Dyrskard til Turufjell del 2

Den stien vi egentlig skulle gått var lett å følge oppover i lia. Til tider ganske bratt. 

Denne stien hadde til og med hjelpemidler for å komme opp der det var bratt. Noen hadde satt opp en stige så en kunne klatre opp. Det hadde ikke vært noe problem å komme opp uten heller. Men er en litt gammel og stiv så er det jo kjekt å klatre i stige istedenfor krafse seg opp blant lyng og store steiner.

Hundene stilte i kø for å klatre opp stigen.

Bella syntes det hele tok litt lang tid før vi kom fram, så hun prøvde å hoppe opp isteden.

En liten dytt i rumpa så var de oppe, jeg lempet gutta opp på kanten så var det bare igjen meg og Inger Synøve.

Findus og Tassen lurer på hva som tar sånn tid før vi er i siget igjen.

Et blikk over skuldra og vi så tåkehavet fortsatt lå over Gulsvik og Skardsdalen. På kollen på andre siden hadde vi sittet i sola og spist for en times tid tidligere. Nå lå den i skyggen og vi skjønte hvorfor det var snø og is der og ikke her vi var nå.

Hvem skulle trodd at denne bursdagsgutten ble 10 år på søndag? Gratrulerer med dagen Tassen!

Vi gikk i retning Kristnatten for å vite hvor stien gikk hen til neste gang vi skulle opp dit. Det blir nok neppe i år, for natta etter at vi hadde vært der så hadde det kommet snø. Nå er Norefjell helt hvitt igjen også. Men for noen fjellturer jeg har hatt i år, virkelig mange opplevelser.

Jeg tror neppe dette blir årets siste bad heller.

Det tror nok ikke Hailey heller.

Sørbølfjellet badet i sol hele dagen og snøen smeltet litt  så det ut til. Bekken var virkelig stor etter all nedbøren i det siste.

Hundene var ikke særlig interessert i utsikten, de ville videre oppover fjellet. Så da var det bare å følge etter da. 

Det er noe eget med fjellet, nydelig i solskinn og et snev av snø på toppene.

Jeg kunne sikkert tatt hundrevis av bilder bare der, men det holdt med en håndfull eller to før vi gikk videre.

Jeg skal tilbake dit en gang neste år. Tror lista for nesteårs fjellturer er lengre enn det lista var for 2022.

Jeg er så glad for alle dere som følger med på turene mine. Alle dere som nyter bildene like mye som meg. Jeg er takknemlig for alle som legger igjen en kommentar og forteller hvor mye dere setter pris på jobben jeg legger ned i innleggene så dere kan nyte turen nesten like mye som jeg når jeg gikk der.

Når snøen legger seg i fjellet, blir det raskt mer og mer og turer på beina ikke går lenger. Etterhvert som snøen legger seg stadig lenger ned i dalsidene, må nok fantasien tas fram for å få til noen interessante turer å vise dere. Men dere får jo trøste dere med tidligere turer for å nyte dem igjen. Om du velger nettversjon på linken i bunnen av innlegget eller om du ser bloggen på pc, så har du en stikkordliste på høyre side over steder jeg har vært på tur. Der er det nok lesestoff for resten av dagen og kanskje i morgen også.

Det er litt gøy å se tilbake på gamle innlegg. Jeg må jo si jeg har blitt adskillig bedre til både å ta bilder og skrive innlegg enn det jeg var tidligere. Minnes gamle hunder og turer en ikke husker før en ser innlegget og minnene strømmer på. Tusen takk alle sammen.

Litt imponert over hva vi får til med disse firbeinte, men å få alle til å titte samme veien er ikke den enkleste oppgaven å få til.

Det gikk forholdsvis greit til Bella og Findus begynte med denne klininga si.

Vi gikk så langt at vi så tåkehavet som lå over Flå og resten av Hallingdalen. På toppen så vi noen glimt av ei jaktbikkje med dekken. Etter en stund dukket jegeren opp også. Vi svingte tilbake mot bilen og jegeren gikk nok tilbake til hyttefeltet på Flåsiden.

Findus var jo hakk i hæl på Bella mye av turen og når små gutter finner ut at korteste veien til Bella går gjennom sølepytt med is på... ja da blir lundehunden brått glad i vann.

Nåja glad var vel kanskje å ta i...

Men over kom han uten en lyd. Ikke den raskeste lundehunden, men definitivt den som var mest målbevisst.

 Ei som godt kunne tenke seg et bad så det ut til.

Men det ble ingen svømmetur.

Idyll

Om de nyter utsikten eller om de ser etter nye mål...

Eller om de faktisk ser tilbake der vi var tidligere i dag er ikke godt å si.

Det er ikke bare jeg som koser meg på fjelltur.

Vi satte oss ned i lyngen for å nyte en kakaokopp i dagens siste solstråler. 

Det nærmet seg kveld igjen. Tiden går alt for raskt når man er på tur.

Glad jeg har hunder som benytter anledningen til å slappe av når jeg setter meg ned for en siste hvil før bilen. Denne dagen hadde vi tatt med hodelykt i sekken, men den trengte vi ikke å ta fram.

Sola forsvant rimelig raskt bak fjellet, vi pakket sammen og gjorde oss klar for den bratte stien ned igjen til der vi hadde parkert.

Tusen takk for mange flotte fjellturer i høst Inger Synøve. Det blir kanskje en tur eller to til, ellers får vi lade opp til et nytt turår om noen måneder.