kartfunksjoner på telefonen fra man er liten. Man må lære kart for å finne ut hvor man er og hvor man skal. 

Så har man et kart som viser hvor de som benytter seg av nofence på dyrene sine befinner seg. Sofie har skjønt bruken av begge deler. Når vi skal finne kuene så spør hun etter kartet på telefonen også kjører vi til kuene.

Hun får komme løs fra setet sitt på skogsbilveien, også snirkler vi oss fram for å kanskje få øye på kuene. Det mest frydefulle er når hun sier "mø" og kua svarer.

 * *

Jeg har virkelig koset meg denne uka som jeg har vært dobbeltarbeidende. Sofie har vært med et par dager også. Hun koser seg like mye med dyra som det j3eg gjør.

Jeg forundrer meg stadig over at de spiser i fart. At de ikke stopper og spiser, men spiser mens de går forholdsvis raskt framover til de legger seg for å drøvtygge og småsove litt.

Sofie fikk lov å knipse noen bilder også, så da var hun storfornøyd. 

Jeg husker jo hvor morsomt det var når jeg var liten og fikk lov å ta bilder med fotoapparatet til bestemoren min. 

Skal man se etter dyrene ordentlig så nytter det ikke å bare sitte i bilen. Men Sofie måtte holde seg i bilen, det er så fort gjort at hun havner mellom noen kuer ute, langt til skogs.

Jeg hadde fulgt med kuene på kartet når jeg var på jobb, så jeg regnet med at de snart var klare for å labbe videre. Det er jo ikke godt å se om de er skadet eller halter når de ligger i graset og koser seg. Man skal jo ikke hause opp stemningen for å få de på beina heller. Men litt tålmodighet så er mye gjort.

Det er alltids noen som begynner å lee på seg og da er snart flokken i bevegelse igjen, etter et par timer med kos.

Nå har det blitt såpass mange kuer og kalver, så jeg ser ikke alle hver gang jeg er til skogs. Men iløpet av uka så hadde nok alle blitt sett en eller flere ganger.

Jeg hørte det knaket og braket og brått kom det to stykker ut av småskauen.

Da var det brått flere som fant ut at de skulle tusle litt til.

De to som kom ut av skauen la i vei nedover veien.

Når halvparten har reist seg så tar det ikke lang tid før resten er på beina også.

De følger med på om de andre følger etter.

Så kommer det enda flere ut av skauen.

Det er alltid noen som danner baktropp

Det er mye mat i skauen nå, men det begynner å bli tørt