Årets nest siste dag

 

I morgen er det siste dagen dette året, da kommer det en oppsummering av alt vi har holdt på med i 2020. Det er faktisk en god del man har glemt når man ser tilbake på hvilke bilder en har knipset og ting en setter pris på. Hva en har holdt på med og hvem en har vært sammen med. Det skal bringe gode minner å se tilbake på ting. Tidligere i desember hadde jeg et innlegg med noen av turene jeg har vært på i år.

Hva vil man med et nytt år? Er det ikke egentlig bare en ny dag etter at en har sovet ei natt? Jeg har tenkt å ha litt ukesoppsummeringer til neste år. Men når man er vant til å blogge hver dag, så skal det vel litt til å legge av seg den vanen. Men i januar blir det nok endel overtid, da er det årsoppgjør og revisorer som graver å spør om det meste fra januar i år til desember i år. Men det gjør vel ikke så mye å jobbe litt i januar, for jeg har jo fått koset meg i desember. Seine kvelder og late morgner. For jo seinere hundene blir luftet om kvelden, jo seinere behøver jeg å forlate senga om morgenen. Problemet kommer fjerde januar da vekkeklokka ringer ti på seks igjen. Men den tid den sorg, er det ikke det de sier da?

Tror både jeg og hundene satte like stor pris på snøen som lavet ned. Spørs om planen om en 4x4 bil bør settes i live snart, for det hadde vært trivelig å tilbringe litt tid på fjellet når sola skinner utover våren. En ny skitur skal en ikke kimse av. 

Jeg har laget meg en liste over linker på pc'n over turmål jeg har lyst til å krysse av i 2021. Alle er i Norge, så det skulle ikke by på noe problem forhåpentligvis. Men med alle de stedene, så må jeg vel kanskje ta noen år til til hjelp. 

Når man har statistikk på bloggen så kan man finne ut utrolig mye om de som leser. Men det er vel ikke så interessant å se om de bruker chrome eller mac eller hva de nå har for skjermstørrelse. Men hva de foretrekker å lese, det er litt mer interessant. I 2020 er det faktisk noen av innleggene som overrasker meg at er med på topp 10.

Topp 10 mest leste innlegg er et gammelt innlegg fra mars 2016 om Australien Cobberdog. Det har over fem tusen visninger bare i år. Dette er egentlig et innlegg jeg har tenkt å slette mange ganger for det er så tragisk at noen kan ha et slikt type hundehold. Men med antall visninger så er det tydelig at dette innlegget trengs for å opplyse folk.

Neste innlegg på lista har seksten hundre visninger i år. Det er tydelig vis mange som har tenkt seg på tur til Madonnaen i Sigdal. Dette er også et gammelt innlegg fra august 2018. Tredje mest leste innlegget er en stor gåte hvorfor har så stor leserskare med over seks hundre visninger i år. Skjæra på tunet. Det er også et gammelt innlegg fra 2017. I 2015 hadde jeg et innlegg om Primstaven. Det er det over fem hundre som har lest i år. Et innlegg fra adventskalenderen i 2015 er den neste på lista. Litt mer forståelig da det er et gammelt H.C Andersen eventyr om Piken med svovelstikkene.

Februar i 2016 skrev jeg om bygdeutviklingen Kvernvolden som de fleste kaller Veme i dag.  Over to hundre stykker har lest om julenek fra september 2017. Jeg må altså helt ned på det åttende mest leste innlegget i år for å få et som er datert 2020. I februar hadde jeg et innlegg som i bunn og grunn hanglet om sjekking og jeg kalte det På kjøttmarkedet. Niende mest leste innlegg er et faktainnlegg om tørre poter hos hunder. Dette laget jeg i 2016 og er like aktuelt i dag. Det tiende mest leste innlegget er oppfølgeren til mitt første innlegg om kjøttmarkedet. Jeg hadde en veiledning i hvordan du skal ha et bra bilde som tiltrekker seg folk slik at noen ønsker å komme i kontakt med deg. Så konklusjonen er at med tidløse innlegg så beholder du lesere til gamle innlegg da de er like aktuelle i dag som når du laget dem. 

Det som overrasker meg er at ikke flere av innleggene om turer jeg har hatt har kommet lenger opp på lista i år. Hva er grunnen til det? For få #hashtags feil #hashtags eller kommer de etter hvert bare de får ligget noen år. For noen treff får de jo, selv de gamle innleggene, men de tar liksom ikke helt av. Vil det da si at turblogg er ikke akkurat det jeg bør satse på...

En ny start

Når spesialagent Will Trent kommer til Grant County, møter han et politi som er opptatt av å beskytte seg selv. Betjent Lena Adams skjuler hemmeligheter for ham, og hennes rolle i forbindelse med dødsfallet til stedets politisjef er uklar. Mens politiet etterforsker mordet på en ung kvinne som er funnet i innsjøen, etterforsker Trent politiet og avslører eksplosive hemmeligheter. Etterforskningsarbeidet er usedvanlig komplisert, og det blir ikke enklere av at sakens hovedmistenkte blir funnet død. Dette er en hardhudet spenningsroman full av energi.

Romjulas andre bok. Spenning fra start til slutt og morderen var en overraskelse som jeg ikke så komme. Veldig bra bok som holdt mål fra første side. 

Snøvær på skautur

 

Våt snøvær er bedre enn regnvær. Alt er bedre enn regnvær, men jammen ble vi ganske våte på gårsdagens tur oppe i havna. Ronja får ikke så lange turene i slik snø, for hun blir som en stor snømann. Det har kommet ganske mye snø, men det er spådd mildere vær, så det blir nok snart bare holken ute.

Målet med turen var vel egentlig bare å få luftet seg litt. Man kan jo ikke bare sitte inne om det ikke er noe særlig til vær. Regnvær har det også vært, så om man skulle la været bestemme så måtte man holdt seg innendørs etter fjellturen på første dag jul. Hunder som er vant til å være ute om dagen og løpe i skauen blir ikke så særlig medgjørlige inne etter noen dager heller. Så da blir det tur ut da, uansett vær. 

* *

Jeg skal ikke starte med noe vlogging nei, men kanskje det blir en liten videosnutt etterhvert. Særlig når man er på tur hadde det jo vært kjekt. Spørs om jeg må finne meg et brukbart redigeringsverktøy som er enkelt uten noe knot. For jeg tror ikke tålmodigheta mi blir vesentlig bedre til neste år enn det den har vært til nå.

* *

Det beste med sånne turer er å komme inn igjen, henge klærne til tørk ved ovnen, krabbe opp i badekaret med ei bok og bare ta det rolig resten av kvelden. For Hr Yr er ikke særlig samarbeidsvillig resten av romjula, eller starten av det nye året, for å si det sånn. Så da må man vel bare nyte det været man har da kanskje?

Er det en fjordarm med høye fjellsider, eller er det rett og slett ei grøft i veikanten?

Rett og slett ei grøft langs veien.

Siden 2020 skulle bli et så fantastisk meg år, og hit til har det skjært seg, så skal jeg ha bloggen som tema til 2021. Målsetningen er flere turer og flere lesere. Så med lange dager inne i romjula med både regn og vindvær så er det lest litt av hva som er lurt og hva som ikke er så lurt. Målet er ikke å tjene penger, reklamere eller annet som en må. Nei målet er bare å få et lite utslag på statistikken. 

Som du ser så er det litt varierende oppmøte, men siste året har det ligget på +/- 200 stykker daglig. Noen innlegg er mer fengende enn andre, men det må en vel regne med når man knoter ned noe daglig. Alt kan ikke bli like bra da. Da kunne jeg ikke hatt jobb ved siden av, eller fem hunder å ta meg av, hus og litt sosialt liv også.

Lene Gunvaldsen har mange tips å komme med, så det ble en god stund med klikking på forskjellige linker hun hadde til innlegg hun hadde skrevet. Så fem gode råd har jeg tenkt å ta tak i. 

1. DEFINER ET GODT NØKKELORD Bruk litt tid på å tenke hva det er folk søker etter når de leter etter det du skal skrive om. Bruk et godt nøkkelord, og gjør det så spesifikt som mulig.

2. SKRIV EN GOD TITTEL Bruk gjerne verktøyet til Coshedule, og finn den beste tittelen. Pass på at den inneholder nøkkelordet ditt.

3. LEGG INN NØKKELORD PÅ ALLE NØDVENDIGE PLASSER Tittel Første avsnitt Bildetekst Alt-tekst i egenskapene til bildet Metadata Navnet til bildet

4. LENKER Har du lenket til relevant internt og eksternt innhold? Husk å skrive hva lenken handler om. “Få fem tips til bedre SEO”. Ikke “Les mer her”.

5. MELLOMTITLER Har du lagt inn mellomtitler i blogginnlegget? Bruk H2 og H3. H1 er forbeholdt tittelen på selve blogginnlegget.

Mange av disse rådene hun hadde på siden sin var vel egentlig basert på blogger som hadde et tema, kanskje skulle selge noe eller de kunne ha samme innlegget flere ganger med bare litt omskrivinger. Men i min hverdag så passer det dårlig med repetisjon, for å si det sånn. Men om man har noen av disse rådene i bakhodet når en gjør finishen på innleggene, så kan bloggen dukke opp litt oftere og litt høyere opp på rankingen.

Jeg kan også gjøre en annen vinkling med å ha temablogg. Kun rein fokusering på bilder, men innen foto så er det også et hav av vinklinger. Men jeg er ikke så særlig hippen på å gjøre store forandringer, så da blir det bedre å prøve å optimalisere det en har som en trives med å gjøre tenker jeg.

Inspeksjon av juletrær...

Romjulskos

 

Etter knallvær første dag jul så ble det skikkelig snøvær andre dag jul. Men en tur med hunder ble det oppe i havna. Når det snør så er det ikke så godt å se hvor det er is eller ei, så da er det beste å kjøre en safe runde. Jeg har ingen planer om å besøke sykehus med brukket bein eller arm i disse tider. Fridager skal da brukes til annet enn å sitte på rumpa, men man skal ha det litt slaraffen mellom slagene. 

Lille julaften hadde jeg med kamera når jeg gikk en runde oppe i havna. Da fristet Norefjell med knall blå himmel der det lå å badet i solskinnet. Synd det er så korte dager nå, men jeg hadde kanskje rekt en time eller to i sola der om jeg hadde dratt etter jobb. Kanskje det blir en tur seinere i vinter, det er tross alt tre måneder til påske.

På lørdag hadde jeg bedt bort mamma og pappa på pizza. Siden vi var der julaften så er det greit at mamma slipper å lage middag en dag i romjula også. Første dag var vi der på rester, for hun lager alltid alt for mye mat. Kjekt å ha litt ekstra låter det. Jo litt ekstra, men når det er full julemiddag til fem personer dagen etter også, og det ennå er igjen litt ribbe... da er det ingen fare med at noen går sultne derfra.

Hundene har blitt skikkelig bortskjemte i romjula i alle fall. Bella er forholdsvis tidlig utsovet, så hun og kattene er ganske oppfinnsomme når de finner ut at dagen egentlig har startet. Så for å kunne sove litt lenger i romjula uten å ligge halvvåken å høre etter lyder på at det har funnet på noe spik, så har jeg tatt henne med i senga om natta. Da Ronja og Hailey fant ut det så stilte de seg opp også, slik at jeg til tider har hatt alle tre i senga. Jeg ligger med åpent vindu, så både Ronja og Hailey foretrekker å dele dyna med meg. 

Til tross for at de er nyvaskede hele bunten, så blir det både hår og litt bøss i senga. Så bare juletreet er høstet så havner de i stua igjen. Koselig med hund i senga ei natt eller to, men noe vane blir det ikke. I går dro Merethe og Marius hjem igjen, så nå er det det gamle vante her igjen.

Oliver har ikke gitt opp turkarieren sin. Han er flink til å tilpasse seg terrenget, så når stien blir våt så går han gjennom gjerdet og fortsetter på andre siden. For det er fremdeles fryktelig vått i skauen. Tælan lar vente på seg i år. Kanskje den ikke kommer før til neste år. 

Men resten av naturen er glasert.

Oliver synes det er gøy å klatre i trær, han blir ikke jaget opp i tærne, men det virker som han skal vise seg for hundene som ikke klarer å klatre i trær.

Imponerende kroppsbeherskelse på han.

Snurret rundt for en kontrollert landing.

Sekunder etter er det opp i neste buske.

Han klatrer en tre fire meter før han klatrer ned igjen, snur seg gjør han ikke før han nærmer seg bakken.

Han kikker seg rundt for å se om de andre ser på han når han færer opp den ene buska etter den andre.

Fortsatt god romjul og lad opp til nytt år på fredag.

Den onde

 

Ondskapen fra fortiden lever i nåtiden. 1940-tallet: Hardkokte detektiver og femme fatale-kvinner selger gull i billettkassene. I en klassisk filmscene, som utspiller seg i et nedlagt museum, kommer helten for seint, og skjønnheten blir kvalt av en ondskapsfull egyptisk prest. Nåtid: Black Box Cinema vekker Hollywoods gylne tider ril live ved sin hyllest til film noir. Men modellen som forestilte den egyptiske presten, er ikke livløs. 

Han går igjen - og en ung kvinnelig skuespiller får en ond, brå død. Filmmogulen Eddie Archers sønn blir misstenkt for mordet. Men Eddie, som er overbevist om sønnens uskyld, tar kontakt med sin tidligere kollega Sean Cameron, et av medlemmene i FBIs team Krewe of Hunters. Som etterforsker av paranormale saker, vet Cameron at mareritt sjelden begrenser seg til filmlerretet. I nært samarbeid med Madison Darvil, ekspert på spesialeffekter og egne uforklarlige gaver, utforsker Cameron den onde kraften som har inspirert mer enn ett filmmonster...

Romjulsboka hittil var ganske bra. Forfatteren har en egen stil, så liker du den liker du også denne boka. Jeg likte egentlig denne boka bedre enn endel annet jeg har lest av henne. Det var stilig at hun hadde blandet inn gjenferd i handlingen. At disse hjalp til å komme med å finne små tråder, men at de ikke hadde løsningen. En litt annerledes bok som er helt grei å lese.

Høgfjell 1010moh

 

Når Hr Yr sier at det skal være sol hele dagen og overskyet og nedbør resten av romjula. Da blir det skitur i ukjente løyper med Marius. Jentene holdt fortet hjemme med fyring og lufting av hunder, så lempet vi inn i bilen for vinterens første skitur for min del. Bella fikk prøve seg som trekkhund, men jeg kan vel ikke skryte på meg at jeg fikk noe trekkhjelp. Hun gikk ved siden av, til nød foran, men ikke mer enn at båndet ble stramt.

Vi kom i snakk med ei hyggelig dame på parkeringsplassen. Vi spurte etter løypa til Høgfjell, for det var målet med dagens skitur. Jeg skulle ha vært på høgfjell i hele sommer og høst, men jeg kom meg aldri dit. Nå begynte årets dager å renne ut, så det var vel bare å legge i vei på ski om jeg skulle rekke det i år. Jeg fant ut at jeg kunne jo smugstarte på neste års prosjekt på 100 dager med tur lykke. Alle store premierer har førpermierer. 

Alt i alt synes jeg Bella klarte sin første skitur i sæla og bånd rimelig bra. Trekkingen kommer etter hvert regner jeg med. I hele fjor vinter så løp hun jo løs når vi var på skitur på jordet. Ingen av de jeg har nå er noe trekkhunder om de ikke har noen foran seg. Men jeg håper Bella kan bli med å trekke litt av lasset nå som hun begynner å bli voksen.

Dama på parkeringa sa at den løypa som gikk rett på fjellet var oppoverbakke hele veien, og det var ingen overdrivelse. Løypa var bratt og brattere, men totalt sett så hadde vi vel pause på 20 minutter til sammen. Runden ble på 15 kilometer og vi brukte en tre timers tid. Litt fotopauser for å nyte utsikten mot Ådalen.

Etter skituren i dag så kan jeg kanskje bli litt gladere i fjellet på vinteren. Det var vindstille helt til vi nærmet oss toppen, men da blås det virkelig. Varmen som var opparbeidet på vei opp forsvant i løpet av to sekunder oppe på toppen. 

Vikerfjell er vel ikke det fjellet jeg har tråkket ned på sommers tid heller, og favoritten blir det nok ikke til neste år heller, men det kan hende at det blir en tur eller to til sommeren. 

Det var flere som vi møtte som hadde hunder med seg, men det bar ikke løypene preg av. Det var litt isete når vi nærmet oss toppen, jeg hadde ikke med potesokker til Bella, ikke har hun noen sinne hatt på seg potesokker heller, men jeg har aldri hatt noe problem med potene til noen av hundene mine noen årstid. 

Det er noe magisk med snaufjellet, jeg tar mye heller turen dit enn til en runde i skauen. Det kan nok hende det kommer av at jeg går i skauen når jeg går turer hjemmefra. Forandring fryder.

Marius hadde studert kartet så vi fikk en runde ut av det. Sånn fram og tilbake tur er ikke noe gøy om en er på beina eller om man er på ski. Det fine med å være i "sentrale strøk" er at det er så godt skiltet. Siden det ikke var all verden av snø så langt opp på fjellet, så var det noen veiskilt eller skiskilt som pekte dit det ikke var løype. 

Endelig var vi på 1010 meters høyde og turens hovedmål var oppnådd. Det viste seg at løypa over Høgfjell ikke var oppkjørt, men bare opp til toppen, så vi måtte gå samme løypa ned til løypekrysset. Så det ble noen hundre meter i samme løypa. Det blås noe vanvittig på toppen, så det var bare å dokumenter det og gjøre vendereis nedover lia igjen.

Det ble noen fotostopp, men ellers gikk vi stort sett i ett hele dagen. Vi var vel oppe der ved halv tolv tiden på parkeringen og kunne nyte sola det meste av dagen. Litt skygge siste kneika mot toppen og litt i bunnen da vi var på vei tilbake mot parkeringen. Jeg glemte kuldekremen som jeg hadde fått i julegave, men det byr seg vel kanskje flere muligheter i vinter.

Der det hadde føyka i løypa butta det litt og der det var isete så var det ikke enkelt å bremse. Jeg og Bella prøvde oss på en liten offpist  for det var ganske slitsomt å ploge så lenge. Men det var ikke så lett å se føykefonder så jeg endte opp på spretthopp og endevendte. Glad både skitupper og staver holdt. Ja stavene var jeg rimelig sikker på da, for jeg har metall staver. Har prøvd nok av andre staver for å si det sånn, de holder sjelden mer enn en skitur eller to.  Jeg veit det er meninga å holde seg på beina, men i dag tror jeg jammen jeg testet bakken hele fem ganger. Jeg har lært å ha på meg bobledress for å ha litt polstring i sånne offentlige løyper. De er som regel stein harde.

Det var en nydelig tur, tror ikke jeg har vært i fjellet på vinteren på mange år, men gårsdagens tur fristet virkelig til gjentagelse. Marius ymtet frampå om vi kunne ta runden en annen gang i vinter også. Klart det, det er jo bare å pakke skiene i bilen når han og Merethe kommer på besøk det. Så kan vi da alltids finne på noe mens Merethe er hundepasser hjemme her.

Når vi var på tilbakeløypa etter å ha kommet ned fra fjellet, så var det forholdsvis flatt de siste 5 kilometerne. Klokka nærmet seg halv tre og sola var på vei ned bak fjellet. Man merker det på kveldssola, da blir det gulere lys. Og slik stemning må dokumenteres.

Pulsen viser klar tale på at formen ikke er som den pleier, det har vært alt for mye kos de siste månedene, så nå må jeg kose meg siste uka, før det blir andre boller i januar.

Ha en flott romjul fortsatt.