Siste uka i høst

 

De siste dagene har jeg skrevet litt på årets adventskalender. Det blir nok en litt tankefull kalender, eller meningen er ikke at du skal være enig med meg eller uenig. Poenget er at du skal tenke for deg selv, bli litt bevisst rundt det jeg skriver om. Det er ikke så dypt og personlig her, men i adventstiden blir det kanskje litt dypere enn det pleier. For skal man ha det bra og være fornøyd, så må man faktisk gjøre en liten innsats selv.

I år var planen å skaffe seg ei hånd å holde i. Det prosjektet ser ikke helt til å klaffe, for nå er det nye året bare noen uker unna. Men jeg skal ikke ha at jeg ikke gjorde en innsats. Men hvor dypt skal man synke...? Jeg er vel ikke noe mindre prinsippfast nå enn tidligere. Jeg skal ikke ha noen for enhver pris. Det har jeg vel også sagt hva jeg mener om i tre tidligere innlegg som omhandlet Kjøttmarkedet, eller menneskehandel eller hva du nå vil kalle denne jakten. På kjøttmarkedet 1, På kjøttmarkedet 2 og På kjøttmarkedet 3. Så 2021 skal bli et sånn Meg, Megselv, og Mitt år. Nei det kommer ikke noen oppfølger til dette kjøttmarkedet. 

Tenk om noen få dager er det desember, julebelysningen dukker opp i vinduene og på ei buske utenfor. Jeg synes det er en mager unnskyldning og skylde på covid-19 for å henge opp belysning og julenisser rundt både ut og inne. Jeg har hatt noen mørke uker jeg også, kjent på det svarte mørke hullet jeg kunne tenke meg å hoppe ned i. Kjenne depresjonen komme sigende, men man må faktisk ta tak i ting før de går for langt og er uhåndterlige. Nei man trenger ikke en drøss av folk eller venner for å få snudd tankesettet. Det er bare en selv som klarer det om man er interessert i å få en endring over hverdagen.

Tror du det er tilfeldig at det kommer slike innlegg i dann og vann her? Ta nå tak i livet ditt da, det er ikke så jævla vanskelig om det er det du vil. Eller liker du at andre synes synd på deg? Få litt medynk og omtanke? 

Det er som du begynner å bli feit, nytter ikke å bare kjøpe større størrelse til det ikke er større størrelser å få tak i, til du må begynne å sy klærne dine selv. Du må ta tak litt tidligere. Du må ha viljestyrke til å ta de grep som trengs. Det er kun du som må ville for å klare det. Du klarer ikke endre livet ditt fordi andre vil at du skal endre det. Kun du og egen selvinnsikt, vilje og evnen til ikke å gi seg.

Du blir ikke mer påvirket av andre enn du lar deg selv bli påvirket. Vær bevisst på deg selv hva du trenger og ikke trenger. Ikke vegre deg for å kutte ut det som ikke er bra for deg. Ikke vær beskjeden med å få mer av det som du trenger.

Jeg går det nye året i møte med Meg, Megselv og Mitt. Så får andre gjøre det på sin måte. 

Jeg glemte deg aldri

Bestevenninnene Lana og Kitty forlater rutinelivet i England og reiser på sitt livs drømmereise. Ved en tilfeldighet ender de som mannskap på den 50-fots store seilbåten «The Blue» som skal seile fra Filippinene til New Zealand. Kitty og Lana har funnet sitt paradis og nyter dagene om bord, men et paradis kan mistes like brått som det blir funnet. Snart oppdager Lana og Kitty at flere bærer på sannheter de vil skjule - eller flykte fra. Når en av deres nye venner forsvinner etter en krangel med de andre på båten, tvinges mange mørke hemmeligheter opp og frem i lyset. 

Boka veksler mellom datid og nåtid. Mange hemmeligheter som dukker opp, og mange som veit ting de ikke forteller. I nåtiden er båten meldt savnet og fortiden blir mer interessant for å prøve å finne ut hva som egentlig skjedde mellom de to venninnene som var helt uadskillelige. 

 

Boka har på en måte veldig trist og uventet slutt, men på den andre siden en veldig logisk slutt. Veldig bra bok som man faktisk kan lese flere ganger og få like stort utbytte av den.

Hvorfor ble det ikke noe av

Når man tenker etter hva denne høsten har hatt å by på, så er det ikke veldig mye egentlig. I alle fall ikke så mye som jeg hadde håpet på at den hadde bydd på. Men det hjelper vel ikke å dvele på alt som ikke skjedde. Det skulle blitt mange flere fjellturer, det skulle blitt mye mer kos ute, det skulle blitt mange flere bilder. Men det ble da noen turer, det ble også noen bilder, jeg fikk til og med prøve meg på noe jeg ikke hadde gjort tidligere.

Det å se tilbake på ting er vel egentlig bare en litt lei uvane vi har. Eller har mennesket behov for å dvele ved fortiden? En smart sjel sa engang at en skulle la fortiden være et fyrtårn og styre ut fra ikke en havn å ankre opp i. Noen tenker over dagen som har gått når kvelden kommer, når uka nærmer seg slutten tenker de over hva som har skjedd av positive og negative ting. Når måneden er over tenker en over hva en har gjort den siste tiden. Og når året er over tenker en etter på hva som året har gitt og tatt. 

Jeg innrømmer det gjerne, jeg gjør det jeg også. Men i motsetning til mange andre så dveler jeg ikke ved det. Jeg tenker over hva som har skjedd og prøver å ta lærdom av det, så jeg ikke gjør samme tingen to ganger. Da blir det gjerne samme resultat som første gangen. Det er litt rart at en ikke husker bedre enn en gjør, det er bare enkelte episoder som har festet seg i årenes løp. Det kan være hele år som er slettet fra hukommelsen. Hvorfor er hjernen bygget opp slik?

Det er stor forskjell på å planlegge ting og ha en intensjon om å gjennomføre ting. Kanskje ved å se tilbake på ting kan vi få en indikasjon på hva det var som gikk skeis. Hva som ikke gikk etter intensjonen som gjorde at vi ikke fikk gjennomført planen. Jeg foretrekker å være impulsiv, men jeg må ha en plan i bunnen som jeg kan styre ut fra. Jeg kan få en innskytelse av noe jeg har lyst til, jeg kan også gjøre det nå. Men erfaringsmessig så blir resultatet bedre med litt planlegging. Det har slått meg flere ganger siste året... Åhhh så dumt at jeg ikke visste det i forkant, da kunne jeg jo ha...

Men fastlåste planer liker jeg ikke i det hele tatt. Jeg kan ikke fordra å skulle noe hver torsdag, eller en annen ukedag. Særlig ikke til et fast klokkeslett. Jeg liker vel heller løse planer på en måte. At ting er fastsatt fram i tid, men ikke til likt tidspunkt hver gang. Jeg liker ikke å ha fastlåste planer så jeg ikke kan være impulsiv om noe spennende dukker opp. Men har en avtalt noe med noen så er planen låst, slik at begge parter vet hva de har å forholde seg til.

Kommunikasjon er en fin ting for å få det til. Kommunikasjon er toveis, ellers heter det monolog. Monolog er ikke noe som er særlig blomstrende i lengden. Informasjonsflyt er noe som må til for å få ting til å fungere best mulig uten trøbbel og hindringer. Dobbeltjobb og andre ting som ikke fungerer. Når en tenker etter er det mye som irriterer en, da må en finne ut om en kan gjøre noe med det, eller ei. Kan du gjøre noe med det, så ta grep. Kan du ikke gjøre noe med det, så må du unngå å havne i en slik situasjon i nærmeste framtid i det minste.

Hva er problemet? Hvem eier problemet? Om det ikke er ditt problem egentlig, så er det ikke noe du kan gjøre for å løse det problemet. Noen problemer er ikke fult så innlysende som andre problem. Er det egentlig et stort problem, eller er det du som gjør problemet stort? Hva kan gjøres med et stort problem for å få det mindre, eller i det minste overkommelig?

Mitt aller største problem er mangel på kommunikasjon. I veldig mange situasjoner. Mangel på informasjon. Om en må gjøre ting to ganger eller tungvint fordi noen ikke har giddi å kommet med informasjon. Eller rett og slett ikke har giddi å kommunisert i det hele tatt. Det er sløsing av tid som jeg kunne brukt mye mer rasjonelt. Man glemmer ikke ting man vil. Det er bare en stor bløff at en har glemt bort noe. Det har man bevisst unnlatt å forholde seg til. Det er rett og slett mangel på respekt.

I løpet av de siste årene har jeg en håndfull personer som har slik unnlatelsesholdning. Tre av dem er ikke lenger en del av mitt liv... Jeg spør ikke en gang til når jeg har spurt første gangen og ikke fått svar. Nei da gjør jeg ting på egenhånd eller aleine. Om de ikke gidder å svare at de skal være med eller ei, nei det er deres problem. Jeg får opplevelsen avlikevel da det ikke plager meg å dra på kino, eller show eller på tur aleine. Så de kan bare spare seg å komme med "beklager det glemte jeg helt bort". Nei du glemte det ikke, du valgte det bort.

Kall meg gjerne sær og vrang, men det bunner i respekt for en annen person. Og egentlig er det ikke mitt problem, det er du som gikk glipp av en opplevelse med meg. Jeg fikk opplevelsen uten deg med like stor glede. 

* *

Ett foto i Timmen

Husker du alt du gjør i løpet av en dag? Prøv med et bilde i timen, du vil bli overrasket over hva du egentlig bruker tiden din til... man rekker utrolig mye.

HER kan du se andre som er med på dette i dag også.

Tidlig opp for å dra på jobb, og tenk at jeg husket at det var EFIT i dag da gitt. Etter å ha vært på badet og gitt hundene mat så var det på tide å lage seg frokost og smøre nistepakke.

Ankomst på jobb klokka 7 for å ta fatt på dagens arbeidsoppgaver.

Sist uke testet vi om julebelysningen virket, det gjorde den ikke. Det var vann i kontaktene så sikringen røyk når vi koblet det til. Med ledningen på radiatoren så skulle de være tørket iløpet av helga. I dag ble det ny test. Det viste seg at sikringen holdt, men det var bare lys i en av fire tujabusker. Det var dårlig ods, for belysningen var nyinnkjøpt til jul i fjor.

Soloppgang og speilblank holke på parkeringsplassen utenfor kontorvinduet mitt.

Ved lunsj tider dro jeg ut for å handle inn litt pepperkaker og ikke minst prøve å erstatte litt av julebelysningen som ikke virker lenger. Kvitteringer fra i fjor var ikke å oppdrive, så det fikk gå på tapskontoen.

Det virket som om Europris hadde utømmelige mengder og variasjoner å ta av.

Etter at matpakka var spist ble det en pepperkake.

Postmannen kom med brev i dag. Vilomix Norway AS har støttet Kreftforeningen i mange år.

Siden jeg hadde glemt å vanne blomstene mine før jeg dro fra jobb på fredag, så måtte de få litt vann i dag. Det ville vært synd om orkideen sluttet å blomstre.

Solnedgang og på vei hjem fra jobb.

Foring av hunder før jeg laget meg litt middag.

Husket å legge i vedovnen før jeg kledde på meg for å gå tur med hundene.

Godt å komme inn igjen etterpå for å slappe av litt uten å måtte gjøre noe, for alt jeg må gjøre var ferdiggjort i dag.

Har et håp om å få lest ut boka mi i kveld, så dette blir siste bilde for denne gang.

Christmas with Nordic Tenors

Nordic Tenors gir deg en vakker og underholdende julekonsert som garantert vil sette deg i den gode julestemningen. Med sine unike stemmer, skaper de tre tenorene en førjulsstund utenom det vanlige.

Sammen med sin eminente pianist Torgeir Koppang, byr Nordic Tenors på en opplevelse fylt med varme og humor, og et julerepertoar bygget på høytid og tradisjon. Nordic Tenors består av tenorene Roald Haarr, Sveinung Hølmebakk og Jan-Tore Saltnes. Gruppen har tidligere vunnet Komiprisen, vært kongelige toastmastere, åpnet den nye operaen i Oslo og har vunnet publikums hjerter over hele landet.

Jeg må si at den ordinære konserten deres som jeg var på sist var bedre enn denne julekonserten. Men for noen stemmer de har. De avsluttet med Deilig er jorden som er den fineste julesangen jeg veit om.

* *

Mitt hjørne av verden

Tåka henger tungt nedover hustaket i dag, men siden det hadde snødd litt i natt så grep jeg sjansen for å prøve meg på noen julebilder av hundene. Jeg måtte teste de nye skoene også, for i skikkelig slapsesnø så merker en raskt om de er vanntette. Det skal de nemlig være ifølge reklamen. Jeg ble ikke direkte våt på beina, men jeg ble klam over rista. Ergo tørre sokker når jeg kom inn igjen.

Bilder med nisseluer ble det, bare kamera før avklimatisert seg så tenkte jeg at kattene skulle til pers også. Siden det var så klamt og tåkete ute så dugger det på linsa til tider, i alle fall når jeg kom inn igjen. Jeg håper ikke for mange av dem bærer preg av grimer og skjolder etter at jeg måtte tørke linsa. Hadde glemt å ta med meg noe å tørke med, så genseren er ikke helt optimal å bruke. 

Er en blogg som tar for seg livet i New Zealand etter at hun møtte kjærligheten på nettet. Hver tirsdag kveld oppfordres du til å dele en liten bit av din del av verden. Om du klikker på bildet over kommer du dit og kan ta del i hva andre vil dele fra sitt hjørne av verden. Siste innlegg er det pr nå 66 stykker som har bydd på en liten smakebit fra sitt hjemsted. Jeg har vært med noen uker og har delt ikke alltid siste innlegget, men et innlegg jeg har enten vært på tur eller har vært veldig fornøyd med bilder jeg har tatt. Det er også en samleside for andre på nett som har utfordringer en gang i måneden eller en dag i uka. 

I mitt hjørne av verden i dag er det snø, det er tåke og egentlig ikke særlig fristende å være på tur i skauen. Men jegere synes det er knall bra i skauen på sånne dager ser det ut til. De første vi møtte på hadde laget seg bål og skulle lage seg mat. Er det noe retrievere har lært seg, så er det at jegere med bål de skal lage seg mat. Disse her var faktisk de første jegerne jeg har møtt på som virka redde. Men motet er vel ikke så høyt om man lager bål i veikanten ved siden av bilen. Etter sporene å dømme så hadde de ikke vært utenfor veien heller. 

Ekornet hadde vært ute på luftetur, men det er ikke så ofte å se noe til det lenger så de er nok ikke så mange som de engang var oppe i havna. Burde kanskje laget noen ekornhus og matet dem litt, så kanskje jeg kunne fått noen flotte ekornbilder på sikt. 

I kveld skal jeg kose meg på konsert med Nordic Tenors som jeg var på julekonsert med sist de var i Hønefoss også. Noe må man finne på og jeg går på det som blir arrangert. For om alle skal sitte inne i sin egen stue og håpe på at verden blir som før, da tror jeg heller jeg velger å ta sjansen på å bli smittet og ha opplevd litt siste året også. Er du medlem av hylekoret av bezzer vizzere så kan du bare holde kjeft, jeg er ikke interessert i din mening om saken.

Nå som jula nærmer seg så annonseres det hvilke julekalendere som kommer til å gå på tv. 

NRK TV: «Jul i Skomakergata»

I år kan seerne nok en gang få et gjensyn med Jens Petrus, Tøflus, og de andre karakterne fra Skomakergata. Julekalenderen hadde premiere for første gang i 1979, og ble vist i reprise på TV i flere år. Men i 2011 bestemte NRK at serien aldri mer ville returnere til TV-skjermen. Julekalenderen er likevel tilgjengelig for strømming. «Jul i Skomakergata» er tilgjengelig i NRK TV.

TV 2: «The Julekalender»

Suksessen fra 1994 blir vist både på TV og TV 2 Sumo i år. Historien handler blant annet om potetbøndene Olaf og Gjertrud Sand. De er i full gang med juleforberedelsene i det lille huset sitt i Trønderlag. Et helt annet sted ligger den eldgamle nissen Gammel Nok for døden. Spilledåsen som spiller hans livsmelodi er i ferd med å stanse. Gammel Nok tilkaller de tre nissene Fritz, Hansi og Gynter. De får i oppdrag å reise til det gamle landet, finne den eneste gjenlevende nissehulen og bringe tilbake nøkkelen som kan trekke opp spilledåsen og redde ham. «The Julekalender» vises på TV 2 Zebra og TV 2 Sumo fra 1. desember.

TV 2: «Julefergå»

TV 2 legger også ut enda en julekalender fra 90-tallet. I «Julefergå» foregår handlingen i den litt spesielle fergen «MF Svelå». Her får seerne møte det svelespisende persongalleriet med kioskdama Wenke i spissen, billettørene Trond og Roger, skipperen, maskinist og fergegeita Einar. «Julefergå» blir tilgjengelig på TV 2 Zebra og TV 2 Sumo fra 1. desember.

Det blir vist mange flere også, men de har ikke jeg tenkt å titte på. Men de gode gamle forblir vel best i år også?

Litt rart det der med jegere. Når jeg gikk langs veien da var det mange jegere. Hele tre parkerte biler fant jeg på turen. Men når jeg gikk skauleis da så jeg hverken jakthunder eller jegere. Men ved bilene stor jegerne utenfor og hunden var inni bilen, Bålet brant i veikanten... så til alle ville dyr, hold dere skauleis og ikke langs veien, da er dere trygge. 

Med snø på linsa ble det ikke den helt store effekten, men trening i julenisselue ble det. Men med i underkant av hundre bilder i dag så ble det noen som ble brukbare og noen som ble skikkelig fine. Julenissebildene skal jeg gjemme til det blir desember og juleinnleggene skal komme. Må vel ha en type adventskalender i år også, må bare tenke litt først så en kommer på noe. 

En ting som var sikkert var at det var godt å komme tilbake til vedovnen etter en forholdsvis våt tur i skauen. Buskene var enten våte eller hadde snø på seg, så jeg var ikke særlig mye tørrere enn hundene når vi kom inn igjen. På Rema i gå kjøpte jeg julepølse, så det blir middagen i dag. 

Nyt lørdagen og ha en riktig god helg!

Krittmannen

12 år gamle Eddie og vennene bruker krittfigurer til å overlevere hemmelige beskjeder på. Og det er gøy til å begynne med, helt til figurene fører dem til liket av en ung jente ...Det er tretti år siden nå, og Ed trodde at fortiden lå bak ham. Plutselig mottar han et brev som inneholder to ting: et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Da historien begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over ?

Gjennom hele boka blir en ført litt frem og tilbake i tid, fra en guttunges ståsted og en halv gammel mann. Spenningen hoder seg hele tiden og en får ikke noen stor følelse for hvem det kan være. De fleste det hintes om er for åpenbare egentlig. Slutten er litt genial egentlig...