Selskap på tur

 

Ja det er bare å smøre seg med tålmodighet når det gjelder å starte opp ute i hagen. Det positive er at det er en stund til jeg må klippe plenen. De fleste tror det blir sein vår i år. Jeg tror våren kommer med påsken, gjør den ikke alltid det da? Men tidsfordriv til snøen forsvinner, det er ikke det største problemet. Problemet er heller å få tid til alt som man har lyst til å gjøre.

Det verste er, ja om man kan kalle det det, at kalenderen begynner å fylle seg opp framover. Jeg gleder meg til aktive dager og mye å se fram til. Jeg kunne laget ei lang liste over alt jeg skal, men for deg er det mer spennende å få se det her etter hvert som jeg har gjennomført ting.

En ettermiddag ble det ikke tur langs veien, men vi tråkket litt rundt i sporene etter lastbæreren. Mye for at Oliver hadde store planer om å være med på turen vår. Annet argument var at jeg ikke hadde særlig lyst til å gå langs veien. Noen flere dyrespor har vi ikke sett etter elg og rådyr, så da kan nå hundene tusle rundt uten bånd. 

De er ganske samkjørte på det som skal sjekkes ut.

Det eneste som minner om våren er istappene bak huset. Snøen på taket har smeltet og dryppet fra takrenna og ned i blomsterkjerret på hjørne av huset.

Når det nærmer seg solnedgang så blir skyggene lange og gløden i bildene blir gyllen.

Det er dårlig bæring i snøen. Det merket vi når vi var på skitur også. Det var ikke godt å gå utenfor der det var kjørt spor. 

Hailey og Bella fant raskt ut at det lønte seg å holde seg i hjulsporene om de skulle gå noen steder.

Oliver hadde det betraktelig bedre når han skulle farte etter oss oppover jordet. Han gikk nesten helt oppå snøen, men det var tungt nok for han også i lengden.

Oliver holder seg klokelig litt på avstand, for Bella er ikke helt sikker annet enn at hun gjerne vil få dem til å løpe. Men om de ikke løper så kommer hun med labben og moser dem litt. 

Vi rakk skaukanten før sola forsvant bak åsen. Det gikk forholdsvis greit å komme seg fram der det var hogget, for kvisten lå som et teppe man kunne ta seg fram på. 

De er fine disse jentene mine synes jeg. Gleder meg til overnattingstur med dem når temperaturen stiger litt. Om jeg bare får gjennomført halvparten av det jeg har lyst til i år så blir jeg glad.

Bella begynner å bli grå i barten allerede, hun er jo ikke så gammel ennå. Brått fire år i mai... så egentlig går tiden fryktelig fort.

Oliver er fremdeles i nærheten og det virker som han storkoser seg i sola han også. Kan nok virke som han er litt mer avhengig av hundene enn det han vil innrømme.

Jeg hadde håpet at Oliver hadde klatret litt mer i buskene enn han gjorde. Tidligere så har han vært opp og ned i de fleste trærne vi går forbi. Så lenge han klarer å holde følge når vi går.

Vi fortsatte oppover scooterløypa som var laget når de leitet etter feilen på strømnettet når den var borte tidligere i vinter.

Når Oliver begynner å bli litt sliten, da kommer han for å få kos. Aller helst vil han bli bært litt. Sitte på armen og kose har han tid til da.

Heleneharefrøken hadde satt merker etter seg. Det er mye hare i det området og på sommeren er det ofte å se hareunger der om man går tur.

Ikke lange veien unna, så hadde mikkel rev tatt seg en runde. Det er forholdsvis mange revespor på jordet. Håper ikke den er ute etter kattene mine.

Når vi nærmer oss den andre jordekanten så hadde pappa vært en tur med traktoren, så da var det enkelt å komme fram der også.

I går kom den første tømmerbilen for å kjøre tømmeret til saga.

Oppover bakken ble det lang lang rekke, for Oliver veit hvor langt det er til nærmeste buske.

Koselig at du hang med på turen vår... følg med for neste utskeielse.