Om det ikke passer særlig...

 

I helga passet det dårlig med noe ekstra, men når noen trenger hjelp så prøver man å stille opp. Om man er flere å dele det på, så er det bare en liten innsats på hver, ja så blir helga mye enklere for andre. 

Gutta tok helt av når de så at det var jeg som låste meg inn døra. Jeg tenkte at det passet bra med en tur så lenge der var lyst. Greit for dem å få gått litt sånn at de kommer seg på do.

Gutta spiste snø og gjorde fra seg en etter en nedover veien mot kirka.

Vi svingte inn på jordet og tok en runde der. Var litt småglatt i hjulsporene med joggesko. Jeg hadde nemlig glemt å ta med meg utesko for tur på jobb på morgenen. 

Jeg tenkte jeg skulle hatt de løse nede på jordet, men det var noe i skaukanten som de fulgte så veldig med på. Jeg veit det er noe rådyr der, så da ble det bånd hele runden. 

Etter en drøy halvtime satte vi kursen hjemover igjen. Gutta fikk fylt opp vannskåla si og etter litt kos dro jeg hjem for å lage middag. Merethe og Marius skulle jo komme. På kvelden prøvde jeg meg på slik hagelufting. Det skjønte ikke Foss vitsen med, så han sto igjen på verandaen. Jeg sa jeg ikke hadde tenkt meg på tur da også, så fikk lurt han bak huset etterhvert, da ble det litt tissing på han også.