Teinvassåsen

 

Når jeg våkna neste morgen så hadde jammen Bella listet seg opp i senga og lå dørgende rolig for ikke å vekke meg. Godt hun hadde liggi foran vedovnen på kvelden og tørket opp. Kvelden før hadde jeg ved en tilfeldighet funnet ut at jeg kanskje kjente de som holdt til på nabohytta. Wenche Lill visste at noe skyldfolk hadde solgt Orrebu for noen år siden. Orrebu??? sa jeg. Jeg kjenner ei som har kjøpt Orrebu på Teinvassåsen! 

Så med signal på mobilen som virket bare akkurat der, og ikke her, så måtte jeg inn på bloggen til Inger Synøve for å finne bilde av hytta de hadde. Jeg tenkte at Teinvassåsen var stor med mange hytter, så hva var odsen for at det var nabohytta liksom? Så en liten meldingsutveksling på kvelden bekreftet til og med at Inger Synøve var på hytta. Da ble det avtalt et lite treff etter frokost. Hr Yr hadde varslet utrykt for regn, så vi hadde stappet våte turbukser og svette gensere i en bærepose i påvente av vaskemaskin. Hadde vi visst at det skulle bli slikt vær så kunne vi satset på en tur til. Men en slabberas i skaukanten er heller ikke noe dårlig alternativ.

Tølle og Tassen gjorde liten notis av at Bella var så mye større enn dem. Tølle var den som var litt skeptisk, men ble veldig varm i trøya etter hvert.

Bella setter alltid pris på firbeint selskap, særlig om de har med seg en tobeint som er villig til å klø litt.

Tassen var ikke særlig interessert i å dele Inger Synøve med noen andre firbeinte.

Mens Tølle kom for å sitte på fanget og kosing var helt innafor når han skjønte at her skulle vi bli sittende ei stønn.

Bella og Tølle ble gode venner og var veldig enige i hva som det lønte seg å sjekke ut.

Da klarte ikke Tassen å vente lenger heller, han måtte finne ut hvem denne store pelsdotten var.

Både Tassen og de to andre glir rett inn i naturen som har høstfarger på seg.

Med ett var leiken igang, da hadde ikke størrelsen det spøtt å si.

Bella gjør seg så liten hun kan...

Virket som de satte stor pris på hverandre begge to

Synd at Virre var med Bjørn Øyvind på jakt, ellers hadde nok han hatt det kjempegøy også. For når man leiker må man passe på å få litt kos også. Wenche Lill sier aldri nei til å kose.

Når man har impulsivt bloggtreff på hytta blir det lite glitter og glamor, men hyttesveis og praktiske klær.

Det er ikke så enkelt å få fem stykker til å se i kamera, men det var ikke fotografen det sto på! Wenche Lill knipset løs som hun aldri hadde gjort annet.

Til slutt nærmet det seg så si perfekt.

Før Bella brått ble lei og la seg like godt ned i lyngen.

Tølle ble brått haleløs, ikke så enkelt når de hadde startet med leiken igjen. Da må man knipse når de står rolig.

Tassen og Bella

Tølle ville ha oppmerksomhet, hun trengte jo ikke å ta bilde av de andre når han var her i nærheten.

Tølle sjarmtroll

Bella og Tassen holdt på med sitt dem.

Det er godt å ha hunder som går sammen med andre uten noe trøbbel.

Etter hvert begynte de å bli litt slitne, det leiter på å forholde seg til mange fremmede en times tid.

Utrolig hvordan det kjennes ut som om vi har kjent hverandre i årevis og skravla gikk fra første stund. Vi har jo aldri snakka sammen tidligere, kun kommentert på bloggene til hverandre og sendt noen meldinger om turtips og gode råd om hva man ikke bør gjøre. 

Juhuuu, kom igjen da!

Brått kom trøtten snikende

Da benyttet Tølle sjansen til å sjekke skikkelig ut om denne pelsdotten faktisk var en hund eller ei...

Gavmild på avskjedskyss

Tilbake på hytta var det på tide å pakke sammen og bære ting til bilen. Vi skulle jo tross alt opp til Veneli igjen og hente min bil, før Wenche Lill måtte hjem og ordne ting til konfirmasjon dagen etter. Tusen takk for en veldig trivelig tur. Utrolig mye en rekker iløpet av et døgn om man er litt effektiv.

Tusen takk for en flott hytte tur og et skikkelig hyggelig første gangs møte.